Thorvald Boeck
Thorvald Olaf Boeck (født 15. august 1835 i Kristiania, død 21. april 1901 samme sted) var en norsk jurist, embedsmann og boksamler, kjent for å ha sin tids største private bibliotek i Norge.[2]
| Thorvald Boeck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. aug. 1835[1] Christiania | ||
| Død | 21. apr. 1901[1] (65 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Far | Christian Boeck | ||
| Søsken | Jonas Axel Boeck | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sin første bok samlet han som 9-åring. Boeck tok examen artium 1854 fra Heltbergs studentfabrikk og cand.jur. 1860 fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Han hadde da samlet 2000 bøker og jobbet et par år som konstituert sorenskriver i Namdal, før han i 1863 flyttet tilbake til fødebyen Christiania og ny jobb som kopist (en underordnet sekretær) i Kirkedepartementet. Han vant i 1864 H.K.H. Kronprinsens gullmedalje på en avhandling om priser på trelast og fisk. Boeck ble i 1874 forfremmet til kongelig fullmektig. Han var formann i Kristiania Arbeidersamfund 1877–79 og møteleder i «Flaggmøtet» den 13. mars 1879, der man vurderte et nytt trefarget flagg som Hagbart Berner hadde foreslått.[3]
Etter å ha giftet seg i 1866 flyttet han inn i en større enebolig i Professor Dahls gate 29,[4] og fikk plass til sin store boksamling.[5] Men, det var lite plass, og ved et tilfelle solgte han 754 bind til nasjonalbiblioteket på Island.
I 1899 solgte han 31 467 bøker for kroner 25 000 til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, sammen med en stor mengde kart, brev og 610 manuskript. Salgskontrakten fastslo at samlingen ikke skulle kunne splittes. Det meste ble innlemmet i Gunnerusbiblioteket og ble blant annet et vesentlig bidrag til dets samling av autografer.[6] I dag er samlingen stort sett intakt og går under navnet Thorvald Boecks boksamling med egen håndskriftsamling. Boksamlingen ble katalogisert av Aagaat Daae i [7] Den inneholder blant annet
- førsteutgave av Saxo Grammaticus fra 1514,
- Ludvig Holberg-samlingen på tre hundre bind og 4 brev),
- mye av Henrik Ibsen,
- Bjørnstjerne Bjørnson (håndskrevne utkast til Ja vi elsker),
- Henrik Wergeland-samlingen, komplett med hundre bind, samt en del manuskript (utkast til Til min gyldenlak)
Boeck var sønn av naturviter og zoolog Christian Boeck (1798–1877), født på Calmeyerløkken og oppvokst i Kristiania i likhet med sine brødre, herunder fiskeforsker Jonas Axel Boeck (1833–1873). Boeck giftet seg i 1866 med Julie Pauline Louise Maschmann (1841–1923), datter av presten Bernt Sverdrup Maschmann. Deres datter Elisabeth (1868–1958) giftet seg i 1889 med arkitekt Herman Backer. Datteren Antoinette Augusta (1871–1939) giftet seg med grosserer Jacob Schram.
I Nasjonalgalleriet henger et maleri av Harriet Backer som viser Boecks privatbibliotek fra 1902.
Utgivelser rediger
- Thorvald Boeck (1870). Tvende Breve angaaende Begivenhederne i Norge 1814. M. Bentzens trykkeri. [25 sider. Undertekst: Brevene ere skrevne af Statsraad Jonas Collett til hans Hustru Maren Kirstine, født Collett]
- Thorvald Boeck (1870). Efterretninger om geistlige Embeder i Norge. Jacob Dybwads forlag. [660 sider]
- Thorvald Boeck (1880). Chronologisk Fortegnelse over Skrifter og Afhandlinger om de norske Fiskerie. R. Hviids enkes bogtrykkeri. [26 sider]
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Thorvald Olaf Boeck, Store norske leksikon-ID Thorvald_Olaf_Boeck[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Thorvald Olaf Boeck». Store norske leksikon.
- ^ «Thorvald Boeck». Salomonsens konversationsleksikon (Runeberg.org).
- ^ Geir T. Steigan. «Fridheim, Professor Dahls gate 29». Artemisia. Bilder og historikk om Boecks bolig, bibliotek og kjente leietakere som Lars Backer og Ingvald Undset.
- ^ Ellen Alm (2012). «1899: Thorvald Boecks bok- og manuskriptsamling». Universitetsbiblioteket i Trondheim. Arkivert fra originalen 4. mars 2016.
- ^ «Thorvald Boeck». Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, 2010-årsjubileum. Arkivert fra originalen 6. mars 2016.
- ^ Aase, Monica (1995). Eldre og trykte kataloger til samlingene ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Universitetsbiblioteket i Trondheim. s. 14. ISBN 8271130706.