Sjakknotasjon

Sjakknotasjon er et system for å skrive ned gangen i et sjakkparti for senere gjennomgang og analyse. Før andre verdenskrig var det vanligst med beskrivende notasjon, men senere overtok algebraisk notasjon, som baserer seg på sjakkbrettets koordinatsystem.

Brikkenes betegnelser

Brikke	Norsk	Engelsk
Konge	K	K	King
Dronning	D	Q	Queen
Tårn	T	R	Rook
Springer	S	N	Knight
Løper	L	B	Bishop
Bonde	(ingen bokstav)	P eller ingen	Pawn

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Før pila over for å se hva feltene heter. Hvis den hvite springeren til høyre flytter til f3, noteres det Sf3 (eller Sg1-f3, hvis du vil være mer korrekt).

Felt

Feltene på sjakkbrettet er et koordinatsystem. Vannrett har feltene bokstaver fra a til h (venstre til høyre), og loddrett tall fra 1 til 8 (ned og oppover, sett fra hvit). Feltene noteres med sammensetninger av disse; bokstaven først og tallet etter. For eksempel står en hvit dronning i åpningsstillingen på feltet d1.

Notasjon

Når man noterer, skriver man først bokstaven og så feltet brikken går til.

Eks.: Hvis en løper går til e3, skriver man Le3.

Når en bonde flyttes, skriver man bare feltet den går til.

Eks.: Hvis en bonde står på e2 og går til e4, skriver man bare e4.

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Både Sd-c4 og Se-c4 er mulig her.

Hvis to like brikker kan flytte til samme felt, bruker man i tillegg bokstaven til raden den flyttet fra.

Eks.: Hvis to hvite springere står på d2 og e3 og en av den flytter til c4, skriver man enten Sd-c4 eller Se-c4, avhengig av hvilken brikke som flyttes.

Hvis man vil være ekstra korrekt, kan man skrive både feltet den flyttet fra og feltet den flytter til.

Eks.: Hvis et tårn flytter fra a1 til a6, kan dette noteres Ta1-a6. a1-6 er også tilstrekkelig.

x

Hvis brikken slår en annen brikke, skriver man x mellom brikkens bokstav og feltet den slår på.

Eks.: Hvis et tårn slår en springer på h5, skriver man Txh5.

+

Når det er sjakk, skriver man et plusstegn etter feltet.

Eks.: Txh5+

++ / #

Dersom det er matt, kan man skrive ++ eller #.

Eks.: Dxf7++ eller Dxf7#

NB! ++ Kan også stå for dobbelsjakk, hvor f.eks. en springer flytter seg og sjakker kongen, og samtidig åpner vei for et tårn som sjakker samtidig.

Rokade

Kort rokade skrives 0-0

Lang rokade skrives 0-0-0

1.

Man bruker alltid numre foran trekkene. I starten på en rekke med trekk (eller bare ett) setter man én prikk for hvits trekk og tre prikker for svarts trekk.

Eks.:
1.e4 e5
2.Sf3 Sf6
3.Sd4 exd4

Kun andre halvpart:
2...Sf6
3.Sd4 exd4

Kvaliteten på trekkene

• Tegnet "?!" brukes om et tvilsomt trekk.
• Tegnet "!?" om et spennende trekk.
• Tegnet "!" om et godt trekk.
• Tegnet "!!" om et svært godt trekk.
• Tegnet "?" om et dårlig trekk.
• Tegnet "??" om et svært dårlig trekk.