Wikipedia

Torvikbukt

tettsted i Gjemnes kommune på Nordmøre
«Torvik» har flere betydninger.

Torvikbukt er en bygd og et tettsted i Gjemnes kommune på Nordmøre. Bygda teller ca. 500 innbyggere og ligger ved Bergsøyfjorden, under det 994 meter høye Reinsfjellet. I selve tettstedet bor 265[1] innbyggere per 1. januar 2023.

Torvikbukt
Torvikbukt i september 2020
LandNorges flagg Norge
FylkeMøre og Romsdal
KommuneGjemnes
Postnummer6639 Torvikbukt
Areal0,38 km²
Befolkning265[a] (2023)
Bef.tetthet697,4 innb./km²
Høyde o.h.20 meter
Kart
Torvikbukt
62°56′37″N 7°51′26″Ø
Torvikbukt på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Som nabobygder til Torvikbukt ligger Batnfjordsøra og Øre i vest, Osmarka i sør og Flemma og Angvik i sørøst. Over fjorden i nord, ligger Gjemnes og Bergsøya.

Historie rediger

Etymologi rediger

Navnet Torvikbukt kommer av gårdsnavet Torvik (gnr. 4), som er en av flere matrikkelgårder som omkranser den samme bukta. Andre matrikkelgårder i bygda er Ranem (gnr. 1), Slettnes (gnr. 2), Orset (gnr. 3), Torviknes (gnr. 5), Dalen (gnr. 6), Sørdal (gnr. 7) og Holten (gnr. 17). Eldre skriveformer av Torvik er af thorwikom (1430), Torwick (1530), Toruigenn (1590), Thøruig, Thaaruig (1643), Torwigen (1667) og Torvig (1723). Førsteleddet kan komme av planten tare.[2]

Varianten 'Torvikbukt' er en nyere konstruksjon som ble bestemt politisk av Øre herredstyre i 1912[3], for å unngå forveksling med 'Torvik' som fantes flere steder i landet, for eksempel i Surnadal, Rauma og Herøy. Postvesenet brukte formen 'Torvikbugt' fra 1. juli 1912 til 1. oktober 1921[4][5]. Lokalt bruker mange fortsatt 'Torvika' i dagligtalen.

Fra jordbruk til utdanning, industri og frivillighet rediger

Gården Torvik er skriftlig belagt første gang Aslak Bolts jordebok i 1433[6]. Det er gjort arkeologiske funn som tyder på at gården kan ha blitt rydda allerede i eldre jernalder.[2][7] Torvik med omliggende gårder (senere navngitt Torvikbukt) var først og fremst ei jordbruksbygd. Men bygda fikk flere bein å stå på da Nordmøre ungdomsskole etablerte seg her i 1917.[8] Den første fastskolen for barn i bygda ble oppført rundt 1885. Torvik skole, som er forløperen til dagens Torvikbukt skule, ble bygget i 1923. Et lokalt kraftselskap sørget for elektrisitet til bygda fra 1926[9]. I 1938 ble det bygd ferjekai, og fra da og fram til 1976 var det offentlig ferjerute mellom Torvikbukt og Kristiansund.[2]

Torvikbukt idrettslag ble stiftet i 1931. I tillegg til et aktivt idrettsliv, har også misjonsbevegelsen gitt et viktig bidrag til samfunnsliv og frivillig sektor i bygda.[2]

Krigsårene 1940–1945 rediger

Under invasjonen av Norge i 1940, lå jageren "Sleipner" og torpedobåten «Sild» til kai i Torvikbukt 10. april for å forberede minerydding i Hustadvika.

I krigsårene måtte elevene ved Nordmøre ungdomsskole dele plassen med mange eldre, fordi Kristiansund aldersheim ble ødelagt under bombingen av Kristiansund. De sendte flere av sine beboere til Torvikbukt. Familien Gjøen, som har navn fra Jøa på Smøla, kom også fra Kristiansund til Torvikbukt i 1940. Bombingen hadde ødelagt fiskeforretning deres i byen. Sofus Gjøen startet opp på nytt med en fiskematforretning i Torvikbukt. Denne fikk navnet Gjøen & Co[10]. Tran var naturlig nok et av produktene, og i 1949 begynte de for første gang å tilsette fargestoff og den første malingen fra fabrikken ble produsert. På 50 og 60-tallet var landbruksmaling og nærområdet satsingsområdet, med en fjerdedel av omsetningen i Kristiansund.[2]

Administrativ tilhørighet rediger

Torvikbukt hører i dag til Gjemnes kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Historisk har dette området tilhørt Nordmørafylke, Edøysysselet (Barknarfjarðar skipreide), Nordmøres len, Nordmøre fogderi (Gimnæs tinglag) og fra 1671 Romsdal og Nordmøre amt. Mellom freden i Roskilde i 1658 og freden i København lå Torvikbukt sammen med resten av amtet under den svenske tronen. I 1689 ble Sunnmøre fogderi lagt til det dansk-norske amtet som da fikk navnet Romsdals amt. Dette var forløperen til dagens Møre og Romsdal fylke som ble opprettet i 1919. Torvikbukt tilhørte fra 1837 Øre formannskapsdistrikt (senere Øre kommune) og fra 1965 Gjemnes kommune.

 
Mot sør ligger Reinsfjellet

Naturgeografi rediger

Torvikbukt ligger ved Bergsøyfjorden, som er en delfjord mellom Batnfjorden og Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden. Berggrunnen består av i hovedsak av gneis, paragneis/amfibolitt, med innslag av gabbro og lyserød, granittisk gneis rundt Reinsfjellet. 14. april 1939 gikk et større fjellskred ved Kalvskinnberga[11] i Torvikdalen.

Løsmassedekket består av eldre breelvavsetninger og nyere elveavsetninger, med innslag av både torv, myr, morene og marine strandavsetninger. Marin grense etter siste istid ligger på om lag 95-100 moh. Det som finnes av dyrka mark ligger i all hovedsak under denne høyden.

Næringsliv rediger

Etter flere generasjoner med små kvernbruk i bekker og Torvikelva, ble Torvik mølle etablert i 1935. Ved hjelp av elektrisk kraft hadde mølla fra starten en kapasitet på 2 tonn i døgnet.[12] Etter en brann i 1947, ble mølla nyoppført i betong og modernisert i 1949.[13] Mølla var i drift til 1967 da kornproduksjonen i området tok slutt. Anlegget ble deretter brukt til driftsmiddellager for landbruket.[2]

Siden 1940 har bygdas største bedrift vært Gjøco AS. Firmaet har etter hvert fått flere filialer, og virksomheten i Torvikbukt er etablert som «Gjøco AS Avd Torvikbukt». Malingsfabrikken produserer og markedsfører beis, maling, lakk og epoxy.[14]

Jordbruk er en viktig næring i bygda, flere gårder driver produksjon av matvarer. Dette har satt sitt preg på bygdas miljø og omgivelser med store åpne områder med dyrket mark. Fra 1990-tallet har flere gårder blitt nedlagt og stoppet sin produksjon. I Torvikbukt, som generelt på vestkysten av Norge, er det alpint landskap som kan gjøre jordbruk tungt å drive. Det gjør også næringen ulønnsom for mange.

Utdanning rediger

 
Nordvestlandet folkehøgskole, Høgtun

Barneskole rediger

Torvik skole var en barneskole med ca. 40 elever i skoleåret 2008/2009, som var det siste året det var skole der.[15] Skolen dekket første til syvende klasse. Den administrative ledelsen i Gjemnes kommune hadde flere ganger foreslått nedleggelse, på grunn av dårlig kommuneøkonomi og behov for å kutte i skolebudsjettet, men kommunestyret stemte nei ved flere anledninger. En av årsakene til at nedleggelsen ble utsatt, var sannsynligheten for at andelslaget Torvikbukt skule ville få godkjennelse for å starte privat grunnskole. Dette var kommunen pliktig til å delfinansiere, dersom det ble en realitet. I juni 2009 vedtok kommunestyret å nedlegge Torvik skole.[15]

Allerede høsten 2009 ble Torvikbukt skule opprettet som en privat barneskole med kristen formålsparagraf.[16][17] Skolen driftes som et samvirkeforetak (SA).[18] Torvikbukt skule leier den gamle skolebygningen til Torvik skole av Gjemnes kommune.

Folkehøgskole rediger

Nordvestlandet folkehøgskole på Høgtun er dagens navn på Nordmøre ungdomsskole. Dette en kristen folkehøgskole som årlig har ca. 105 elever. Skolen har internat, og alle elevene bor på skolen. De blir derfor en stor og viktig del av befolkningen i bygda. Elevene går vanligvis bare ett år på skolen. Skolen har idrettsanlegg og forsamlingslokaler som de gjør disponibel for befolkningen store deler av året. Spesielt er skolens sandvolleyballbane populær om sommeren.

Samferdsel rediger

Postruta mellom Trondheim og Bergen som ble etablert i 1785, gikk over Osmarka. Fra 1796 ble Kristiansund koblet til denne ruta ved at posten ble fraktet ridende ned Torvikdalen og til sjøs fra Torvik til Kristiansund[19]. I 1890-årene gikk torvikingene sammen med folk fra Osmarka om å bygge dampskipskai i Torvikbukt. Kaiseskpapet Thorviks kai ble etablert. Det fikk leieinntekter fra Christiansunds Dampskibsselskab og provisjon basert på varene som ble losset og lesset på kaia.[2]

Torvik Auto A/S ble etablert i 1929 for å trafikkere mellom Molde og Torvikbukt. Møre Fylkes Ruteselskap oppretta bilferjerute mellom Kristiansund og Torvikbukt i 1938. Da ble B/F Trygge satt inn på ruta. Da Torvik Auto fusjonerte med Flemma Billag og dannet Nordmøre og Romsdal Billag A/S i Torvikbukt året etter, fikk de konsesjon på bussruta mellom Molde og Kristiansund. Gjennom dette selskapet fungerte Torvikbukt som et bindeledd mellom Nordmøre og Romsdal både i navnet og i virkeligheten. Dette ble forsterket da selskapet ble tildelt ruter både til Sunndalsøra i 1949 og til Åndalsnes i 1954. Selskapet ble avvikla i 1961 til fordel for større aktører i distriktet[20].

Vegen mellom Torvikbukt og Osmarka benevnes i dag fylkesveg 6118[21]. Fylkesveg 666 som går mellom Batnfjordsøra og Eidsvåg[22], tok derimot over som hovedakse til og fra Torvikbukt etter at ferjeruta ble lagt ned.

Torvikbukt har også dagligvarebutikk, småbåthavn og barnehage. Bygda har flere idrettsanlegg med internasjonale mål.

Idrett rediger

Den første gymnastikksalen i bygda kom på plass da Nordmøre ungdomsskole bygde egne bygg på Høgtun i 1918[8]. Torvikbukt idrettslag ble stiftet i 1931,[2] og da ferjeruta mellom Kristiansund og Torvikbukt kom i drift fra 1938, ble bygda brukt som utgangspunkt for skiturer også for folk i byen. I tidlig etterkrigstid ble det etablert både lysløype og hoppbakke i bygda, Øra stadion stod ferdig i 1982 og Gjemneshallen kom i 1986.

Øra stadion er et stadionanlegg for fotball og friidrett. Fotballbanen er 105 x 67 meter og har gressdekke. Friidrettsbanen har en 400 meter lang løpebane med 6 baner og har grusdekke. Øra stadion har holdt både kretsmesterskap i friidrett og norgesmesterskap i triathlon. Banen eies av Torvikbukt Idrettslag.

 
Gjemneshallen og litt av tidligere Torvik skole, senere Torvikbukt skule

Gjemneshallen er bygdas storstue, og er en idrettshall med oppmerkede baner med internasjonale mål for idretter som håndball, volleyball, badminton, basketball og tennis. Innvendig er hallen ca. 45 x 25 meter og har svært god takhøyde. Hallen har også skytebane med elektroniske skyteskiver og miljørom. Hallen har en innendørs klatrevegg som ble innviet i januar 2007. Den har blitt hallens mest populære attraksjon, og klatring har blitt hallens mest benyttede aktivitet. Hallen eies av Gjemnes kommune.

Reinsfjell skytebane er bygdas mest høyteknologiske idrettsanlegg. Skytebanen har elektroniske skyteskiver og TV-skjermer for anvisning på alle skyteskivene. Skytebanen eies av Reinsfjell Skytterlag

Personer fra Torvikbukt rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ a b c d e f g h Leivdal, Nils Tore (1983). Gards- og ættesoge dfor Gjemnes, bind 1. Gjemnes kommune. 
  3. ^ O. M. Svendsen (21. juli 1951). «Om forandring av bygdenavnet Torvik til Torvikbukt». Tidens Krav – via Nasjonalbiblioteket. «I 39 år har (Veivesenet) sabotert vedtaket i Øre herredsstyre om forandring av bygdenavnet (...).» 
  4. ^ Børseth, Dag Erik (1999). Poststeder i Møre og Romsdal. Molde: EKH trykk. s. 486. ISBN 82-7955-009-7. 
  5. ^ «Navneforandringer». Nordmør: 2. 6. oktober 1921. 
  6. ^ Bolt, Aslak (1433). Alaks Bolts jordebok. s. 117. 
  7. ^ «Oldfund på Normør». Trtondhjems Adresseavis. 15. september 1921. 
  8. ^ a b Reten, Tormod (1968). Nordmøre Ungdomsskule 50 år. Tingvoll: Bettens trykkeri. 
  9. ^ Olav Nielsen Grytli (1927). «Nordmøre ungdomsskule dei første 10 år». Nordmøre ungdomsskule Høgtun: 10-aarsskrift 1917–1927: 37 – via Nasjonalbiblioteket. «Etterpå kom det litt om senn, og til slutt låg Høgtun som eit Soria Moria slott i myrke vinterkveldar» 
  10. ^ Det Norske næringsliv. 1 : Fylkesleksikon for Møre og Romsdal. Ed. B. Gjertsen forlag A/S. 1942. s. 755. 
  11. ^ «Stort fjellras i Torvikbukt. Raset gjorde stor skade på skogen.». Tiden Krav: 3. 18. april 1939 – via Nasjonalbiblioteket. 
  12. ^ Sæthreskar, Johs. (1942). Det Norske næringsliv. 1 : Fylkesleksikon for Møre og Romsdal. Bergen. s. 753. 
  13. ^ Skansen, Johannes P. (1958). Bygdemøllene i Norge. Oslo. s. 332. 
  14. ^ «Gjøco AS Avd Torvikbukt - 854814702 - Torvikbukt - Se Regnskap, Roller og mer». www.proff.no. Besøkt 23. januar 2021. 
  15. ^ a b «Tapte skolekampen - skoler legges ned». Romsdals Blad - rbnett.no. 17. juni 2009. Besøkt 23. januar 2021. «Aksjonene førte ikke fram. Politikerne i Gjemnes vedtok i dag å legge ned Gjemnes skole og Torvik skole.» 
  16. ^ «Åpningsfest for Torvikbukt skule». Tidens Krav - www.tk.no (norsk). 19. august 2009. Besøkt 23. januar 2021. 
  17. ^ «Torvikbukt skule». Torvikbukt skule. Besøkt 23. januar 2021. 
  18. ^ «Torvikbukt Skule Sa, , ORGANISASJONSNUMMER 991 978 100». no.kompass.com. Besøkt 23. januar 2021. 
  19. ^ Over til rutebil. Norges rutebileieres forbund avd. Møre og Romsdal. 1966. s. 109. 
  20. ^ Torvik, Arne Inge (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II Samfunn og ferdsel. Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar AS. s. 460. ISBN 82-7955-20-8 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  21. ^ «Fv. 6118 på vegkart.no». Statens vegvesen. Besøkt 24.1.2021. 
  22. ^ «Fv. 666 på vegkart.no». Statens vegvesen. Besøkt 24.1.2021. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Torvikbukt&oldid=24263401»