Værnesstolen
Værnesstolen er en lukket kirkestol i tre, som ble satt opp i Værnes kirke i 1685 av den daværende eieren av Værnes gård, generalløytnant Georg Christian von Schultz. Etter et opphold i Sverige fra 1868 har stolen siden 1963 igjen stått i Værnes kirke. Slike lukkede kirkestoler/herskapsstoler var vanlige i norske kirker på 1600–1800-tallet.[1]
Stolen er trolig utført av treskjæreren Marcus Nielsen Gram i datidens barokke stil.[2] Den har blitt beskrevet som «en herskapsstol som i prakt kunne måle seg med kongens egen stol i norske kirker».[3]
Beskrivelse rediger
Kirkestolen er i to etasjer, slik at den nederste etasjen er et trestativ, og sitteplassene er i andre etasje. Gulvet i sitteetasjen er bare noen få centimeter lavere enn gulvet i prekestolen.[4] Stolen var opprinnelig plassert foran nordportalen i kirka,[5] slik at denne døra kom til å fungere som en privat inngang for Schultzfamilien uten at de behøvde å «menge seg med folket».[6] Da Værnesstolen igjen ble satt opp i kirka i 1963, ble den plassert til høyre for døra, nærmere koret.
De ni bildene på de nederste panelene i stolen er malt etter kobberstikk i Matthäus Merians bildebibel fra 1630. De viser ni scener fra Jesu liv: fødselen, dåpen, nattverden, Getsemane («anfægtelse»), møtet med Pilatus («domfellelse»), piskingen («huudstrygelse»), korsfestelsen, begravelsen og oppstandelsen.[5] Bildene er innrammet av bruskornamentikk drapert som scenetepper.[7]
Den øverste raden av paneler er dekorert med utskåret treverk i bruskornamentikk/bruskbarokk,[8] slik at det er mulig å se ut mellom ornamentene mens man samtidig er delvis skjermet for innsyn.[5] I dag er det et åpent felt midt i dette gitterverket, men opprinnelig var alle feltene lukket med utskåret treverk. Noen av feltene kunne skyves til side.[9]
Øverst på kirkestolen, på gesimsen, er det utskårne hoder, og våpenskjoldene til Georg von Schultz og hans kone Anna Sofia von Hoven.[5][10] Rundt gesimsen står en tekst som går rundt hele kirkestolen: «Hans Kongl. Majestet til Dannemark og Norge Velbetroede og Obriste Velbaarne Georg Christian von Schultz og Velb. Frue til Vestnæs og Værnes Anna Sophia von Hoven samt deris begges Arvinger og Descendenters Kirkestol.»[9]
Historie rediger
Det fantes flere lukkede kirkestoler i Værnes kirke på 1700-tallet, men Schultz-stolen er den eneste som er bevart. Kirkas eier i 1700, kanselliråd Erick Must, hadde en stol på sydveggen. Kjøpmannen Henrick Meincke og gården Ree hadde også kirkestoler.[5] Etableringen av lukkede rom for overklassen i kirkerommet var med på å understreke standsforskjellene i samfunnet på en måte som var legitimert gjennom Martin Luthers lære: «derfor kan og skal vi ikke alle sitte øverst eller nederst samtidig. Det må være den forskjell som Gud har ordnet,» sa Luther i en preken i 1544.[5]
Stol-byggeren Georg von Schultz sørget også for å få bygd et hvelvet gravkammer til seg selv og sin familie under sakristiet i kirka.[6]
Værnesstolen ble i 1868 gitt til den daværende norsk-svenske kongen Karl IV som gave fra menigheten og kommunen. Han hadde sett kirka under besøk i Stjørdal i 1856 og 1860. Da kommunen i 1866 overtok eierskapet til kirka, begynte de et arbeid med å rydde opp i og fjerne kirkestolene.[9] Dette krevde imidlertid godkjenning fra stiftsdireksjonen og må ha kommet kongen for øre.[9] I 1868 kom det brev fra kongen med ønske om å få overta kirkestolen, noe som kommunestyret enstemmig ga tillatelse til.[11] Stolen ble sendt til Stockholm, hvor kong Karl tenkte å bruke den som kongelosje i teatersalongen på Ulriksdal slott. Som gjenytelse for stolen, ga kongen en bokgave på 170 bind til Stjørdal. Deler av denne gaven befinner seg i dag på Stjørdal museum Værnes.[12] Etter kong Karls død i 1872 ble restaureringen av Ulriksdal stoppet,[9] og i 1908 ga kong Gustav V kirkestolen videre til Nordiska museet hvor den ble oppbevart på lager.
I 1890-årene ba Otto Blehr, daværende statsminister i Stockholm, om å få stolen tilbake til Stjørdal. Dette strandet imidlertid på at Stjørdal kommune ikke så seg i stand til å bekoste frakten. I 1958 ble spørsmålet om retur tatt opp på ny, gjennom diplomatiske kanaler og med stortingsrepresentant Jon Leirfall involvert.[13] Ved gjenåpningen av Værnes-kirka 8. september 1963 var stolen på plass. Treskjæreren Zacharias Nyheim Hansen fra Lånke restaurerte og erstattet det som manglet ved tilbakeføringen: pinjekongler, rankepyramider og tre av hodene på toppgesimsen.[9]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Gunnarsjaa, Arne (1999). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 624. ISBN 8279350071.
- ^ (no) «Værnes kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Wilhelm Swensen (1963). «Kongestolene i våre kirker». Årbok for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. s. 100.
- ^ Stuedal, Helle Vangen (2019). Værnes kirke. Utgitt av Stjørdal historielag. 28 sider. ISBN 978-82-995244-5-2.
- ^ a b c d e f Kristin Bliksrud Aavitsland. «Værnes kirke : det lutherske kirkerommet som samfunnsspeil, 1537-1740». I: Værnes kirke, en kulturskatt i stein og tre. Redigert av Morten Stige og Kjell Erik Pettersson. Utgitt av Stjørdal historielag, 2016. Side 268-299. ISBN 978-82-995244-3-8
- ^ a b Øystein Ekroll (2002). «Steinkyrkjene i Stjørdalafylket». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2002. s. 83-107.
- ^ Gunnar Danbolt (1997). Nidarosdomen. Andresen & Butenschøn. s. 256. ISBN 8276940293.
- ^ Ellen Marie Magerøy (1983). Norsk treskurd. Samlaget. s. 174. ISBN 8252123414.
- ^ a b c d e f Værnes kirke 900 år. Stjørdal: Menighetsrådet. 1985. s. 95–100. ISBN 8273580024.
- ^ Harald Nissen (2012). «Nord-Trøndelags heraldikk». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2012. s. 87-110.
- ^ Hans Olav Løkken «1671 – Byggherren på Værnes»; Stjørdalens krønike. 1. Eget forlag, 2002. ISBN 978-82-93149-00-2
- ^ Leter etter svenskekongens bøker Arkivert 6. februar 2021 hos Wayback Machine.; Stjørdals-nytt, 17.1.2021
- ^ «Kunst tilbake til Norge». Nordisk Tidende 22. jan 1959. USA. 1959. s. 3.
Eksterne lenker rediger
- (en) Værnesstolen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
