Påfuglbusk er en stor busk, eller lite løvtre i trollhasselfamilien. Den vokser vilt ved sørkysten av Det kaspiske hav i Nord-Iran og Aserbajdsjan der den på de våte åssidene danner skoger sammen med agnbøk. I disse skogene er treet opprett i vekstform og blir mer enn 20 m høyt. Høstfargene får den der i desember–januar.

Påfuglbusk
Eksemplar i en belgisk park
Nomenklatur
Parrotia persica
C. A. Mey.
Populærnavn
påfuglbusk
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordensildreordenen
Familietrollhasselfamilien
SlektParrotia
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: nordlige Iran, Aserbajdsjan

På grunn av den eiendommelige barken, og de sterke høstfargene blir busken i mange land plantet i parker og hager. Akkurat som mange andre arter i trollhasselfamilien blomster den på bar kvist på slutten av vinteren. Blomstene har ikke kronblad, men pollenbærerne er sterkt røde og 1,5 cm lange. Arten er også plantet i Norge, men blir lett frostskadet.

Den er en del av den eiendommelige hyrkanske floraen i dette området. Andre treslag som er endemiske for området, er blant annet kastanjebladeik (Quercus castaneifolia), Acer velutinum, Gleditsia caspia og Albizia julibrissin. I tertiær var Parrotia vanlig i Europa helt nord til Svalbard, men den forsvant da klimaet ble kaldere og tørrere. I Sør-Europa døde Parrotia ut for ca. 800 000 år siden, men slekta vokste fortsatt i Polen i Holstein-mellomistiden. Zelkova og Pterocarya dukket også opp igjen i Europa i samme mellomistid.[1][2][3][4]

Påfuglbusk ble inntil nylig regnet som den eneste nålevende arten i slekten Parrotia, men slekten omfatter nå også den kinesiske Parrotia subaequalis, som tidligere ble regnet til Hamamelis eller Shaniodendron.[5]

Det vitenskapelige navnet Parrotia er en hyllest til den baltisk-tyske oppdagelsesreisende Friedrich Parrot og har ingen sammenheng med papegøyer.

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ F. Sales og I.C. Hedge (1996). «Biogeographical aspects of selected SW Asian woody taxa» (PDF). Ann. Naturhist. Mus. Wien. 98 B Suppl.: 149–161. ISSN 0255-0105. 
  2. ^ K. Bińka, J. Nitychoruk og J. Dzierżek (2003). «Parrotia persica C.A.M. (Persian witch hazel, Persian ironwood) in the Mazovian (Holsteinian) Interglacial of Poland». Grana. 42 (4): 227–233. ISSN 1651-2049. doi:10.1080/00173130310016220. 
  3. ^ D. Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 215: 1–22. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004. 
  4. ^ D. Magri m.fl. (2017). «Quaternary disappearance of tree taxa from Southern Europe: timing and trends». Quaternary Science Reviews. 163 (1): 23–55. ISSN 1095-8339. doi:10.1016/j.quascirev.2017.02.014. 
  5. ^ J. Li og P. Del Tredici (2008). «The Chinese Parrotia: a sibling species of the Persian Parrotia» (PDF). Arnoldia. 66 (1): 2–9. ISSN 0004-2633. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 5. juni 2015. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger