Philipp Stamma

syrisk sjakkspiller

Philipp Stamma (ca. 1705 – 1755) var en syrisk sjakkmester.

Philipp Stamma
Født1705[1][2][3]Rediger på Wikidata
Aleppo
Død1755[4][2][3][5]Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelseSjakkomponist, sjakkspiller, sakprosaforfatter, oversetter Rediger på Wikidata
NasjonalitetOsmansk Syria

Tittelbladet til førsteutgaven av Stammas bok (1737)

I vår tid huskes Stamma først og fremst for Essai sur le jeu des échecs (Paris 1737), som er en av de mest kjente sjakkbøkene fra eldre tid. Verket videreformidlet Midtøstens sluttspillbegrep og bidro til å fornye europeiske sjakkspilleres interesse for sluttspillstudier.

Liv og karriere rediger

Lite er kjent om Stammas liv. I henhold til nyere undersøkelser ble han født inn i en syrisk-katolsk adelsfamilie og bar det syriske navnet Fathalla, sønn av Safar Shtamma.[6]

Stamma kom til Europa som voksen og skal ha oppholdt seg i Italia og Frankrike før han endte opp i London. Der spilte han sjakk i Slaughter's Coffee House og ble regnet som en av de sterkeste spillerne i England. Fra juli 1739 arbeidet han som oversetter av orientalske språk for kong Georg II.[7]

I en berømt ti-partiers match avholdt i London 1747 ble Stamma grundig slått av François-André Danican Philidor, noe som førte til at Philidors ry økte kraftig. Partiene er ikke bevart.

Stammas navn lever videre i varianten Stammagambit i kongegambit (1.e4 e5 2.f4 exf4 3.h4)[8] og Stammas matt.

Essai sur le jeu des échecs rediger

Førsteutgaven av Stammas Essai sur le jeu des échecs inneholdt hundre sjakk-komposisjoner. Boka ble svært utbredt, og er oversatt til flere språk. I 1745 ble det utgitt en forbedret og utvidet engelsk utgave, The Noble Game of Chess, som var utvidet med 74 åpninger.

Verket knytter an til en to hundre år gammel tradisjon med konstruerte oppgaver som skulle gjøre studenten i stand til å komme seg ut av vanskelige situasjoner ved hjelp av taktiske metoder. I Stammas oppgaver, som dels var laget etter eldre forbilder, ble det stilt opp vanlige matt-trusler mot hvit konge som så ble avverget gjennom ofre og en serie sjakker som førte fram til matt.

Stamma framhevet dronninggambit, og Philidor kalte den derfor «gambit fra Aleppo» i sin berømte lærebok Analyse du Jeu des Échecs.[9] Ellers stilte Stamma seg heller avvisende til gambiter og kritiserte forgjengeren Gioachino Greco for hans forkjærlighet for kongegambit.[10]

Stamma var den første sjakkbokforfatter som brukte algebraisk sjakknotasjon. Versjonen han brukte ligger tett opp til den varianten som er nær enerådende i dag, forskjellen er at han markerte bønder med en p og offiserene med den opprinnelige linja de sto på, dvs. a til h. Som eksempel vil springerne i hans system være markert med b og g, og kongene med e. Etter matchen i 1747 steg Philidors berømmelse, og skriftene hans ble svært utbredt, noe som førte til at deskriptiv notasjon basert på Philidors tilnærming dominerte i lang tid framover før den algebraiske sjakknotasjonen ble allment akseptert.

Eksempel på en av Stammas oppgaver rediger

Philipp Stamma
Essai sur le jeu des échecs (1737)


Løsning:[11]

1.Th4! Dxh4
2.Dg8+!! Kxg8
3.Se7+ Kh8
4.Sf7+ Txf7
5.Tc8+ Tf8
6.Tf8 matt.

Utgaver av Essai... rediger

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 10417917z, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Babelio, oppført som Philip Stamma, Babelio forfatter-ID 150929[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b NUKAT, NUKAT autoritetspost n2014137128[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Chessgames.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Jean Fathi-Chelhod: Philip Stamma's Assyrian Origin, i British Chess Magazine, 125 (2005), s. 111
  7. ^ John Roycroft: Philip Stamma i British Chess Magazine 124, 2004, s. 606
  8. ^ «King's Gambit Accepted, Pawn's gambit (Stamma gambit)». 365Chess.com. Besøkt 1. november 2016. 
  9. ^ Analyse du Jeu des Échecs, utvidet fransk utgave (London 1777), s. 122
  10. ^ Jacob Sarratt: A Treatise on the Game of Chess, bind 1, London 1808, s. XVI
  11. ^ Maskinanalyselichess.org

Eksterne lenker rediger