Odalisk (tyrkisk Odalık) var en kvinnelig slave i et osmansk serai. Hun var assistent eller lærling hos konkubinene og hustruene, og kunne avansere i status til å bli en av dem. De fleste odalisker tilhørte det keiserlige haremet, sultanens hushold.

Grande Odalisque malt av Jean Auguste Dominique Ingres (1814)

Etymologi rediger

Ordet «odalisk» kommer fra is tyrkisk odalık, som betyr «kammerpike», fra oda, «kammer» eller «rom».

Status rediger

 
Odalisk med slave av Jean Auguste Dominique Ingres (1842)
 
Odalisque malt av Jules Joseph Lefebvre (1874)

En odalisk var ikke konkubine i et harem, men det var mulig at hun senere kunne ble en. Odalisker sto nederst på rangstigen i haremet og betjente ikke sultanen, men først og fremst for konkubinene og hustruene som personlige kammerpiker. Odalisker var som oftest slaver som var gitt i gave til sultanen. Vanligvis ble en odalisk aldri sett av sultanen, men var i stedet under direkte oppsyn av hans mor, søstre, døtre eller andre kvinnelige slektninger. Hvis en odalisk var spesielt vakker, eller hadde et spesielt talent for dans eller sang, kunne hun få opptrening som en mulig konkubine. Hvis hun ble utvalgt, ville en odalisk bli trent opp til konkubine for å betjene sultanen seksuelt, og bare etter en slik seksuell kontakt ville hennes status endres, slik at hun deretter var en konkubine, hvilket var en seksuell slave.

Senere bruk rediger

I populær bruk kunne ordet odalisk utenfor den osmansk-tyrkiske konteksten også benyttes i overført betydning om en formuende manns elskerinne eller konkubine. På engelsk kalles en slik mann for en «sugar daddy».

1800-tallet ble odalisker en vanlige fantasifigur innenfor romantisk billedkunst som ble karakterisert som orientalisme, og ble framstilt i mange erotiske avbildninger.

Edvard Grieg skrev en sang :Odalisken synger: Nu synker Solen i Asiens Dale (1870) etter et dikt av Carl Alfred Bruun.

Eksterne lenker rediger