Filippo Juvarra
Filippo Juvarra (spansk Felipe Juvara, født 7. mars 1678 i Messina, død 31. januar 1736 i Madrid) var en italiensk arkitekt og scenedesigner med en kosmopolitisk synsvinkel[trenger referanse].
| Filippo Juvarra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mars 1678[1][2][3][4] Messina | ||
| Død | 31. jan. 1736[5][1][2][6] (57 år) Madrid | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, designer, ingeniør, byplanlegger, scenic designer, scenograf | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Sicilia | ||
.jpg)
Han var født inn i en håndverkerfamilie som besto av gullsmeder og steinhuggere.[trenger referanse] Etter grunnleggende læreår på Sicilia flyttet han til Roma, der han studerte arkitektur under Carlo og Francesco Fontana. I 1706 vant Juvarra en konkurranse arrangert av pave Klemens XI. Han ble da medlem av Accademia di San Luca. I 1708 gjorde han sitt første viktige arbeid, det eneste han fikk bygget i Roma: Kapellet Antamori i kirken San Gerolamo della Carita.[trenger referanse]
Samtidig designet han flere maskiner for teatere og mekanismer for seremonier og feiringer, da han jobbet som scenedesigner for private teatre.[trenger referanse] Her nevnes spesielt Kardinal Ottobonis lille teater på Palazzo della Cancelleria, der han designet en ny type teaterrom.
Juvarras mest arbeidsintense periode som arkitekt startet i 1714, da han etter et opphold i Messina flyttet til Piemonte. Der utnevnte Viktor Amadeus II av Savoia ham til førstearkitekt i sitt hoff. Takket være sitt talent og kapasitet oppnådde han berømmelse, noe som bestemte hans videre aktivitet ved de rikeskte fyrstehusene og kongelige hoff i Europa.[trenger referanse]
Blant hans tallrike designede og prosjekterte arbeider i Kongedømmet Sardinias hovedstad Torino, bør disse bemerkes:
- Superga-basilikaen (Basilica di Superga, 1715–1718), som ligger på høyden Superga noen få kilometer øst for Torinos sentrum.
- Fasaden på kirken Santa Cristina (1715–1718).
- Det tredje prosjektet for å utvide byen Torino mot vest ifølge det ortogonale systemet som ble utviklet av Vitozzi og Castellamonte. Prosjektet omfattet konstruksjon av Palazzo Martini di Cigala (1716), av Quartieri Militari (1716–1728) og senere av kirken del Carmine (1732–1736), der rommet er konsentrert rundt en sentral hall med scenografiske effekter av lys som faller inn ovenfra.
Etter å ha utforsket mer og mer av de opprinnelige italienske og franske tradisjonene, realiserte Juvarra prosjektmakeriet La scala delle Forbici (saksetrappen) og fasaden til Palazzo Madama (1718–1721). Tilbygget er i barokkstil med en raffinert balustradefasade. Den nye fasaden ble føyd til av Juvarra etter ønske fra en kongelig enke i 1718. Et annet bygg er Palazzina di Caccia (1729–1731), i Stupinigi, en forstad til Torino. Dette er et «jaktslott» bygget for Viktor Amadeus II. Juvarra var også byggmester for en rekke residensslott for savoiahertugene.
I 1735 ble Juvarra invitert til Madrid av spanskekongen Felipe V. Her utførten han prosjektene til Palazzo Reale, Granja di Sant'Ildefonso og Aranjuez-palasset, som ble ferdigbygget av G.B. Sacchetti og andre studenter etter Juvarras død.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 155945, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ European Theatre Architecture, EUTA person ID 2179, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qk512d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118775693, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1491, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Rolf Toman (Hrsg.): Die Kunst des Barock. Architektur, Skulptur, Malerei. Könemann, Köln 1997, ISBN 3-89508-991-5.