Vasaloppet
Vasaloppet er et svensk turrenn i langrenn som går mellom Sälen og Mora i Dalarna i Sverige, en strekning på 90 km. Rennet ble første gang arrangert i 1922, etter at Anders Pers lanserte ideen i avisen Vestmanlands Läns Tidning 10. februar 1922.[1] Siden 1948 blir løpet arrangert den første søndagen i mars hvert år. I 2015 ble rennet flyttet til andre søndag i mars på grunn av ski-VM 2015 i Falun.[2]
| Vasaloppet | |||
|---|---|---|---|
 Målområdet i Vasaloppet i 2006 | |||
| Idrett | Langrenn | ||
| Stiftet | 1922 | ||
| Grunnlegger | Anders Pers | ||
| Land |  Sverige | ||
| Regjerende mester | 2024: Torleif Syrstad Emilie Fleten | ||
| Flest titler | Nils Karlsson (9) Sofia Lind (4) | ||
| TV-partner(e) | NRK SVT | ||
| Offisiell nettside | vasaloppet.se | ||
 Vasaloppet 2024 | |||
Historien rediger
Gustav Vasa rediger
I 1521 var adelsmannen Gustav Eriksson på flukt fra troppene til danskfødte Christian II, som da var konge av Sverige og de andre landene i Kalmarunionen. En stor del av den svenske adelen var i opposisjon til kong Christian II, som de hadde gitt tilnavnet Kristian tyrann. Gustav, som i lang tid hadde opponert mot danskekongen, ble fengslet og satt i fangenskap i København. I et forsøk på å stanse opposisjonen inviterte Christian II det svenske aristokratiet til en forsoningsfest i Stockholm. Under denne festen ble alle gjestene massakrert, inkludert Gustavs foreldre. Denne hendelsen er kjent som det stockholmske blodbadet.
Rett før selve blodbadet klarte Gustav å flykte fra fangenskapet, og han kom seg i land litt syd for Kalmar. Han forsøkte å samle styrker mot danskekongen, men til ingen nytte. Flukten førte han gjennom Dalarna. Befolkningen i Dalarna var kjent som noen hardføre mennesker, og dette var Gustavs siste mulighet til opprør. I Dalarna fikk han god beskyttelse mot kong Christians soldater. Ved Mora kirke forsøkte han å overtale folk til å gjøre opprør mot kongen, men til ingen nytte (her heller). På ski dro han da videre mot Norge, frem til han ble tatt igjen av to skiløpere i Sälen. Mennene kom fra Mora. Historien om blodbadet hadde nådd Dalarna, og mennene kunne fortelle at befolkningen i Mora hadde endret mening, og ønsket at Gustav skulle lede opprøret mot danskekongen. To og et halvt år etter, 6. juni 1523, ble Gustav Eriksson kronet til konge av Sverige, etter å ha slått danske kong Christian og oppløst Kalmarunionen. I ettertid er Gustav Eriksson kjent som Gustav Vasa.
Vasaloppet rediger
Vasaloppet ble etablert etter en idé av Anders Pers og arrangeres til minne om flukten til Gustav Vasa i januar 1521. 19. mars 1922 flagget John Westling avgårde de første løperne. Det var 116 menn som klokken 06:04 la ut fra Olnispagården på vestsiden av elven i Sälen, og 112 av deltakerne fullførte løpet.[3] Den første vinneren av Vasaloppet ble Ernst Alm fra IFK Norsjö på tiden 7.32.49. Han var 22 år og er fremdeles (per 2024) den yngste vinneren av Vasaloppet. Over 15 000 menn og kvinner stiller hvert år til start i Sälen.
Den første kvinnen som deltok i Vasaloppet var Margit Nordin, som i 1923 fullførte løpet på tiden 10.09.42. Året etter ble det vedtatt å forby kvinner i løpet. Dette forbudet tok slutt i 1981, etter at en kvinne utkledd som mann ble intervjuet på TV og avslørt i 1980.[4] 4. mars 2012 ble Vibeke Skofterud første norske vinner i kvinneklassen.[5]
Vasaloppsuken rediger
I løpet av «Vasaloppsveckan» gjennomføres mange separate renn (datoer for 2012):
- 24. feb. KortVasan – 30 km
- 25. feb. TjejVasan – 30 km
- 26. feb. UngdomsVasan – 3, 5, 7 eller 9 km
- 26.-27. feb. Öppet Spår – 90 km
- 28. feb. HalvVasan – 45 km
- 2. mar. SkejtVasan – 30 eller 45 km
- 2. mar. StafettVasan – 9, 14, 19 eller 24 km
- 4. mar. Vasaloppet – 90 km
For å få delta må deltakeren ha en gitt minstealder:
- Ungdomsvasan 9-16 år
- KortVasan 12 år
- TjejVasan 17 år
- Öppet spår 17 år
- HalvVasan 17 år
- StafettVasan 12 år
- SkejtVasan 12 år (Mosjonsklasse) / 17 år (konkurranseklasse)
- Vasaloppet 19 år
Vinnere rediger
Utdypende artikkel: Liste over vinnere i Vasaloppet
Nils «Mora-Nisse» Karlson har flest seire for menn med ni og for kvinner er Sofia Lind mestvinnende med fire seire.
Norske vinnere rediger
- Menn – 14 seire
- 1971 – Ole Ellefsæter
- 2004 – Anders Aukland
- 2008 – Jørgen Aukland
- 2013 – Jørgen Aukland (2)
- 2014 – John Kristian Dahl
- 2015 – Petter Eliassen
- 2016 – John Kristian Dahl (2)
- 2017 – John Kristian Dahl (3)
- 2018 – Andreas Nygaard
- 2019 – Tore Bjørseth Berdal
- 2020 – Petter Eliassen (2)
- 2021 – Tord Asle Gjerdalen
- 2022 – Andreas Nygaard (2)
- 2024 – Torleif Syrstad
- Kvinner – 6 seire
- 2012 – Vibeke Skofterud
- 2013 – Laila Kveli
- 2014 – Laila Kveli (2)
- 2022 – Astrid Øyre Slind
- 2023 – Emilie Fleten
- 2024 – Emilie Fleten (2)
Vinnertider rediger
Vinnertiden avhenger i stor grad av været. Utviklingen av ski og skismøring har imidlertid minsket svingninger i vinnertiden som følge av været. Bedre ski, smøreteknikker og sporkvalitet viser at middeltiden til løperne har gått ned hvert tiår som Vasaloppet er arrangert.
Løyperekorden for menn er 3.28.18,4 og ble satt av Tord Asle Gjerdalen da han vant i 2021,[6] mens kvinnenes løyperekord ble satt i 2022 av Astrid Øyre Slind og er på 3.50.06,4.[7]
Liste over de 10 raskeste vinnertidene rediger
| Menn | Kvinner | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Utøver | Nasjon | Tid | Gj. snittfart (km/h) |
År | Utøver | Nasjon | Tid |
| 2021 | Tord Asle Gjerdalen | Norge
|
3.28.18 | 25,92 | 2022 | Astrid Øyre Slind | Norge
|
3.50.06 |
| 2022 | Andreas Nygaard | Norge
|
3.32.18 | 25,45 | 2021 | Lina Korsgren |  Sverige
|
3.52.08 |
| 2023 | Emil Persson | Sverige
|
3.37.43 | 24,84 | 2023 | Emilie Fleten | Norge
|
4.04.08 |
| 2012 | Jörgen Brink | Sverige
|
3.38.41 | 24,69 | 2012 | Vibeke Skofterud | Norge
|
4.08.24 |
| 1998 | Peter Göransson | Sverige
|
3.38.57 | 24,66 | 1998 | Kerrin Petty |  USA
|
4.17.02 |
| 2004 | Anders Aukland | Norge
|
3.48.42 | 23,61 | 2016 | Kateřina Smutná |  Østerrike
|
4.17.56 |
| 1986 | Bengt Hassis | Sverige
|
3.48.55 | 23,59 | 2017 | Britta Johansson Norgren | Sverige
|
4.19.43 |
| 2013 | Jørgen Aukland | Norge
|
3.50.48 | 23,40 | 2004 | Sofia Lind | Sverige
|
4.20,28 |
| 2005 | Oskar Svärd | Sverige
|
3.51.47 | 23,30 | 2013 | Laila Kveli | Norge
|
4.22,22 |
| 2011 | Jörgen Brink | Sverige
|
3.51.51 | 23,29 | 2005 | Sofia Lind | Sverige
|
4.24.09 |
Vasaloppets strekning rediger
Baneprofil rediger
| Sted | Avstand | Høyde over havet |
|---|---|---|
| Berga | 0 km | 350 moh |
| Sprängsbackarna | 5 km | 525 moh |
| Smågan | 11 km | 480 moh |
| Långheden | 17 km | 520 moh |
| Mångsbodarna | 24 km | 425 moh |
| Tennäng | 29 km | 315 moh |
| Risberg | 35 km | 420 moh |
| Lyttran | 37 km | 380 moh |
| Evertsberg | 47 km | 430 moh |
| Björnarvet | 57 km | 215 moh |
| Kvarnbäcken | 60 km | 265 moh |
| Oxberg | 62 km | 230 moh |
| Hökberg | 71 km | 250 moh |
| Eldris | 81 km | 205 moh |
| Mora | 90 km | 165 moh |
Kontrollpunktene rediger
- Siden 1958 har det blitt servert blåbærsuppe ved kontrollpunktene, unntatt ved Smågan. Dessuten serveres blant annet sportsdrikk og Vasaloppsboller. I Eldris serveres også kaffe.
- Løpet starter klokken 08:00, og for å få fortsette i Vasaloppet må man passere de ulike kontrollpunktene før klokkeslettet som er oppsatt for det aktuelle kontrollpunktet. Ved ekstreme værforhold kan tidene endres.
| Sted | Avstand | Sperretid |
|---|---|---|
| Berga | 0 km | kl. 10:30 (2 t., 30 min.) |
| Smågan | 11 km | |
| Mångsbodarna | 24 km | kl. 12:15 (4 t., 15 min.) |
| Risberg | 35 km | kl. 13:30 (5 t., 30 min.) |
| Evertsberg | 47 km | kl. 15:00 (7 t.) |
| Oxberg | 62 km | kl. 16:30 (8 t., 30 min.) |
| Hökberg | 71 km | kl. 17:40 (9 t., 40 min.) |
| Eldris | 81 km | kl. 19:00 (11 t.) |
| Mora | 90 km |
Referanser rediger
- ^ «Det första Vasaloppet». vasaloppet.se. Besøkt 4. mars 2024.
- ^ Interessante fakta foran det 90. Vasaloppet. www.langrenn.com. Besøkt 2. mars 2014
- ^ DN.se - «I fäders spår sedan 1922», 26. februar 2014
- ^ «Kvinne med bart, på likestillingen satte fart». ringsaker-blad.no. 8. mars 2017. Besøkt 4. mars 2024.
- ^ Hoff, Jørgen B. (4. mars 2012). «Skofterud med historisk seier i Vasaloppet». dagbladet.no (norsk). Besøkt 7. mars 2021.
- ^ Skjerdingstad, Anders (7. mars 2021). «Bjørgen brøt med egen taktikk – fikk svi i Vasaloppet». NRK. Besøkt 7. mars 2021.
- ^ «Astrid Øyre Slind slår løyperekorden i Vasaloppet med 2 minutter: -Det var på tide at det ble en norsk dame som tok seieren». langrenn.com. 6. mars 2022. Besøkt 4. mars 2024.
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Vasaloppet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vasaloppet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
