Nortia
Nortia var i etruskisk mytologi gudinne for skjebne og hell.[1] Hennes attributt var en nagle som ble banket inn i en vegg i hennes templer i løpet av feiringen av det nye året. Hun var ikke ulik den etruskiske/romerske gudinne Fortuna, og kanskje til dels også overlappende.
Mens hun ikke er attestert i de sparsommelige etruskiske tekstene som er blitt bevart er gudinnen og de assosierte ritualer i hennes kult blitt nevnt av den romerske historikeren Titus Livius: «Minervae inventum sit. Volsiniis quoque clavos indices numeri annorum fixos in templo Nortiae, Etruscae deae, comparere diligens talium monumentorum auctor Cincius adfirmat».[2]
Løst oversatt betyr sitatet: «Minerva er en oppfinner/opphavsmann. Volsinianene (folket i den sentrale etruskiske byen Volsinii) likeledes markerte overgangen til året ved å sette en symbolsk nagle [i veggen] til Nortias tempel, en etruskisk gudinne, av hvem som med stor flid er bekreftet i verkene til historikeren Cincius.»
Nortia var skytsgudinne for den etruskiske byen Velsna (som romerne kalte Volsinii), og i noen opptegnelser kalt for Nyrtia eller Nursia etter gudinnen. Velsna var et hellig sted i etruskernes land Etruria. Helligdommen i byen skal ha fungert som møtested for det etruskiske forbundet bestående av de tolv viktigste byene i Etruria. Velsna var kjent for sine rikdommer, og århundrer etter fortalte romerne den kuriøse grunnen til at de erobret byen var dens 2000 statuer som ble røvet.[3]