Taganrog (russisk: Таганрог) er en havneby på kysten mot Azovhavet i Rostov oblast i det sørvestre Russland, omtrent 72 kilometer fra Rostov-na-Donu.

Taganrog
Таганрог

Flagg

Våpen

LandRusslands flagg Russland
FøderasjonssubjektRostov oblast
StatusBy
Grunnlagt12. september 1698[1]
Postnummer347900–347960
Retningsnummer8634
Areal95 km²
Befolkning257 681 (2010)
Bef.tetthet2 634,6 innb./km²
Høyde o.h.30 meter
Bystatus1775[2]
Nettsidewww.tagancity.ru
Posisjonskart
Taganrog ligger i Europeisk Russland
Taganrog
Taganrog
Taganrog (Europeisk Russland)
Kart
Taganrog
47°14′00″N 38°54′00″Ø

Historie rediger

 
Akilles Alferakis palass i Taganrog

Byen ble grunnlagt i 1698 av Peter den store som det første russiske marinehavn og sporene fra historien er sterkt levende i dagens bybilde.[trenger referanse] Den første borgermester i Taganrog var nordmannen Cornelius Cruys (Nils Olsen), skreddersønn fra Skagen i Stavanger.[trenger referanse]

Taganrog har etablert seg som en kulturby med mange museer og kunstgallerier, attraksjoner og aktiviteter, blant annet Tsjekhov dramatiske teater, Anton Tsjekhovs hus, litteraturmuseum, Durov museum, kunstmuseum, historisk-etnografisk museum, arkitekturmuseum og Alferakis-palasset.

Taganrog er hjemby til Anton Tsjekhov og Aleksander Pusjkin, Aleksander I av Russland, Pjotr Tsjajkovskij, Akilles Alferaki, Nestor Kukolnik, Arkhip Kuindzhi er også forbundet med Taganrog. General Apollon Dasjkov var byens første generalguvernør fra 1802. Baltasar von Campenhausen overtok vervet i 1805 og hadde det til 1809.

Taganrog har en rekke minnesmerker knyttet til Anton Tsjekhovs barndom og ungdom i byen. Først og fremst det et det eldste (1809) gymnasiet i Sør-Russland hvor han gikk i 11 år. Gymnasiet er nå et litteraturmuseum som bærer hans navn.

Taganrog har flere utdanningsinstitusjoner.

Byen er i dag også et ferieområde på kysten av det varme Azovhavet.

Demografi rediger

Befolkningsutvikling:

År Folketall Kilde
1959 202 062 Folketelling 1959
1970 254 154 Folketelling 1970
1979 276 444 Folketelling 1979
1989 291 622 Folketelling 1989
2002 281 947 Folketelling 2002
2010 257 681 Folketelling 2010[3]

Økonomi rediger

 
Havnen i Taganrog, sett fra luften i 2006

Taganrog er et ledende industrisenter i Rostov oblast.[trenger referanse] Lokal næring er representert av flyindustri, maskinbygging, bil, metall, stål og jernindustri, ingeniørtjenester, metallhandel og produksjon, trelast og papirindustri, næringsmiddelindustri, lys, kjemiskindustri og produksjon av bygningsmaterialer. Byens næring leder på distriktenes eksporthandel, med TAGMET, Beriev flyfabrikk og Kransny Kotelshchik bedrifter er av største eksportører. Området rundt Taganrog har stor industripotensial, bl.a. jordbruk, forskjellige bedrifter og fabrikker og den moderne infrastrukturen.

Taganrogs nøkkelnæringssektorer:

  • ingeniørtjenester
  • bilindustri
  • jern og stålindustri
  • næringsmiddelindustri
  • forsvar og militærindustri
  • bygging av landbruksmaskiner
  • informasjon teknologi
  • turisme
  • treforedlingsindustri
  • jordbruk
  • lysindustri

Kontakter med andre land rediger

 
Bygningen som opp til 1920 var det norske konsulatet i Taganrog

Taganrog er i vennskap og partnerskap med Ludenscheid og Badenweiler i Tyskland, Tsjerven Bryag i Bulgaria, Mariupol i Ukraina, Vlissingen i Nederland, Jining i Folkerepublikken Kina og Pinsk i Belarus. Formålet med vennskaps- og partnerskapsprogrammer er å fremstille Taganrog i utlandet gjennom forretninger, kulturell og utdanningsutveksling. Programmet bringer i fokus det å bidra økonomiske forbindelser samtidig forsterke kulturell gjensidig forståelse. Gjennom vennskap mellom folk og regjeringer underviser vi våre barn om verden og forskjellige mennesker, ved hjelp av felles forretninger forsterkes vår økonomi. Taganrog er også aktivt medlem av Den internasjonale Svartehavsklubben (International Black Sea Club). Disse og andre internasjonale forhold er et resultat av gjensidig samarbeid i økonomi, vitenskap, kultur og andre områder.

Kjente personer fra Taganrog rediger

Referanser rediger

  1. ^ Charter of Taganrog, Article 2
  2. ^ Энциклопедия Города России. Moscow: Большая Российская Энциклопедия. 2003. s. 454–455. ISBN 5-7107-7399-9. 
  3. ^ Folketellingen 2010 for Russland: Volum 1. Befolkning og befolkningsfordeling Del 11: Føderale distrikter i Russland, bydeler, kommunale distrikter, urbane og rurale bosetninger, s. 552. Rosstat, besøkt 21. juni 2018

Eksterne lenker rediger