Wikipedia

Stonehaven

Stonehaven (skotsk gælisk: Cala na Creige; skotsk: Steenhive) er en by i regionen Aberdeenshire på nordøstkysten av Skottland. Den ligger 24 km sør for Aberdeen. Folketallet er for 2020 beregnet til 11 150 innbyggere.[1]

Stonehaven
Skotsk gælisk: Cala na Creige
Flyfoto av Stonehaven
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landSkottlands flagg Skottland
Region:Aberdeenshire
Trad. grevskap:Kincardineshire
StatusBy (town)
Befolkning11 150 (2020)
Postkode:AB39
Kart
Stonehaven
56°58′N 2°13′V
Stonehaven på Commons

Stonehaven er det historiske sentrum for grevskapet Kincardineshire. Etter at byen Kincardine forfalt og ble gradvis forlatt etter ødeleggelsen av den kongelige festningen Kincardine Castle i de skotske uavhengighetskrigene, gjorde det skotske parlamentet Stonehaven som etterfølger av fylkesbyen Kincardine. Dunnottar Castle ligger om lag 3 kilometer sør for Stonehaven.

Det administreres for tiden som en del av den enhetlig myndigheten til Aberdeenshire. Stonehaven har vokst fram fra en fiskelandsby fra jernalderen, nå Auld Toon («gamlebyen»), og utvidet seg innover fra sjøen. Den ble en viktig fiskerihavn på 1800-tallet. Byen har deretter vokst kraftig siden den britiske oljevirksomheten i Nordsjøen tok til. Så sent som på 1500-tallet indikerer gamle kart at byen ble skrevet ulikt som Stonehyve, Stonehive, Timothy Pont og la også til alternativet Duniness.[2] Det er uformelt omtalt av lokalbefolkningen som «Stoney».

Forhistorie og arkeologi rediger

Det er avdekket arkeologiske funn fra neolittisk tid (bondesteinalderen) ved Fetteresso Castle av keramikk fra utgravninger i Spurryhillock-området.[3] I 2004 fant arkeologisk arbeid av CFA Archaeology, i forkant av byggingen av rørledningen Aberdeen to Lochside Natural Gas Pipeline, to korte hellekistegraver som inneholdt kremerte rester sørvest for Stonehaven. Karbondatering har plassert gravene til første halvdel av det 2. årtusen f.Kr., som var tidlig bronsealder i Skottland. Gravene inneholdt gjenstander som steinverktøy og kullkulperler av skifer/kanell.[4] Samme år kunngjorde forskere ved National Museums of Scotland og Yale University at et fossil funnet av en amatørpaleontolog året før var det eldste kjente fossilet av et landlevende dyr. Fossilet var omtrent 420 millioner år gammelt.[5]

Historie rediger

 
Markedsplassen i Stonehaven
 
Havnen i Stonehaven, ca. 1900

Byen ligger ved den sørlige opprinnelsen til den gamle veien/stien Causey Mounth, som ble bygget på høy bakke for å gjøre denne eneste tilgjengelige middelalderruten farbar fra kystpunkter sørover til Aberdeen. Denne eldgamle passasjen koblet spesielt broen over elven Dee (Brig o Dee) til Cowie Castle via Portlethen Moss og Stonehavens sentrale torg.[6] Ruten ble tatt av jarlen Marischal og markien av Montrose da de ledet en hær av kovenanter på over 9000 mann i det første slaget i krigen i de tre kongeriker i 1639.[7] På samme tid blomstret og vokste bosetningen i Stonehaven og ble kjent som Kilwhang.

Kovenanterne ble fengslet i Dunnottar Castle, hvor mange av dem døde. Et minnesmerke over dem kan bli funnet i Dunnottar kirke, som ligger rett ved. Andre festninger i nærheten er Fetteresso Castle og Muchalls Castle, som begge er blitt omgjort til slott og er i privat eie og ikke er åpne for publikum. Stonehaven Tolbooth på nordsiden av havnen er den eldste bevarte strukturen i Stonehaven og er fra slutten av 1500-tallet. Den ble tidligere brukt som et fengsel, men er nå et museum.[8]

Dunnottar Castle, som ligger på toppen av et steinete utspring, var hjemmet til Keith-familien (og jarlen Marischal), og under de skotske uavhengighetskrigene ble de skotske kronjuvelene gjemt der. I 1296 tok kong Edvard I av England festningen, men William Wallace erobret den i 1297, og brente ned kirken i den samme prosessen med hele den engelske garnisonen fortsatt i den. I 1650 plyndret Oliver Cromwell festningen for å finne de skotske kronjuvelene etter en åtte måneder lang beleiring (etter tidligere å ha smeltet ned de engelske kronjuvelene).[9] Like før festningen falt, ble kronjuvelene imidlertid smuglet ut av noen kvinner som tok dem med båt til en liten kirke rett nede ved kysten i landsbyen Kinneff, hvor de forble uoppdaget i elleve år.[10]

 
Fasaden av dagens Ury House.

Stonehaven var en jakobittisk by under jakobittopprøret i 1715, og det var en trygg base for den tilbaketrukne jakobittiske hæren å overnatte natten mellom 5. og 6. februar 1716. Under det tilsvarende opprøret i 1745 var Stonehaven, som en del av det episkopale nord-øst, en «pålitelig jakobittisk by» og det var en av de nordøstlige havnene hvor forsterkninger, pluss penger og utstyr med jevne mellomrom ble landsatt fra Frankrike.[11] Etter 1709, da Dunnottars sognekirke ble overtatt av Den skotske kirke, episkopale tjenester holdt i Stonehaven Tolbooth inntil et møtehus ble bygget i High Street i 1738. Som følge av opprøret i ’45, beordret hertugen av Cumberland at bygningen skulle rives. Gudstjenester ble deretter holdt i et hus på High Street.[12] Stonehaven rådhus, som er et møtested arrangementer i byen, sto ferdig i 1878.[13]

I nærheten av broen Cowie Bridge, nord for Stonehaven, lå en fiskerlandsby kjent som Cowie, som nå har blitt lagt inn i og en del Stonehaven. Noe lenger nord ligger ruinene av Cowie Castle. Omtrent omtrent 1,6 km nordvest for Stonehaven ligger det ødelagte Ury House. Det storstilte slottet ble bygget i elisabethansk stil i 1885 av Alexander Baird, 1. baronet (1849–1920). Det ligger på nordøstkysten omtrent 1,6 km nord for Stonehaven. I dag er bygningsstrukturen forlatt og i denne tilstanden er det ikke tilrådelige for besøkende.[14][15]

Referanser rediger

  1. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
  2. ^ «Pont 11 : Lower Deeside». Maps.nls.uk. Arkivert fra originalen den 22. februar 2014.
  3. ^ Alexander, Derek; et al. (1997): "Excavation of pits containing decorated Neolithic pottery and early lithic material of possible Mesolithic date at Spurryhillock, Stonehaven, Aberdeenshire"[død lenke] (PDF). Proc Soc Antiq Scot. 127: 17–27.
  4. ^ Vol 63 (2016): «Excavation of two Early Bronze Age Short Cists and a Prehistoric Pit at Lindsayfield, near Stonehaven, Aberdeenshire», Scottish Archaeological Internet Reports. Arkivert fra originalen den 28. august 2021.
  5. ^ «Life on earth began in... Stonehaven», The Scotsman. National World Publishing.
  6. ^ Hogan, C. Michael (2005): The History of Muchalls Castle. Lumina Technologies Press.
  7. ^ Watt, Archibald (1976): Highways and Byways Round Stonehaven. Waverley Press.
  8. ^ «Stonehaven Tolbooth», BBC Scotland
  9. ^ Keay, Anna; Murphy, Claire (2002): The Crown Jewels: Official Guidebook. Historic Royal Palaces. ISBN 978-1-873-99320-0, s. 43.
  10. ^ «The women who smuggled Crown Jewels from Dunnottar Castle», The Scotsman 25. mai 2017
  11. ^ Duffy, Christopher (2003): The '45: Bonnie Prince Charlie and the untold story of the Jacobite Rising, Cassell, s. 352.
  12. ^ «BrMS 9 Records of St James' Church, Stonehaven», Archive Services Online Catalogue. University of Dundee. Arkivert fra originalen den 20. juli 2022
  13. ^ The British Architect and Northern Engineer. Vol. 9. J.F. Wells for the Proprietors, The British Architect Company. 10. mai 1878. s. 224. Arkivert fra originalen den 20. juli 2022.
  14. ^ «Ury House undergoing restoration as part of a £80million development», Scottish Castles Association
  15. ^ «Ury House», Canmore

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stonehaven&oldid=23706129»