Jules Joseph Lefebvre
Jules Joseph Lefebvre (født 14. mars 1834 i Tournan-en-Brie i departementet Seine-et-Marne i Frankrike, død 24. februar 1912 i Paris) var en fransk maler, mest kjent som «figurmaler».
| Jules Joseph Lefebvre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jules Joseph Lefebvre 14. mars 1834[1][2]  Tournan-en-Brie (utsagn støttet av: Fødselsregister)[2] | ||
| Død | 24. feb. 1912[3][4] (77 år) rue La Bruyère (9. arrondissement, utsagn støttet av: death registry)[5] Paris[6] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts (1852–1861) French Academy in Rome (1862–1866)[7] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre[8] | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1891–) | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen (1895) Prix de Rome (1859) Offiser av Æreslegionen (1878)[9] Offiser av Ordre des Palmes académiques[10] Ridder av Æreslegionen (1870)[9] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Jules Joseph Lefebvre var bakersønn. Faren oppuntret hans talent og fikk ham i 1852 til å reise til Paris for å studere malerkunst. Der gikk han i ett år til undervisning hos Léon Cogniet, og fikk deretter over til den velrenommerte École nationale supérieure des beaux-arts de Paris.
Kunstner rediger
I 1855 stilte han ut for første gang på Parisersalongen. Etter avsluttet studium i Paris reiste han til Italia, der han etter en rekke mislykkede forsøk i 1861 vant Prix de Rome med historiemaleriet La mort de Priam.
Mens han var i Roma kun han utførlig studere manierismens nalere, og i særdeleshet Andrea del Sarto, som han tok sdype inntrykk av og noen av hvis arbeider han kopierte. På denne tiden oppstod hans første aktemaleri. Han sendte i 1864 og 1866 to verker til Parisersalongens utstilling; det sistnevnte ble imidlertid svært slett mottatt av kritikerne. Da så det samme år hans foreldre og en av hans søstre døde, utløste dette en sterk depresjon i ham som endret hans liv fullstendig.
I 1891 ble han medlem av Académie des Beaux-Arts.
I perioden 1855 til 1898 skulle han stille han ut 72 portretter på Parisersalongen; flerttallet av dem var av kvinner. Blant dem som stod modell for ham han nevnes hans datter Yvonne, Napoléon Eugène Louis Bonaparte (Napoleon IV) og forfatteren Alexandre Dumas, som i 1892 kjøpte hans maleri Femme Nue for 25.000 francs.
Han var lærer ved Académie Julian i Paris. Han ble av de fleste av sine i alt ca. 1 500 studenter regnet som sympatisk og klok.
Merkeår rediger
- (1853) Student ved École des Beaux-Arts
- (1859) Andrepremie Prix de Rome
- (1861) La Mort de Priam vinner ham Prix de Rome
- (1870) Académie Julian professor
- (1870) Æreslegionen, Offiser, Kommandør fra 1898
- (1874) Gullmedalje ved Pariserutstillingen, Æresmedalje 1886
- (1891) Medlemskap Académie des Beaux-Arts
- (1898) Prix de Rome
Utvalgte arbeider rediger
- (1861) The Death of Priam (Priams død) (Prix de Rome)
- (1861) Diva Vittoria Colonna
- (1863) Boy Painting a Tragic Mask (Gutt som maler en tragediemaske)
- (1864) Roman Charity (Romersk velgjørenhet)
- (1865) Portrait d'Antonio, modèle italien (Antonio, italiensk modell)
- (1866) Cornelia, Mother of the Gracchi (Cornelia, mor til brødrene Gracchus)
- (1868) Reclining Nude (Hvilende akt), Musée d'Orsay.
- (1869) Le Reveil de Diane (Diana blir vekket)
- (1869) Portrait of Alexandre Dumas (Alexandre Dumas)
- (1870) La Vérité (Sannheten)
- Girl with a Mandolin (1870s) (Pike med Mandolin
- (1870) Portrait du Prince Impérial (Den keiserlige prins)
- (1872) Pandora
- (1872) La Cigale, National Gallery of Victoria)
- (1874) Odalisque (Haremskvinne)
- (1874) Slave Carrying Fruit (Slave som bærer frukt)(Gent Museum)
- (1874) Portrait of Eugene Louis Napoleon Bonaparte
- (1875) Chloé (Chloe), Young and Jacksons Hotel Melbourne
- (1876) Maria Magdalena i graven
- (1877) Pandora
- (1878) Mignon Metropolitan Museum, New York.
- (1878) Graziella, Metropolitan Museum, New York.
- (1879) Diana
- (1879) Diana overraskes (Museo Nacional de Bellas Artes, Buenos Aires)
- (1880) Portrett av Julia Foster Ward
- (1881) La Fiametta (1881) etter Boccaccio
- (1882) Pandora (II)
- (1882) Japonaise (en japanerinne)
- (1883) Psyche
- (1884) The Feathered Fan (Fjærviften)
- (1884) Portrett av Edna Barger. Private collection
- (1890) Lady Godiva
- (1890) Ophelia Ophelia
- (1892) A Daughter of Eve (En evadatter)
- (1896) Portrait of a Lady (II)
- (1898) Amor beim Schärfen seiner Pfeile (Amor skjerper sine piler)
- (1901) Alexander Agassiz
- (1901) Yvonne (tidligere i Musée du Luxembourg), Portrett av Lefebvres datter
Udaterte arbeider rediger
- Clemence Isaure
- La Fiancée (The Fiancée)
- Woman with an Orange
- Nymph with morning glory flowers
- Fleurs des Champs (Flora) Oil. Private
- L'amour Blesse (Love Hurts)
- Mediterranean Beauty
- Portrait of a Lady
- Portrait of a Woman
- Young Woman with Morning Glories in Her Hair
Referanser rediger
- ^ Léonore database, «Jules Joseph Lefebvre», Léonore LH//1546/82[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Departmental archives of Seine-et-Marne, archives-en-ligne.seine-et-marne.fr, oppført som Jules Joseph Lefebvre, folio(s) 116/384, record number 24[Hentet fra Wikidata]
- ^ archives.paris.fr, side(r) 3[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, dødsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ side(r) 3/31, archives.paris.fr, record number 232[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 117614734, besøkt 11. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ AGORHA, agorha.inha.fr, besøkt 1. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Figaro, gallica.bnf.fr, side(r) 3, utgitt 27. februar 1912[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ referansebilde Picture of Jules Joseph Lefebvre.jpg
[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Jules Joseph Lefebvre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jules Joseph Lefebvre – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Art Renewal Centre - Lefebvre Gallery
- TheARTwerx – Lefebvre Gallery