Friedrich Parrot
Johann Jakob Friedrich Wilhelm Parrot (født 14. oktober 1792 i Karlsruhe i Tyskland, død 15. januar 1841 i Dorpat som nå er Tartu i Estland) var en baltertysk vitenskapsmann og forskningsreisende. Hans botaniske autorforkortelse er „Parrot“.
| Friedrich Parrot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. okt. 1791[1][2] Karlsruhe | ||
| Død | 15. jan. 1841[3] (49 år) Tartu | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, fysiker, universitetslærer, lege, fjellklatrer, botaniker, biolog, naturviter | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | Det keiserlige universitet i Dorpat Riga statsgymnas nr. 1 | ||
| Far | Georges Frédéric Parrot | ||
| Barn | Bertha Zoege von Manteuffel Moritz Friedrich von Parrot Piers Friedrich von Parrot | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Raadi gravlund | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av Georg Friedrich Parrot. Han studerte medisin fra 1807 til 1814 ved det keiserlige universutet i Dorpat, og promoverte sist nevnte år til Dr. med et chir. I 1816 ble Parrot medlem av St. Petersburgs vitenskapsakademi.
Forsker rediger
I 1811 var han med på en mineralogisk forskerekspedisjon til Krim og Kaukasus sammen med Maurice Engelhardt. Han studerte jordmagnetismen og utførte barometernivelleringer mellom Det kaspiske hav og Svartehavet, det vil si bidro til å fastslå Kaspihavets nivå under havoverflaten. Ved hjemkomsten ble han assistentdoktor, og i 1815 stabslege og kirurg i den russiske armé.
Friedrich Parrot er en av opionerene for den vitenskapelige alpinisme. Den 15. september 1817 besteg han Maladeta (3 312 m), og senere også noen anddre av Alpenes fjell. Deretter, under fjellreisen i 1816 og 1817, bereiste han så Pyreneene fra Saint-Jean-de-Luz til Perpignan. I sin bok fra denne reisen beskriver han for eksempel i detalj ruten han valgte for å nå toppen av fjellet Pico Aneto.
I 1821 var han professor i fysiologi og patologi, og så i 1826 professor i fysikk ved universitetet i Dorpat.
I 1828 foretok Parrot en ny reise, til Kakheti og Armenia, som etter den russisk-tyrkiske krig da nettopp var blitt tsarrussisk territorium. Parrot var sammen med Chatjatur Abovjan, Aleksej Sdrovenko, Matvej Chalpanof, Ovannes Aivassian og Murat Pogossian den første som besteg fjellet Ararat i nåværende Tyrkia den 9. oktober 1829; et viktig mål var å søke etter rester av Noas ark.
I 1837 dro han til Torneå nord i Finland for å observere pendeloscillasjoner og jordmagnetisme. Han kom seg helt til Nordkapp på denne forskningsferden.
Han oppfant et gasometer og et baro-termometer. I Livland populariserte han det kataloniske soluret, et lite og sylindrisk lommeinstrument, om lag 8 cm i lengde og 1,5 cm i diameter.
Parrot var ved sin død var professor i fysikk ved Dorpats universitet.
Verker rediger
- Reise in die Krim und den Kaukasus. Berlin 1815–18, 2 bind
- Reise in die Pyrenäen. Berlin 1823
- Reise zum Ararat. Berlin 1834, 2 bind
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Library of Israel Names and Subjects Authority File, National Library of Israel J9U ID 987011561226205171, besøkt 1. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- (de) Ludwig Stieda: «Parrot, Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 25, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 186–189.
- J. F. von Recke und K. E. Napiersky: Allgemeines Schriftsteller- und Gelehrten-Lexikon der Provinzen, Band 3, Johann Friedrich Steffenhagen und Sohn, Mitau 1831, Seiten 374–376.
- Friedrich Busch: Der Fürst Karl Lieven und die Kaiserliche Universität Dorpat, E. J. Karow, Dorpat 1846, Seite 149.
- Album academicum der Kaiserlichen Universität Dorpat, Dorpat 1889