Sportsåret 1925
Sportsåret 1925 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1925.
| Sportsåret 1925 |
| 1923 | 1924 | 1925 | 1926 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Hendelser rediger
Bandy rediger
Norge rediger
- Norgesmesterskap – Finaleresultat: Ready-Drafn 7-3
Sverige rediger
- 5. april – Svenska Bandyförbundet grunnlegges.
- 22. februar – IK Göta blir svenske mestere etter finaleseier over Västerås SK med 7-5 på Stockholms stadion.
- 26. august – I Sverige velges Svenske Bandyforbundet inn i Riksidrottsförbundet.
Boksing rediger
- Norgesmesterskapet: Kongepokalen ble delt ut i fluevekt og vunnet av Fredrik Sofus Michelsen.
Fotball rediger
- Sheffield United FC vinner FA-cupen.
- FC Barcelona vinner Copa del Rey (den spanske cupen).
- St Mirren FC vinner den skotske cupen
- 7. juni: GAIS vinner den første utgaven av fotbollsallsvenskan, som ennå ikke hadde fått status som svensk mesterskap.
- 14. juni: Fässbergs IF blir 1924s svenske mestere (!) etter finalseier med 5–0 over IK Sirius. Kampen skulle ha blitt spilt den 16. november 1924, men ble forskjøvet på grunn av regn.
Ligavinnere eller nasjonale mestere rediger
- Brann blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sarpsborg 3–0 i finalen.
- 2. august: Brynäs IF blir svensk mester etter finaleseier med 4–2 over BK Derby.
- Kjøbenhavns Boldklub (siden 1992 FC København) vinner Det danske mesterskapet.
- Huddersfield Town FC vinner den engelske ligaens første divisjon.
- Rangers FC vinner den skotske ligaen.
- 1. FC Nürnberg blir tyske mestere.
Ishockey rediger
Stanley Cup rediger
- Victoria Cougars beseirer Montreal Canadiens i finalen.
EM rediger
- 1 Tsjekkoslovakia
- 2 Østerrike
- 3 Sveits
Svensk mesterskap rediger
- Södertälje SK vinner etter en finaleseier over Västerås SK med 3-2.
Hurtigløp på skøyter rediger
VM herrer rediger
- 1 Clas Thunberg, Finland
- 2 Uuno Pietilä, Finland
- 3 Roald Larsen, Norge
Kunstløp rediger
VM rediger
- Herrer: Willy Böckl, Østerrike
- Damer: Herma Szábo, Østerrike
- Parløp: Herma Szábo & Ludwig Wrede, Østerrike
EM rediger
- Herrer: Willy Böckl, Østerrike
Motorsport rediger
- Gérard de Courcelles & André Rossignol, Frankrike i en Lorraine-Dietrich vinner 24-timersløpet på Le Mans.
Ski, nordiske grener rediger
- Sven Utterström, Bodens BK vinner Vasaloppet.
VM rediger
- 18 km
- 1 Otakar Německý, Tsjekkoslovakia
- 2 František Donth, Tsjekkoslovakia
- 3 Josef Erleback, Tsjekkoslovakia
- 50 km
- 1 František Donth, Tsjekkoslovakia
- 2 František Häckel, Tsjekkoslovakia
- 3 Antonin Ettrich, Tsjekkoslovakia
- Kombinert
- 1 Otakar Německý, Tsjekkoslovakia
- 2 Josef Adolf, Tsjekkoslovakia
- 3 Xaver Affentranger, Sveits
- Skihopp
- 1 Willen Dick, Tsjekkoslovakia
- 2 Henry Ljungmann, Norge
- 3 František Wende, Tsjekkoslovakia
Svensk mesterskap rediger
- Ernst Alm, IFK Norsjö vinner 20 km. Lycksele IF vinner lagkonkurransen.
- Gustaf Jonsson, Lycksele IF vinner 30 km. Lycksele IF vinner lagkonkurransen.
- Per-Erik Hedlund, Malungs IF vinner 50 km. IFK Umeå vinner lagkonkurransen.
Sykkel rediger
- Ottavio Bottecchia, Italia vinner Tour de France
- Alfredo Binda, Italia vinner Giro d'Italia
Tennis rediger
Herrer rediger
Davis Cup: USA beseirer Frankrike med 5 – 0
Tennisens Grand Slam rediger
- Australian Open – James Anderson, Australia
- Wimbledon – René Lacoste, Frankrike
- US Open – Bill Tilden, USA
Damer rediger
Tennisens Grand Slam rediger
- Australian Open – Daphne Akhurst, Australia
- Wimbledon – Suzanne Lenglen, Frankrike tar hjem sin sjette seier.
- US Open – Helen Wills Moody, USA
Rekorder rediger
Friidrett rediger
- 2. mai – Glenn Hartranft, USA forbedrer verdensrekorden i diskos til 47,89 m
- 10. mai – Halina Konopacka, Polen forbedrer verdensrekorden i diskos damer til 31,23 m
- 7. juni – Edwin Wide, Sverige forbedrer verdensrekorden på 3 000 m til 8.27,6 min
- 11. juni – Edwin Wide, Sverige forbedrer verdensrekorden på 2 000 m til 5.26,0 min
- 13. juni – William de Hart Hubbard, USA forbedrer verdensrekorden i lengde til 7,89 m
- 21. juni – Halina Konopacka, Polen forbedrer verdensrekorden i diskos damer til 33,41 m
- 11. juli – Phyllis Green, Storbritannia forbedrer verdensrekorden i høydehopp damer til 1,52 m
- 12. juli – Violette Gouraud-Morris, Frankrike forbedrer verdensrekorden i kula damer til 10,60 m
- 25. juli – Gladys Lane, Storbritannia, forbedrer verdensrekorden på 800 m damer til 2.24,8 min
- 1. august – Edith Trickey, Storbritannia, forbedrer verdensrekorden på 800 m damer til 2.24,0 min
- 2. august – IF Linnea, Stockholm, Sverige forbedrer verdensrekorden på 4 x 1 500 m til 16.37,0 min
- 13. august – Charles Hoff, Norge forbedrer verdensrekorden i stavhopp til 4,23 m
- 30. august – Leni Schmidt, Tyskland, forbedrer verdensrekorden på 100 m damer til 12,4 sek
- 13. september – Leni Junker, Tyskland, forbedrer verdensrekorden på 100 m damer til 12,2 sek
- 19. september – Toronto Ladies Club, Canada forbedrer verdensrekorden på 4 x 100 m damer til 50,2 sek
- 20. september – Gunnar Lindström, Sverige forbedrer verdensrekorden i spyd til 67,31 m
- 27. september
- Charles Hoff, Norge forbedrer verdensrekorden i stavhopp til 4,25 m
- Jonni Myyrä, Finland forbedrer verdensrekorden i spyd til 68,55 m
- 4. oktober – Sten Pettersson, Sverige forbedrer verdensrekorden på 400 m hekk til 53,8 sek
- 12. oktober – Albert Michelson, USA, forbedrer verdensrekorden på maraton til 2.29.01 timer
Mesterskap rediger
- Verdensmesterskapet i kunstløp for herrer og i parløp ble arrangert i Wien, Østerrike.
- Verdensmesterskapet i kunstløp for damer arrangeres i Davos, Sveits.
- VM på ski, nordiske grener ble arrangert i Janské Lázně, Tsjekkoslovakia.
- Europamesterskapet i kunstløp for herrer ble arrangert i Triberg, Tyskland.
Fødsler rediger
- 4. januar – Veikko Hakulinen, finsk skiløper, OL-gull i 1952 og -56 (død 2003)
- 7. januar – Ragnar Nikolay Larsen, norsk fotballspiller og landslagstrener (død 1982)
- 4. februar – Arne Åhman, svensk friidrettsutøver
- 4. mars – Randi Thorvaldsen, norsk skøyteløper (død 2011)[1]
- 23. april – Sverre Ingolf Haugli, norsk skøyteløper (død 1986)
- 12. mai – Yogi Berra, amerikansk baseballspiller (død 2015)
- 16. mai – Nílton Santos, brasiliansk fotballspiller (død 2013)
- 10. juni – Lennart Bergelin, svensk tennisspiller og trener (død 2008)
- 16. juli – Jurij Sergejev, sovjetisk skøyteløper
- 18. juli – Shirley Strickland de la Hunty, Australia, sprinter som sammenlagt vant 7 OL-medaljer hvorav tre gull (1948–56) (død 2004)
- 6. oktober – Sven-Agne Larsson, svensk fotballtrener (død 2006)
- 11. november – Kalle Svensson, svensk fotballspiller (død 2000)
- 29. november – Ernst Happel, østerriksk fotballspiller og trener (død 1992)
- 5. desember – Henri Oreiller, fransk alpinist (død 1962)
- 20. desember – Benito Lorenzi, italiensk fotballspiller (død 2007)
- 25. desember – Ossi Reichert, tysk alpinist (død 2006)
Dødsfall rediger
…
Media rediger
- 2. mars – Hopprennet under Holmenkollrennene blir første gang kringkastet på radio.[2]
- 8. mars - Sveriges første idrettsreportasje på radio blir sendt, direkte fra målgangen i Vasaloppet i Mora.[3]
Referanser rediger
- ^ (no) «Randi Thorvaldsen» i Store norske leksikon
- ^ Jakob Vaage og Tom Kristensen: Holmenkollen – Historien og resultatene. De norske Bokklubbene, Stabekk 1992. ISBN 82-525-1678-5, s. 63 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Sveriges Radio: Vasaloppet – en klassiker i radion Arkivert 28. januar 2011 hos Wayback Machine. (besøkt 7. mars 2011)