Odd Anker Olsen
Odd Anker Olsen (1922 - 1976) var en norsk NS-mann og tidligere medlem av Waffen SS under andre verdenskrig. Han er mest kjent for sin rolle som angiver for Gestapo i Stavanger under okkupasjonen.[1]
| Odd Anker Olsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. sep. 1922 Stavanger | ||
| Død | 3. apr. 1976 (53 år) kreft | ||
| Beskjeftigelse | Angiver, frontkjemper, Waffen-SS, hotell, Gestapo | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Waffen-SS | ||
| Utmerkelser | Krigsfortjenestekorset Østfrontmedaljen Frontkjempermerket | ||
| Dømt for | Landssvik | ||
| Dom | Fengsel | ||
Tidlig liv rediger
Olsen ble født den 1. september 1922 i Stavanger, Norge. Han vokste opp i en tid preget av politisk uro og økonomisk vanskeligheter som fulgte med mellomkrigstiden. Familien bodde i Opheimsgata 28 i Stavanger. I begynnelsen av krigen opplevde Olsens familie å miste sitt hjem da det ble totalskadet under et britisk flyangrep på Storhaug skole den 11. april 1940.
I en alder av knapt 18 år, i august 1940, meldte Olsen seg inn i Nasjonal Samling (NS), partiet ledet av Vidkun Quisling. Hans valg om å bli med i NS ble delvis motivert av begrensede utdanningsmuligheter på grunn av krigens innvirkning på Teknisk fagskole, som var stengt. Olsen selv har hevdet at hans tilslutning til NS også ble drevet av ønsket om spenning og avledning fra den vanskelige situasjonen landet var i. Både hans foreldre og kommende svigerfar, Peter Haukaas-Malde, var også NS-medlemmer.[1]
Tjeneste i Waffen SS og Reichskommissariat rediger
I mai 1941, som en selverklært antikommunist, meldte Olsen seg frivillig til Regiment Nordland. Han fikk opplæring i Tyskland og ble deretter sendt til fronten på Østfronten i Sovjetunionen i desember 1941. Olsen tjenestegjorde i forskjellige enheter og var aktiv i kampene mot de sovjetiske styrkene. Han ble tildelt den tyske Østmedaljen (Winterschlacht im Osten 1941/42) og det norske frontkjempermerke for sin innsats på tysk side mot bolsjevismen.
Mellom september 1942 og juni 1944 var Olsen ansatt ved det tyske Reichskommissariat i Stavanger. Her arbeidet han i kulturavdelingen med hovedoppgaver innen propagandavirksomhet. Samtidig var han nestkommanderende i Germanske SS Storm Rogaland og ledet idrettsaktiviteter. Olsen deltok også i den nazifiserte idrettsorganisasjonen og var tidligere aktiv fotballspiller i Lyn Storhaug før han ble medlem av Stavanger Idrettsforening (SIF).
I januar 1944 fikk Olsen en forfremmelse da han ble ansatt på Grini. Her tjenestegjorde han som del av Jugendabteilung (ungdomsavdelingen) knyttet til den tyske Sicherheitsdienst. Hans oppgaver inkluderte å fremme nasjonalsosialistisk ideologi blant fangene og rekruttere frivillige til fronttjeneste for Tyskland.[2][1]
Angiver og samarbeid med Gestapo rediger
Olsen ble kjent for sitt angiveri under den tyske okkupasjonen av Norge. Hans rolle som angiver mot motstandsbevegelsen og spesifikt i forbindelse med opprullingen av Tjemsland-gruppen ble et sentralt punkt i landssviksaken mot ham.[3]
Under okkupasjonen var Odd Anker Olsen engasjert i nazistiske organisasjoner som Germanske SS og var tilknyttet Reichskommissariat i Stavanger. Han fikk oppmerksomhet for sin innsats da han bistod Gestapo med å arrestere medlemmer av Tjemsland-gruppen, en motstandsgruppe som opererte i Stavanger-distriktet. Rapporter og dokumenter fra landssvikoppgjøret beskriver Odd Anker Olsen som en angiver, med beskrivelser av hvordan han var involvert i å spionere på og avsløre motstandsaktiviteter.
Olsens angiveri førte til arrestasjonen av en betydelig del av Tjemsland-gruppen, og flere av medlemmene ble senere henrettet av tyskerne eller sendt til konsentrasjonsleirer. Dette angiveriet gjorde at han ble sett på som kontroversiell og kontinuerlig omtalt i landssviksaker og etterkrigsoppgjøret for sin rolle under okkupasjonen.[1]
Landssvikoppgjør og straff rediger
Etter krigen ble Olsen arrestert og stilt for retten i landssvikoppgjøret. Han ble dømt for grov angivelse og samarbeid med okkupasjonsmakten. Olsen fikk en dom på 10 års fengsel, en mildere straff enn noen av de strengeste dommene i tilsvarende landssviksaker. Han sonet deler av straffen sin i Skadbergleiren, en samleleir for landssvikdømte.
I etterkant av krigen og soningstiden etablerte Olsen seg på nytt i samfunnet. Han flyttet til Gausdal, hvor han og kona drev et hotell som de overtok etter hennes foreldre. Olsen unngikk å snakke om visse aspekter av sin fortid, inkludert sitt angiveri, men ble åpen om sin tid som NS-medlem og Waffen-SS soldat.[1]
Etterkrigstiden og senere liv rediger
Etter krigen gjennomgikk livet til Olsen en drastisk endring. Han ble dømt for landssvik og fikk en fengselsstraff på 10 år, men ble benådet i 1950 etter å ha tilbrakt omtrent to år i Skadbergleiren. Denne perioden var preget av ulike rettslige anklager og forsøk på å unngå soning, inkludert påstander om trakassering og mishandling i leiren.
Etter å ha blitt benådet flyttet Odd Anker Olsen til Gausdal, hvor han tilbrakte resten av livet sitt. Sammen med kona Grete drev han et lite hotell som de overtok etter hennes foreldre. Dette ble deres livsverk, og de drev hotellet fram til Odd Anker Olsens død i 1976, 54 år gammel.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Arntsen, Jan Magne (2018). En fortiet historie : Tjemsland-gruppa og kommunistisk motstand i Stavanger 1940-1945. Piren forlag. ISBN 9788230340516.
- ^ «Grini fangeleir – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 6. mai 2024. «I slutten av januar 1944 ble det endringer, da ledelsen i Germanske SS Norge så dette som et sted for oppdragelse og rekruttering av villfaren ungdom. Ansvaret ble overtatt av SS-mennene Bjarne Karlsen og Odd Anker Olsen. Aldergrensen ble hevet fra 18 til 22 år, og alle mannlige fanger i aktuell alder ble vurdert om de var potensielle ungdomsmedlemmer, og 119 fanger ble plukket ut og de flyttet inn på brakke 4.»
- ^ TJEMSLAND-GRUPPA (Den glemte historien om Gestapos største aksjon i Stavanger) av Jan Magne Arntsen - Stavangeren, Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger - Årgang 27, nr 2-3 2027