Rolls-Royce Merlin
Rolls-Royce Merlin var en serie 12-sylindrede, V-stilte flymotorer produsert av britiske Rolls-Royce under andre verdenskrig. Motortypen ble også lisensbygget av amerikanske Packard. Merlin-motorene regnes som noen av de mest vellykkede flymotorer fra andre verdenskrig, og som noen av de mest vellykkede stempelmotorer noensinne.
| Rolls-Royce Merlin | |||
|---|---|---|---|
 Merlin utstilt på Pearce Air Force Base, Australia | |||
| Informasjon | |||
| Type | V12-motor | ||
| Produsent | Rolls-Royce | ||
| Første flyvning | 15. oktober 1933 I en Hawker Hart | ||
| Introdusert | 1936 | ||
| Utstrakt brukt i | Avro Lancaster de Havilland Mosquito Supermarine Spitfire Hawker Hurricane Handley Page Halifax Se tekst | ||
| Antall produsert | 149 659 | ||
| Enhetspris | £2 000 | ||
| Videreutviklet til | Rolls-Royce Meteor | ||
Utvikling og egenskaper rediger
Merlin-serien startet som et privat initiativ fra Rolls-Royce, under betegnelsen PV (private venture) 12 i 1934. Motoren var allerede fra starten av såpass lovende, at Air Ministry i Storbritannia utlyste spesifikasjon F.36/34 for et jagerfly for denne motoren. To jagerfly kom ut av denne spesifikasjonen, den stødige Hawker Hurricane og den smidige Supermarine Spitfire.[1] Det er i første rekke disse flytypene som i dag forbindes med Merlin-motorene, selv om de etter hvert ble brukt i flere kjente flytyper som bombeflyet Avro Lancaster og den amerikanske eskortejageren P-51 Mustang.
Merlin-motorene hadde et relativt lite slagvolum sett i forhold til samtidige flymotorer med samme styrke. Kraften skyldtes først og fremst at Rolls-Royce' ingeniører klarte å holde vekten på motoren nede samtidig som de fant fram til stadig bedre måter å øke kammertrykket. Dette lave slagvolumet gjorde at Merlin-motorene brukte mindre drivstoff enn andre motorer med samme styrke, noe som var en medvirkende årsak til at Mustang-jagerne kunne oppnå den ekstreme rekkevidden.
Forbedringer av motoren rediger
Gjennom hele krigen foregikk det en rivende utvikling av motoren. Ved hjelp av bedre kompressorer, bedre drivstoff og stadig nye måter å kjøle motoren, klarte Rolls-Royce å holde tritt med utviklingen. I løpet av krigen ble motorkraften mer enn doblet, operasjonshøyden doblet og hastigheten på en Spitfire økte med omkring 150 km/t.[2]
Etter krigen stoppet utviklingen mot større motorstyrke, og rettet seg i stedet mot større slitasjestyrke og pålitelighet for det sivile luftmarkedet. Med unntak av Douglas DC-4-serien var det imidlertid få sivile fly som brukte Merlin-motorene, siden krigens slutt i stor grad falt sammen med overgangen fra propellmotorer til turboprop- og jetmotorer.
Flytyper med Merlin-motorer rediger
Referanser rediger
- ^ Hiscock, C. (2003): Hawker Hurricane, Inside and out. The Crowood Press Ltd, Ramsbury, Storbritannia. 96 sider ISBN 1861266308
- ^ Lovesey, A.C. (1946): Merlin from 1939 to 1945. The Royal Aeronautical Association Journal, bind 50, no 426, side 218-226. Artikkel som PDF