Palazzo Madama i Torino
Palazzo Madama i Torino (italiensk: Palazzo Madama e Casaforte degli Acaja) er et palass i det nordlige Italia. Det var det første senatet til det italienske kongedømme, og har sitt tradisjonelle navn fra utsmykningen palasset fikk fra to dronninger (madama) under huset Savoia. Det ligger ved siden av Palazzo Reale i sentrum av byen. Palazzo Madama er en stor historisk bygning som nå huser samlingene til museet Museo Civico d’Arte Antica, Turinos kommunale museum for antikk kunst.[1] Sammen med de andre residensene til huset Savoia i og omkring Torino, står palasset på UNESCOs liste over verdensarven.
| Villa del Casale | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Palazzo Madama | |||
| Land |  Italia | ||
| Sted | Torino | ||
| Innskrevet | 1997 | ||
| Kriterium | I, II, IV, V | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Italia | ||
| Referanse | UNESCO nr. 823bis | ||
  Palazzo Madama i Torino (Italia) | |||
Bygningen må ikke forveksles med Palazzo Madama i Roma.
Historie rediger
Fra begynnelsen på første århundre f.Kr. var stedet for palasset en port i den romerske bymuren fra hvor decumanus maximus av Augusta Taurinorum (det antikke navnet på Turino) hadde utreise. To av bytårnene, som er restaurert, vitner om den opprinnelige strukturen. Etter at Vestromerriket falt sammen på 400-tallet e.Kr. ble porten benyttet som en del befestningen av byens forsvar.
Senere kom bygning i eie av Savoia-Acaja, en underordnet gren av huset Savoia. Tidlig på 1300-tallet ble huset utvidet til en festning. Et århundre senere ombygde Ludovico av Acaja det til en kvadratisk form, med en indre gårdsrom og en portico (søylegang), og fire runde tårn i hvert hjørne. Formen på dette byggverket er fortsatt gjenkjennelig fra bygningens bakside. Etter at familien Acaja døde ut, ble bygningen residens for gjester til huset Savoia.
I 1637 valgte regenten for hertug Karl Emanuel II av Savoia stedet som den personlige residensen til Christine Marie av Frankrike. Hun bestilte en ombygging, tildekking av gårdsplassen og omarbeidelse av de indre leilighetene. Seksti år senere bodde en annen regent i palasset, Maria Johanna av Savoia, som var kjent som «Madama Reale». Hun overført sin tilnavn Madama (italiensk for madam, «frue») til bygningen. Hun inviterte mange kunstnere til renovere bygningen som hertuginnen ønsket å forvandle til et luksuriøst palass.[2] Kunstneren Domenico Guidobono ble den ubestridte hovedpersonen for dekorasjonene i hallene på andre etasje, kjent som Guidobono-hallene, Madama Reales kammer, det kinesiske kabinett, og den sørlige veranda.[3] Hertuginnen spurte også arkitekt Filippo Juvarra til å tegne et nytt barokkpalass i hvit stein, men arbeidene som begynte i 1718 ble stoppet i 1721 etter at kun frontseksjonen hadde blitt fullført.
Senere hadde palasset annen bruk enn som residens. Det var hovedsete for den provisoriske franske regjering under napoleonskrigene. På 1800-tallet valgte kong Karl Albert det som sete for Pinacoteca Regia, det kongelige kunstgalleri, og senere ble bygningen sete for parlamentet til kongedømmet Sardinia og domstol. Siden 1934 har det huset Museo Civico d’Arte Antica, museum for antikk kunst.
Museum for antikk kunst rediger
Palazzo Madama huser Turinos kommunale museum for antikk kunst, Museo civico d'arte antica. Til tross for dets navn har den en stor samling av malerier, statuer, kirkedekorasjoner, porselen og dekorativ kunst, hovedsakelig fra senmiddelalderen og fram til 1700-tallet.
Museet ble grunnlagt i 1934, og består av totalt 35 rom på fire etasjer. Første etasje er dedikert kunst fra middelalderen, andre etasje til gotiske og renessansemalerier, tredje etasje barokkunst og øverste etasje til dekorativ kunst.
Referanser rediger
- ^ «Welcome to Palazzo Madama!», Palazzo Madama
- ^ Casellato, Lucia (2004): «Guidobono, Domenico», i: Dizionario Biografico degli Italiani, 61
- ^ The Guidobono brothers, the refined lightness of baroque, Cultura Italia
Eksterne lenker rediger