Tristram Shandy
Tristram Shandy (fullstendig engelsk tittel: The Life and Opinions of Tristram Shandy, Gentleman) er en roman av den irskfødte, britiske presten Laurence Sterne (1713–1768) utgitt første gang 1759 til 1767. Boka, som er en fiktiv selvbiografi med lite konkret handling, men desto flere utradisjonelle grep, pussige påfunn og digresjoner, morsomme anekdoter og personbeskrivelser, regnes som en klassiker i verdenslitteraturen med stor innflytelse, både på modernismen på 1900-tallet og den senere postmodernismen og metaromanen.
| Tristram Shandy | |||
|---|---|---|---|
| orig. The life and opinions of Tristram Shandy | |||
| Forfatter(e) | Laurence Sterne | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Sjanger | Satirisk fiksjon, pikaresk roman, metafiksjon | ||
| Utgitt | 1759 | ||
| Forlag | James Dodsley | ||
| OCLC | 176881955 | ||
Tilblivelse og mottakelse rediger
Romanen ble utgitt heftevis 1759–1767. Det er delte meninger om hvorvidt fortellingen er avsluttet, eller om den ble avbrutt av forfatterens død. Sterne hadde store vanskeligheter med å få utgitt første hefte, og samtidens kritikere var skeptiske. Serien ble imidlertid en stor salgssuksess, og den middelaldrende forfatteren en berømthet over store deler av Europa. Etter Sternes død erklærte den mektige kritikeren dr. Samuel Johnson verket som en døgnflue som ikke hadde overlevd historiens dom. Nesten 250 år senere regnes imidlertid romanen som en klassiker. På 1800-tallet ble fortellingen lest allegorisk, med personene som personifiseringer av menneskelige egenskaper o.l. Modernister så fortellingen som et komplisert, strukturelt eksperiment. Idag vektlegges verkets intertekstualitet og funksjon som metalitteratur – og dets ironi og grenseløse lekenhet.
Handling rediger
Tristram Shandy er en håpefull selvbiograf som aldri kommer til poenget. For å forklare bakgrunnen for sitt liv og sine tanker, begynner han med familiebakgrunnen. Samleiet der Tristram ble unnfanget, ble forstyrret da moren husket at faren hadde glemt å trekke stueklokken. Denne opplysningen gjør det nødvendig å forklare alle farens prinsipper og teorier: Walter Shandy var en ivrig og selvbevisst amatørfilosof, hvis påtenkte hovedverk var en bok om barneoppdragelse – arbeidet ble så omfattende at han ikke hadde tid til å oppdra sønnen.
Foruten foreldrene møter vi onkelen Toby, en pensjonert offiser med en pinlig krigsskade og beleiringstaktikk og festningsarkitektur som påtrengende hobby; onkelens tjener, «korporal Trim»; gårdsgutten Obadijah, landsbypresten Yorick (forfatterens ironiske selvportrett; også forteller og hovedperson i A Sentimental Journey Through France and Italy, by Mr. Yorick, 1768), foruten naboer og besøkende.
Fortelleren sporer av i en uendelig rekke av digresjoner (som ofte kan strekke seg over et helt hefte eller mer), med bisarre emner som nesens betydning for personligheten (med åpenbare assosiasjoner mellom nese og penis), døping av ufødte barn ved hjelp av pipette, og datidens legevitenskaps mange latterligheter. Den protestantiske presten Sterne raljerer over katolisismen, men ironiserer også over sine egne prekener (som i den virkelige verden ble utgitt nettopp under psevdonymet Yorick). I den grad Tristram selv nevnes underveis, er det som eksempel på at farens forhåpninger uavlatelig slår feil; ofte takket være uhell og misforståelser som skyldes farens egne teorier. Fortelleren gir seg også inn på diskusjoner med tenkte lesere og kritikere, og kommenterer kvinners og menns ulike lesemåter. Underveis stiger hans frustrasjon over den stadig økende avstanden mellom fortelling og liv: Det tar lengre tid å skrive om livet, enn å leve det.
Filmatisering rediger
Den britiske filmkomedien A Cock and Bull Story fra 2005 handler om en filmatisering av Tristram Shandy og er som romanen en rotete, pratsom metafortelling der boka og filmen, skuespilleren og rollefiguren blandes i uforutsigelige vendinger. Regien er ved Michael Winterbottom og komikeren Steve Coogan spiller hovedrollen.
På norsk rediger
Romanen utkom på norsk med tittelen Herr Tristram Shandys liv og meninger i to bind på Bokvennen forlag 1995–1996. Boka ble oversatt Bjørn Herrman. Den ble gjenutgitt i 2003 som bok nr. 8 i De norske Bokklubbenes serie Verdensbiblioteket.