Klatring

Klatring er en aktivitet som innebærer kroppslig bevegelse i bratt terreng, vanligvis i fjell eller i innendørs klatrehaller.

Forskjellige former for klatring rediger

Det finnes en rekke ulike klatresportsvarianter.

Sortert etter terreng rediger

Fjellklatring er klatring på fjell eller tilsvarende bratt og steinete terreng.
Klippeklatring er klatring i lavere vegger.
Alpinklatring er klatring på fjell som innebærer å bevege seg over stein, is og snø, langs egger, ofte i stor høyde og under vanskelige forhold.
Isklatring er klatring på is-strukturer, som regel frosne fosser.
Buldring er klatring på store steiner, uten tau eller annet sikringsutstyr (fra engelsk boulder, stor stein).
Via ferrata er en klatresti med faste sikringer, wire, trinn, stiger, bøyler etc.
Innendørsklatring er klatring på kunstige klatrevegger.
Treklatring er klatring i trær.
Caving er klatring i grotter eller gruver.

Sortert etter metode rediger

I teknisk klatring benyttes tekniske hjelpemidler for vinne høyde, slik som å dra i utstyr og å stå i stiger festet til sikringsmidler i fjellet. Denne metoden benyttes i vegger der det er for vanskelig å friklatre, enten på grunn av manglende formasjoner i fjellet eller på grunn av vanskelige vær- og føreforhold (is, snø, vått fjell osv.). Denne formen for klatring er vanligst under bestigning av store fjellvegger.
I friklatring bruker klatrerne kun hender, føtter og andre kroppsdeler for å komme videre. Tau og annet utstyr brukes kun for sikring i tilfelle fall.

Sortert etter sikring rediger

I klatring på naturlige sikringer plasserer den som leder sikringsmidlene underveis, i formasjoner og sprekker i fjellet. Sikringene fjernes etter bruk.
Sportsklatring er klatring på ruter som er sikret med bolter som er permanent festet i borede hull i steinen (utendørs) eller skrudd fast i veggen (innendørs).
I topptauing sikres klatreren med et tau som løper gjennom et ankerfeste på toppen av ruta.
Soloering er klatring uten en partner. Det kan gjøres med tau (sikret soloering eller tausoloering) eller uten noen form for tau eller sikring (frisoloering).

Konkurranser rediger

Konkurranser holdes vanligvis innendørs på spesialbygde klatrevegger. Det er to hovedkategorier.

Vanskelighet: deltakere klatrer samme rute etter tur. Vinneren er den som når det høyeste punktet uten å falle. Dersom flere deltakere når toppen eller får samme poengsum kan tid brukes for å kåre vinneren.
Hurtighet: deltakerne klatrer ved siden av hverandre på to identiske ruter. Første klatrer til toppen vinner.

Vanligvis må klatrerne klatre ruten «på blikk». Med dette menes at de ikke får anledning til å se på at de andre deltakerne klatrer ruta, men at de får mulighet til å studere ruta visuelt fra bakkenivå et begrenset antall minutter før konkurransen starter. I motsatt fall kan de som klatrer sist tjene på å se hva de andre deltakerne gjør riktig og feil.

Gradering rediger

Klatrere graderer vanskeligheten til rutene de klatrer. Graderingssystemet som brukes varierer fra land til land (og område) og klatrestilen som benyttes.

Fører rediger

En fører, eller topo, er en verbal og/eller visuell beskrivelse av ulike klatreruter og klatrefelt. De ulike rutene tegnes som regel inn på bilder eller skisser, med fastsatte tegn og symboler som angir klatringens og fjellets karakter. Føreren inneholder opplysninger om grad, antall taulengder og kvaliteten på fjellet.

Noen former for klatring rediger

Eksterne lenker rediger

(en) Climbing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Climbing – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Norges klatreforbund
Grotte og Gruve foreningen Troglodytt
Steepstone Arkivert 15. februar 2008 hos Wayback Machine.
Bratte Sider
Klatring (magasinet)