Kincardineshire
Kincardineshire, også kjent som County of Kincardine eller The Mearns var et grevskap i Skottland. Det grenset mot Aberdeenshire i nord og vest, og mot Angus i sør. Området er nå et stattholderskap.
Grevskapet hadde navn etter administrasjonsbyen Kincardine. Mange har feilaktig trodd at det opprinnelige administrasjonsstedet var Kincardine O Neil, men den landsbyen lå i grevskapet Aberdeen. Kincardine opphørte å eksistere i middelalderen, og det eneste synlige spor etter byen er ruinen av festningen Kincardine Castle, rundt 3 km nordøst for Fettercairn.[1] I 1296 skrev kong Johan Balliol et brev om overgivelse fra festningen til Edvard I av England etter kortvarig stridigheter som markerte begynnelsen på den langvarige skotske uavhengighetskrig.[2]
Fra 1600 ble grevskapet administrert fra Stonehavne Tolbooth. Stonehaven ble ny grevskapsby. Den var en av fire burghs i Kincardineshire; de andre var Banchory, Inverbervie og Laurencekirk. Grevskapet strakte seg til Hill of Fare nord for elven Dee, men i 1891 ble den kongelige burgh Torry ved sørbredden av Dee lagt inn under Aberdeen. Grevskapet mistet sin administrative status i 1975. Området Nigg i nord ble en del av byen Aberdeen, og det gjenværende ble en del av distriktet Kincardine og Deeside i Grampian. Regionen ble delt inn i enhetlige myndigheter i 1996, og distriktet ble da en del av Aberdeenshire.
Elsick Mounth er en forhistorisk sti eller gangvei som krysset Grampian-fjellene. Den ble nyttet av de kaledonske stammene foruten også av den romerske hæren i deres invasjon av det skotske høylandet.[3][4]
Referanser rediger
- ^ «Fettercairn, Scotland», Fife
- ^ «John Balliol and Edward I: The subjugation of Scotland», BBC
- ^ «Temporary Roman Marching Camps: Ythan Wells Roman Camp» Arkivert 10. desember 2007 hos Wayback Machine., Roman Britain
- ^ Hogan, C. Michael (2005): «Elsick Mounth», Megalithic Portal.