Christian Boeck

norsk lege, zoolog og fjellklatrer

Christian Peter Bianco Boeck (født 5. september 1798 i Kongsberg, død 11. juli 1877 i Kristiania) var en norsk lege, zoolog og fjellklatrer.[4]

Christian Boeck
Født5. sep. 1798[1][2][3]Rediger på Wikidata
Kongsberg
Død11. juli 1877[1][2][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Christiania
BeskjeftigelseLege, professor, zoolog, botaniker, veterinær, fysiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
FarCæsar Læsar Boeck
SøskenCarl Wilhelm Boeck
BarnJonas Axel Boeck
Thorvald Boeck
NasjonalitetNorge
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Det Norske Videnskaps-Akademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Bakgrunn og virke rediger

Etter oppveksten på Kongsberg, studerte han fra 1817 medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet sitt Anatomisk institutt (UiO), etablert 1815 i Kristiania. Han virket også som lærer ved Krigsskolen fra 1819. Boeck deltok i en «fysiografisk forening» med jevngamle Niels Henrik Abel, Balthazar Mathias Keilhau, Jens Johan Hjort, Christen Heiberg og Bernt Wilhelm Schenck. Han ble en pådriver for en botanisk motivert ekspedisjon mot Jotunheimen, med utgangspunkt i gården Skrebergo i Øystre Slidre. Turen sammen med Baltazar Mathias Keilhau resulterte i førstebestigning av Kalvehøgdi den 12. juli 1820, Falketind den 14. juli 1820 og Nordre Skagastølstind i juli 1820. I ettertid er ekspedisjonen kalt «Jotunheimens oppdagelse», og ble av Johannes Heftye (1849–1907) benevnt «Aarhundrets første norske fjellbestigere». Boeck kom aldri tilbake til dette området.

Han fikk sin cand.med. i 1824 og drog den sommeren med Matthias Numsen Blytt til Dovre og Nord-Trøndelag, de studerte diverse husdyr, for Boeck var utpekt til å utrede en ny veterinærskole, noe Stortinget hadde bestemt seg for i 1818. I september 1825 dro han med studentvenner for å studere alpenes geologi; det var matematikeren Niels Henrik Abel, filosofen Nicolai Benjamin Møller og det som ble misjonæren Otto Tank. De var innom Berlin, Dresden, Wien, Graz, Praha, Trieste, Venezia, Padova, Bolzano, Innsbruck, Zürich og Basel. Etter to år som militærlege, tok han 1827-28 reiser til Europa for å studere andre lands veterinærtjenester. Giftet seg gjorde han i 1828. Derpå var han lektor innenfor veterinærvitenskap ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo fra 24. april 1828 til juli 1840. Boeck ble i denne tiden kjent for sin nyvinnende måte å studere vev på, ved bruk av polarisert lys.[5] I 1837 var han i Sverige og studerte veterinærene der, men Stortingets planlagte veterinærskole ble ikke noe av. Han var sommeren 1838 med den franske La Recherche-ekspedisjonen til Finnmark og Spitsbergen. Så ble han i 1840 professor i fysiologi og gjorde studiereiser til Tyskland, Nederland, Belgia og Østerrike i 1851, 1861 og 1875. Fra en av disse fikk han inspirasjon til en kymograf som ble bygd av urmaker Paulsen, og ga ham en gullmedalje ved Verdensutstillingen i Paris (1855).

Han var sønn av Cæsar Læsar Boeck, halvbror av legen og stortingsmannen Carl Wilhelm Boeck, og ble gift (1828) med Elisabeth Collett (1806–1883). De var bosatt på Løkken på Marienlyst ved Kristiania. Boeck var far til fiskeforsker Jonas Axel Boeck (1833–1873) og filologen Thorvald Boeck (1835–1901).

Utgivelser og skrifter rediger

  • Nogle Efterretninger om et hidtil ubekjendt Stykke af det Søndenfjeldske Norge. Budstikken, utgitt av Selskabet for Norges Vel (1820)

Verv og utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Base biographique, oppført som Christian Peter Bianco Boeck, BIU Santé person ID 20330[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christian_Boeck[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Christian Peter Bianco Boeck, Norsk biografisk leksikon ID Christian_Boeck, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ (no) «Christian Boeck» i Store norske leksikon
  5. ^ Schønberg, Edvard (1897). Oversigt over den norske medicinske literatur i det nittende aarhundre. Kristiania: Biglers forl. 

Eksterne lenker rediger