Oliver Lodge
Oliver Joseph Lodge (født 12. juni 1851, død 22. august 1940) var en engelsk fysiker som gjorde flere viktige bidrag til utforskning av elektromagnetiske svingninger og bølger. På den måten spilte han en viktig rolle i utnyttelsen av denne nye kunnskapen i de første radioapparat. Dette førte han også inn i en strid med Marconi om opphavsretter.
| Oliver Lodge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. juni 1851[1][2][3][4] Stoke-on-Trent | ||
| Død | 22. aug. 1940[1][2][3][4] (89 år) Wilsford | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, oppfinner, naturviter, skribent | ||
| Utdannet ved | University of London Haberdashers' Adams | ||
| Ektefelle | Mary Fanny Alexander Marshall[5] | ||
| Søsken | Richard Lodge Eleanor Lodge | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Gravlagt | Church of St Michael, Wilsford | ||
| Medlem av | Royal Society (1887–) Maxwellians[7] Fabian Society | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Fellow of the Royal Society
Rumfordmedaljen (1898)[8] Faradaymedaljen (1932) National Inventors Hall of Fame (2007)[9] Albert-medaljen (1919)[10] Knight Bachelor (1902) | ||
| Arbeidssted | University of Liverpool | ||
| Doktorgrads- studenter | Charles Glover Barkla | ||
Gjennom et stort antall populærvitenskapelige bøker og publikasjoner skaffet han seg et kjent navn i offentligheten. Denne anerkjennelsen ble senere noe overskygget av hans interesse for parapsykologi og forsøk på å kontakte døde mennesker.
Biografi rediger
Lodge var født i en liten by nær Stoke-on-Trent i 1851 og vokste opp i en stor søskenflokk. Da han var fjorten år gammel, begynte han å arbeide i farens bedrift hvor det ble produsert leire for bruk til keramikk. Selv om det var meningen at han skulle fortsette med dette, hadde han likevel interesser i andre retninger og spesielt naturvitenskap. Ved å benytte lokale utdanningstilbud kombinert med egne studier, skaffet han seg en videregående utdannelse. I 1872 mottok han en doktorgrad fra University College London hvor han i 1879 ble ansatt som professor. To år senere fikk han i en tilsvarende stilling ved universitet i Liverpool hvor han ble til 1900. Da overtok han ledelsen av det nye University of Birmingham hvor han ble til han trakk seg tilbake i 1919.[11]
Allerede som student ble Lodge overbevist om betydningen av Maxwells teori som forklaring av alt som har med elektrisitet og magnetisme å gjøre. Denne matematiske beskrivelsen var basert på eksistensen av en eter hvor elektromagnetiske bølger og lys kan bevege seg gjennom. Spekulasjoner rundt eteren og dens egenskaper skulle prege mye av Lodges vitenskapelige liv og åpnet også hans øyne for parapsykologiske fenomen.[12]
I sitt arbeid støttet Lodge seg mer på eksperiment og praktiske erfaringer enn på teoretiske betraktninger. Han var en religiøs person, men søkte ofte etter en rasjonell forklaring på det som andre betrakter som en trossak. Da han selv hadde savnet en mer formell utdannelse i sin yngre år, la han gjennom hele sitt liv et stort arbeid i formidling av kunnskap til et bredere publikum. Dette gjorde han gjennom et stort antall bøker og skrifter om vidt forskjellige tema samt foredrag og aktiv deltagelse i det offentlige ordskifte. Han ble innvalgt i Royal Society i 1887, mottok Rumfordmedaljen 1898, kreert til æresdoktor ved flere universitet og adlet av Edward VII i 1902.
Lodge giftet seg i 1877 med Mary Marshall som han hadde kjent fra de var barn. De fikk tilsammen tolv barn, seks døtre og seks sønner. Etter at han hadde trukket seg tilbake fra stillingen i Birmingham, flyttet han til Wiltshire hvor han ble til sin død i 1940. Der er også han og hans kone begravet, ikke langt fra Stonehenge.[12]
Elektromagnetisme rediger
Som 22-åring i 1873 var Lodge i Leeds på oppdrag for sin far. Der i byen var samtidig årsmøte for the British Science Association hvor fremtredende fysikere som Lord Rayleigh og James Maxwell deltok. Dette var en avgjørende opplevelse for den unge Lodge. Der fikk han høre om Maxwells nylig utkomne bok om Elektrisitet og Magnetisme som han senere leste sommeren 1876 i Heidelberg. I de følgende årene kom denne interessen til å dominere hans vitenskapelige liv.
Med denne nye innsikten gikk Lodge i gang med å utforske elektriske strømmer i ledere og dielektriske materialer. Han kunne måle hastigheten til ladningsbærere i elektrolytter og påvise svingninger ved utladning av Leidenflasker. Gjennom disse studiene ble han klar over at slike elektriske fenomenen ikke bare foregikk inni lederne, men i like stor grad var styrt av de elektromagnetiske feltene utenfor disse. Spesielt ble han klar over hvor viktig selvinduksjon kunne være for strømmer som varierte med tiden.[11]
På Lodges tid tenkte man på eteren som et medium eller stoff som finnes i og rundt alle materialer og fyller ut det tomme rom. Det er gjennom den at elektromagnetiske bølger kan bre seg. Mens Maxwells ligninger er uavhengige av dens detaljerte egenskaper, hadde Lodge tro på at de kunne forklares ved mer mekaniske modeller. Fra 1879 diskuterte han slike tanker med sin irske kollega George Fitzgerald. De tenkte også på muligheten for å produsere «elektromagnetisk lys», men bølgelengden er så kort at det ville være praktisk umulig.
Derimot mente Lodge på dette tidspunktet at det kunne oppstå tilsvarende bølger med lengre bølgelengder langs ledningene som ble benyttet ved utladning av Leidenflasker. I 1885 la Oliver Heaviside det teoretiske grunnlaget for dette fenomenet i forbindelse med telegrafi. Han viste også at utbredelseshastigheten ville være tilnærmet den samme som for lys. I senere eksperiment kunne Lodge bekrefte dette resultatetet.[13]
Bølger og resonans rediger
.jpg)
Disse idéene fikk Lodge anledning til å presentere i en serie med forelesninger og demonstrasjoner om lynavledere som han ble invitert til å foreta for Royal Society of Arts i 1888. Det var i samme år som Heinrich Hertz påviste elektromagnetiske bølger som beveget seg gjennom luften med omtrent med samme bølgelengder. Hertz sine eksperimenter hadde mange likhetspunkter med undersøkelsene til Lodge, men med den viktige forskjell at Hertz hadde konstruert en enkel antenne for å registerer bølgene i luft.
Lodge begynte med en gang å gjenta og forbedre eksperimentene til Hertz. Han understreket hvor viktig det var å benytte «syntoni» eller resonans mellom elektriske kretser for å overføre slike signal. Istedenfor å generere bølgene ved en utladning i et gnistgap som Hertz hadde gjort, viste Lodge allerede i 1889 at utstråling fra en rett leder som var avstemt med en lengde lik den halve bølgelengden til strålingen, ville. gi en betydelig større effekt. Denne «Hertz-dipolen» fikk i de følgende årene stor betydning for den praktiske bruken av radiobølger. Likedan forbedret han en «koherer» som var en fransk oppfinnelse som kunne benyttes til å motta slike bølger.[14]
Etter Hertz' død i 1894 ble det arrangert et minnemøte ved universitetet i Oxford. Her viste Lodge hvordan telegrafiske signal kunne ble overført med radiobølger fra en bygning til en annen over en avstand på over femti meter. Signalene ble mottatt ved bruk av hans nye koherer. Denne begivenheten kan betraktes som det første demonstrasjon av trådløs telegrafi for praktiske formål.[15]
Gjennom denne raske utviklingen var Lodge drevet av vitenskapelig nysgjerrighet og så ikke noen kommersielle muligheter i den nye teknologien. Først i 1897 tok han patent på noen av sine «syntoniske» kretser. Men da var allerede Guglielmo Marconi i full gang med å benytte radiobølgene i trådløs telegrafi. Selv om Lodge i de følgende årene var med på å gjøre praktisk bruk av sine oppdagelser for dette formål, hadde Marconi og hans støttespillere allerede etablert nesten et monopol i dette markedet. Først i 1911 ble hans patentsøknad fra 1897 fullt ut godtatt, men da hadde den mistet noe av sin betydning.[16]
Spiritisme rediger
Sitt første møte med det «overnaturlige» hadde Lodge allerede i 1883 da han ble invitert til å observere såkalt telepati mellom personer. Han ble med en gang overbevist om at dette virkelig var mulig og ble fra da av en aktiv medlem av Society for Psychical Research som var opptatt av slike fenomen.[11]
På den tiden i England var Lodge ikke den eneste av prominente vitenskapsmenn som interesserte seg for dette, andre var Lord Rayleigh, Lord Kelvin og J.J. Thomson. Men Lodge var kanskje den mest overbeviste som også selv gjennomførte flere eksperiment og deltok i seanser. Selv om mye av dette viste seg å ha sine naturlige forklaringer, bidro det ikke til å redusere Lodge sin tro på virkeligheten av dette.
Det som også skilte Lodges interesse for dette feltet fra holdningen til andre, var at han søkte etter en rasjonell forklaring av fenomenene basert på fysikkens lover. Her spilte også hans forståelse av eteren en viktig rolle. Den gjorde det mulig for elektriske og magnetiske svingninger inne i materialer å spre seg i rommet utenfor. Noe lignende kunne kanskje finne sted med tankeprosessene i den menneskelige hjerne som kunne bli oppfattet av andre etter å ha blitt overført gjennom den samme eteren.[17]
Etterhvert gikk slike spekulasjoner hos Lodge så langt at han også tenkte seg at den menneskelige bevissthet kunne overleve utenfor kroppen slik at man kunne få kontakt med døde personer. Da hans yngste sønn Raymond i 1915 ble drept under første verdenskrig, prøvde han å ta kontakt med han. Det mente han også å ha klart og skrev opplevelsene sammen i boken Raymond or Life and Death som kom ut året etterpå. Den skapte stort oppstyr og kontroverser. Men Lodge forble like overbevist livet ut. Når han selv døde, ville han sende signaler fra sitt hinsidige liv. Etter at dette skjedde i 1940, har ingen hørt eller sett noe av denslags.[12]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Oliver Joseph Lodge, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Oliver-Joseph-Lodge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36960, oppført som Oliver Joseph Lodge[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Oliver Joseph Lodge, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0038322[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p61546.htm#i615460, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, «Oliver Heaviside»[Hentet fra Wikidata]
- ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thersa.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c R.A. Gregory and A. Ferguson, Oliver Joseph Lodge, 1851 - 1940, Royal Society Obituary, 3(10), 551-575 (1941).
- ^ a b c J. Mussell and G. Gooday (eds.), A Pioneer of Connection: Recovering the Life and Work of Oliver Lodge, University of Pittsburgh Press, Pittsburgh (2020). ISBN 0-8229-4595-9.
- ^ B.J Hunt, The Maxwellians, Cornell University Press, Ithaca (1991). ISBN 0-8014-8234-8.
- ^ G.R.M. Garratt, The Early History of Radio: From Faraday to Marconi, Institution of Engineering and Technology, England (1994). ISBN 0-85296-845-0.
- ^ T.K. Sarkar et al., History of Wireless, Wiley-Interscience, New York (2006). ISBN 978-0-471-71814-7.
- ^ H.G.J. Aitken, Syntony and Spark: The Origins of Radio, Princeton University Press, New Jersey (1985). ISBN 0-691-02392-1.
- ^ C.G. Raia, From Ether Theory to Ether Theology: Oliver Lodge and the Physics of Immortality, J. Hist. Behav. Sci., 43(1), 19–43 (2007).
Eksterne lenker rediger
- OliverLodge.org, Making Waves: Oliver Lodge and the Cultures of Science, 1875-1940