Reginald Fitzurse
Reginald FitzUrse (født 1145, død 1173[1]) var en av de fire riddere som myrdet Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, den 29. desember 1170 i Canterburykatedralen. FitzUrse var den første som slo Becket i hodet med sverdet.
| Reginald Fitzurse | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1145 | ||
| Død | 1173 | ||
| Beskjeftigelse | Ridder | ||
| Far | Richard fitzUrse | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Hans navnet er avledet fra normannisk-fransk Fitz som betyr «sønn av», og Urse som betyr «bjørn». Hans våpenskjold hadde et emblem av en bjørn. Han var den eldste sønnen av Richard FitzUrse[2], og ved dennes død arvet han eiendommer i Williton, Somersetshire, Somerset, i Northamptonshire og ved Barham, Kent, mellom Canterbury og Dover. Han levde for en tid ved Barham Court i Teston. Byens navn, Barham, er avledet fra bear (bjørn), og «ham» ettersom det var en hamlet (grend).
Etter mordet på erkebiskopen dro de til Saltwood og videre til South Malling, i nærheten av Lewes. De ble bannlyst av paven, og kong Henrik II av England rådet dem til å flykte til Skottland. Da ryktet om udåden kom nordover ble de tvunget til å dra tilbake til England og fant ly i Knaresborough som tilhørte Hugh Morville, en av de fire ridderne, og de ble der et år i stor elendighet inntil de overga seg til kongen. Henrik II viste ikke hva han skulle gjøre med dem, og sendte dem videre til paven. Før han dro overlot FitzUrse sine eiendommer til sin bror. Paven kunne ikke gjøre annet en pålegge dem bot og de skal da ha dratt videre til Det hellige land.[3]
Det er antatt de alle døde i løpet av de tre årene etter mordet, dog er det en del legender som forteller at Reginald FitzUrse dro til Irland hvor han grunnla familien McMahon.[4] Mc bety «sønn av», og Mahon skal bety «bjørn»[5], men det kan være et sammentreff.
Referanser rediger
- ^ Oxford Dictionary of National Biography
- ^ The Falaise, Boulers, FitzUrse and Gernet Families c.1100-c.1300)
- ^ Reginald FitzUrse
- ^ Spelman, Henry: The history and fate of sacrilege, 4. utg 1895. side 183.
- ^ McMahon Surname Origin