Wikipedia

Odd munks saga om Olav Tryggvason

Odd munks saga om Olav Tryggvason (norrønt Ólafs saga Tryggvasonar) er en kongesaga om den norske kongen Olav Tryggvason (ca. 963–1000), skrevet rundt 1190 av islendingen Odd Snorresson, en benediktinermunk som bodde i Tingøyrarklosteret på det nordlige Island. Sagaen var opprinnelig skrevet på latin, men er bare bevart i oversettelse til islandsk. Den er en av flere middelaldersagaer som skildrer Olav Tryggvason.

Mynt fra kong Olav Tryggvasons tid.
Tingøyrarklosterets segl, fra 1400-tallet.
Fra Wilhelm Rasmussens Olav Tryggvason-monument i Trondheim, 1921

Hovedvekten i fortellingen ligger på kong Olavs virksomhet som misjonskonge: hans kamp mot seidmenn og hedenske høvdinger. Det er lite faktisk biografi, og noen forskere mener at sagaen er preget av at hendelsene er lån fra andre kjente personers liv. Sagaen er bemerkelsesverdig som uttrykk for en fase i islandsk litteratur hvor man både gjør nytte av muntlig tradisjon og utenlandske tekster. På den ene siden er den realistisk, men den har også lånte tema og innslag av det overnaturlige.

Bakgrunn rediger

Odd ser ut til å ha kjent og brukt de eldre tekstene Íslendingabók av Are Torgilsson Frode, Historia Norvegiæ, Theodoricus monachus' Historien om de gamle norske kongene, den latinske kongesagaen som Sæmund Frode skrev, men som nå er tapt, og dertil en latinsk saga om seljemennene som bare er bevart i fragmenter.[1][2][3] Teksten ser også ut til å inneholde sitat fra Ågrip, men dette kan være innført i den islandske oversettelsen, uten at det var med i Odds opprinnelige versjon.[1] Ved siden av de skriftlige kildene har forfatteren etter alt å dømme brukt muntlig tradisjon, «men hvor dette materiale slap op, har han antagelig digtet frit og søgt forbillede såvel i Bibelen som i hagiografisk litteratur.»[1]

Sagaen er bemerkelsesverdig som uttrykk for en fase i islandsk litteratur hvor man både gjør nytte av muntlig tradisjon og utenlandske tekster. På den ene siden er den realistisk, men den har også lånte tema og innslag av det overnaturlige.[4]

Innhold rediger

Sagaen består av 77 korte kapitler eller avsnitt. De første fjorten kapitlene skildrer Olavs fødsel og oppvekst, og hans reiser til Vendland, Gardarike og vikingtokt på de britiske øyer. Kapittel 15–20 skildrer kampen mot Håkon jarl.

Hovedvekten i fortellingen, kapitlene 28–58, ligger på kong Olavs virksomhet som misjonskonge: hans kamp mot seidmenn og hedenske høvdinger.[1] Det er mange enkeltestående hendelser og lite faktisk biografi, og noen forskere, som Lars Lönnroth, mener at sagaen er preget av at fortellinger om Olav den hellige er overført til Olav Tryggvason, og at sagaen ellers er preget av lån fra historier om Martin av Tours, Edvard Bekjenneren, Harold Godwinsson og Karl den store.[5] Andre deler av sagaen er inspirert av Bibelen: Astrids flukt med barnet, kongen blir solgt som trell og kongens visjonsopplevelse som kan minne om Paulus’.

I tillegg til Bibelen er det brukt mange eventyrmotiv: trollmenn, magiske knep, hamskifte, spådommer, drømmer og bruk av tretallsloven. Sagaen har også scener hvor Odin og Tor opptrer. «Man får overhovedet det indtryk, at der ikke har været den legende eller røverhistorie, som Oddr ikke har kunnet tro på.» [6]

Sagaens kapitler 24–27 forteller om Sunniva-kultusen og om at kong Olav etablerte den første kirken på Selja.

I kapittel 58–72 fortelles om kongens død i slaget ved Svolder og om den forutgående opptakten til fiendtlighetene mellom Olav og den danske og svenske kongen. Avsnittene om kongens siste slag og død har blitt beskrevet som «berømt»[1] og «særleg velskriven»,[2] men det er pekt på at også dette har et utenlandsk forelegg: en saga om Karl den store.[1][2] I kapittel 73 viderebringes, med forfatterens uttrykte tvil, en historie om at Olav overlevde slaget ved Svolder. Han skal ha svømt under vann til et skip fra Vendland og fulgt med skipet dit. Etter å ha blitt pleiet skal han ha trukket seg tilbake til et hellig liv i et kloster i Hellas eller Syria.

Teksthistorie rediger

Sagaen var opprinnelig skrevet på latin, men er bare bevart i oversettelse til islandsk.[1] Sagaen er bevart i to ulike håndskrifter på islandsk, fra omkring år 1200 (AM 310) og 1300 (Sthm perg 4to nr 18)[1] og et lite fragment fra slutten, som eies av Uppsala universitetsbibliotek.[2] AM-versjonen er lengst og har noen tillagte innskudd, særlig fra Jomsvikingenes saga.

Sagaen ble brukt som kilde til Fagrskinna og til den tapte Olavssagaen som Gunnlaug Leivsson skrev kort tid etter Odd; Gunnlaugs versjon var et av de viktigste foreleggene for Den større saga om Olav Tryggvason.[2] Også Snorre Sturlason brukte Odd munks saga som kilde til sin Olav Tryggvasons saga i Heimskringla; Snorre brukte ellers Are Frodes Íslendingabók, Ågrip og flere andre kilder. Dersom man sammenligner Snorres og Odds sagaer, har Snorre brukt flere skaldedikt, men utelatt det meste av sagnmaterialet som Odd gjengir.[2]

Sagaen ble oversatt til norsk av P.A. Munch i 1853, utdrag ble oversatt av Gustav Storm i 1891 og hele sagaen på ny av Peter Groth i 1895. En faksimileutgave ble utgitt av Anne Holtsmark i 1974,[7] og en moderne oversettelse til nynorsk utkom i 1977.[8] Utdrag fra sagaen er trykt i boka Selja: heilag stad i 1000 år, 1997.[9]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h Ólafur Halldórson. «Ólafs saga Tryggvasonar» i KLNM; bd 12, s. 551. Gyldendal, 1967
  2. ^ a b c d e f Magnus Rindal i innledningen til 1977-utgaven
  3. ^ Historikeren Gustav Storm bestrider at det har eksistert noen saga av Sæmund Frode, jf. Storm, Snorre Sturlassons historieskrivning, Kjøbenhavn (1873), s 15
  4. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Oversatt av Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  5. ^ Lars Lönnroth. «Studier i Olaf Tryggvasons saga» I: Samlaren, 1963. Her gjengitt etter Rindals innleding til 1977-utgaven
  6. ^ Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923
  7. ^ Olav Tryggvasons saga : etter AM 310 QV. Med en innledning av Anne Holtsmark. Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter, 1974. ISBN 82-90001-03-7
  8. ^ Soga om Olav Tryggvason : etter Odd munk Snorreson. Ved Magnus Rindal. Samlaget, 1977 (Norrøne bokverk ; 46). ISBN 82-521-0720-6
  9. ^ Selja: heilag stad i 1000 år. Redigert av Magnus Rindal. Universitetsforlaget, 1997 ISBN 82-00-22513-5 (ebok)

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Odd_munks_saga_om_Olav_Tryggvason&oldid=24107385»