Odin
- For mannsnavnet Odin, se Odin (navn).
Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor og Meili. Med Rind fikk han Våle og Skjold, og med Grid sønnen Vidar. Odins bolig heter Valaskjalv[1], der han sitter i sitt høysete Lidskjalv. Odin har spydet Gungne og gullringen Draupne.
| Odin | |||
|---|---|---|---|
 Odin | |||
| Trossystem | Norrøn mytologi | ||
| Religionssenter | Skandinavia | ||
| Originalt navn | Óðinn | ||
| Foreldre | Bor og Bestla | ||
| Søsken | Vilje og Ve | ||
| Make | Frigg | ||
| Barn | Balder, Hod og Hermod (Frigg) - Tor, Meili (Fjorgyn) - Våle (guddom) (Rind) - Vidar (Grid) | ||
| Aspekt | Krig, visdom, trolldom, diktning | ||
| Bosted | Valaskjalv | ||
| Symboler | gungne, Draupne | ||
| Tekster | Ynglingesaga | ||
.jpg)
Odin er en mester i hamskifte, og runealfabetet knyttes til ham.[2] Videre forbindes han med visdom og vidd, kunnskap og krig, seid og seier, død og galge, diktning og skaldskap.
Snorre skildrer i sin Ynglingesaga Odin som en mektig høvding som innvandret til Skandinavia med stammen sin og bosatte seg i Gamle Sigtuna.[3] Skalden Øyvind Finnsson diktet kvadet Håløygjatal til Håkon jarl. Her fremstilte Øyvind Håkon som etterkommer av Odin og Skade.[4] Fornaldersagaen Sturlaug den arbeidsommes saga fra rundt 1300, begynner slik: «Alle menn som er kloke og har kjennskap til sannheten vet at tyrkere og asiamenn bosatte seg i Norderlandene. Språket deres spredte seg siden i alle land, og lederen for disse folkene het Odin som menn regner sin ætt fra.»[5]
Tidfestelse rediger
Lenge var den eldste innskriften med Odins navn innrisset med runer på Nordendorf-fibulaene fra siste halvdel av 500-tallet, funnet i en kvinnegrav ved Augsburg i Tyskland i 1843, da det ble bygget jernbane fra Augsburg til Donauwörth.[6] I Danmark stammet den eldste bevarte innskriften av navnet hans fra en amulett funnet i Ribe, lagd av et stykke bein fra en hodeskalle i starten av 700-tallet.[7]
I 2020 ble det funnet en gullskatt ved Vindelev nord for Jelling i Jylland («Vindelev-funnet»). Den inneholdt blant annet brakteater fra tidlig 400-tall. I mars 2023 var gjennomgangen av funnet kommet så langt at runer på en brakteat med portrett av en stormann, kunne tolkes som «Han er Odins mann». Det betyr at dyrkelse av gudene fra norrøn mytologi var etablert alt i starten av 400-tallet, 150 år før tidligere antatt.[8]
Valhall rediger
Odin styrer i Valhall. Veggene er lagd av spyd, og taket av skjold. Valhall har 540 porter, som alle er så brede at 800 einherjere kan gå gjennom dem.[9] Her samles alle som har falt i kamp, og fortsetter striden her. Imidlertid er det slik at alle som dør når de slåss her, kommer til live igjen, og kan spise og drikke videre.
Maten får de fra galten Særimne. Den blir spist hver dag, men om kvelden er den like hel igjen.[10] Kokken her heter Andrimne, og kjelen Eldrimne. Geita Heidrun fyller et kar med mjød hver dag, det er rikelig til alle.[11] Odin selv drikker bare vin, det er både mat og drikke for ham. Det er valkyriene Hrist og Mist som bringer Odin hans drikkehorn.
Geiten Heidrun og hjorten Eiktyrne står på Valhalls tak og eter bladene fra verdenstreet Yggdrasil.
Odins kunnskap rediger
Som gud for kunnskap og visdom vant han sin kunnskap ved å ofre det ene øyet sitt for å få drikke av kunnskapens brønn (Mimes brønn).[12] Odin er derfor enøyd. Dette gjorde han for å forstå den verden han hadde skapt. Mime ble senere halshugd, og Odin har siden brukt hodet hans til å rådføre seg med.
Men en dag fortvilte han over alt han fremdeles ikke visste og forstod. Han måtte ut i verden og øke sin kunnskap. Han stakk spydet sitt i siden på seg for å lære om smerte. Han klatret opp i Yggdrasil og hang der i ni døgn, halvt død, halvt levende. Da åpenbarte verdens hemmeligheter seg for ham, og Odin kunne reise tilbake klokere enn før.
Odins dyr rediger
Hesten hans, Sleipner, har åtte ben. Ingen hest i verden løper like fort som Sleipner som løper til lands, til vanns, gjennom fjell og i lufta.
På hver skulder har Odin en ravn, henholdsvis Hugin og Munin («Tanken» og «Minnet»). De ser hver eneste bevegelse nede på jorden og hører hver eneste lille lyd. Ingenting kan holdes skjult for Hugin og Munin.
Han har to ulver, Gere og Freke. Begge navnene betyr «grisk»/«grådig».
Han eier også grisen Særimne som metter alle i Vallhall. Hver dag slaktes og spises han, for å gjenoppstå til neste dags servering.
rediger
Odin hadde mange navn som gjenspeiler hans mange egenskaper og ferdigheter. Han var hamløper og kunne omskape seg til hva det skulle være.
Allfader («alle æsers far»), Arnhovde, Atrid, Audun, Bileyg (Biløyd), Bivlinde, Båleyg (Bål-øyd), Bolverk, Brun/Brune, Dresvarp, Farmatyr, Gaut, Herjan, Hrosshårsgråne (hross = hest), Hvatmod, Hvedrung, Hærglad, Hærblinde, Hå/Høy, Ialk, Jevnhå (Den Jevnhøye), Jolner, Kjalar, Langskjegg, Launding, Møttul, Njot, Olg, Ölur, Ome, Oske, Ovner, Rane, Ravnguden, Roptaty (Hroptatýr), Rosterus (hos Saxo, trolig = Hroptr), Sann/Sannetal, Seierfar, Sidhatt, Sidskjegg, Sige, Sigder, Siggaut, Sigmund, Sigtrygg, Skilfing, Skjoldvall, Svalner, Svavner, Svidrer, Svidur, Svipal, Tud, Tund/Tunn, Tekk, Tror, Trasar, Tveblinde, Tvegge, Ud, Vak/Vakr, Valfader («far til alle falne i kamp»), Valdr Galga, Vegtam, Vidrimmer, Vidur, Vodin, Våvud, Ygg/Yggr (= den skrekkelige), Yggjung, Yjung.[13]
Referanser rediger
- ^ Grimnesmål, vers 6 i Den eldre Edda
- ^ Zilmer, Kristel; Heyerdahl, Gerd Høst: «runer» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. mars 2023 fra [1]
- ^ Snorre: Ynglingesaga i Gustav Storms oversettelse, kap. 2-9
- ^ Håløygjatal, str. 3-4
- ^ Sturlaug den arbeidsommes saga, oversatt av Kjell Tore Nilssen og Árni Ólafsson (fra Heimskringla.no)
- ^ Kendra Willson: Conjunction renewal, runic coordination and the death of IE *kʷe (s. 526)
- ^ «Verdens ældste indskrift med Odin fundet på Vindelevguld», Nationalmuseet
- ^ Mette Estep: «Norrøn mytologi er 150 år eldre enn antatt», Forskning.no 8. mars 2023
- ^ Grimnesmål, vers 23
- ^ Grimnesmål, vers 18
- ^ Grimnesmål, vers 25
- ^ Voluspå, vers 29
- ^ Grimnesmål, vers 46-50
Litteratur rediger
- Gro Steinsland Norrøn religion - Myter, riter, samfunn Pax 2005 ISBN 978-82-530-2607-7
- Ola Svein Stugu: Historie i bruk (s. 55), forlaget Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-7214-0
- Snorre: Kongesagaer, Ynglinge-saga, Gyldendal, 1979.