Nils Christie
Nils Christie (født 24. februar 1928 i Oslo, død 27. mai 2015[3]) var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[4] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktråd prinsippet «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[5] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.[6]
Nils Christie | |||
---|---|---|---|
Født | 24. feb. 1928[1] Oslo | ||
Død | 27. mai 2015[1][2] (87 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Kriminolog, sosiolog, sakprosaforfatter, kriminalist, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Berg videregående skole | ||
Ektefelle | 1. Vigdis Margit Moe (skilt) 2. Hedda Giertsen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskapsakademien | ||
Utmerkelser | Fritt Ords Pris (2001) Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2001) (sammen med: Knut Helle) Norsk sosiologforenings hederspris (2005) | ||
Ved siden av sosiolog Thomas Mathiesen, omtales Christie som én av to norske samfunnsforskere i boken 50 Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009).[7]
Bakgrunn rediger
Christie vokste opp på Bryn i Oslo, som eldste barn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987).[8] Hans far, Ragnvald, var i mange år butikksjef hos Brødrene Dobloug i Storgata 1.[9] Christies foreldre hadde giftet seg i 1925.[9] Han hadde en yngre bror og søster.[9]
Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927).[10] Ekteskapet ble siden oppløst. Han giftet seg senere i livet med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1947).[11]
Virke rediger
Tidlig karriere rediger
Christie viste et tidlig samfunnsengasjement og skrev et antall innlegg i Verdens Gang allerede i 1947-1948.[12] Han tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire, og han ble med dette en av Norges tidligste sosiologer.[4] Christies avhandling var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[13] Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under andre verdenskrig.[4] I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de så ikke fangene som mennesker.[14]
Forskning og yrkesliv rediger
Christie ble dr.philos. i 1959 på avhandlingen Unge norske lovovertredere.[15] Samme år, i 1959, ble han dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han professor i kriminologi.[16] I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.
Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.[17] Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.[18] Christies sosiologiske hovedverk, Hvor tett et samfunn? (1975), ble angivelig lest bl.a. av den daværende justisministeren,[trenger referanse] og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978.[19] Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Samtidig demonstrerte han mot Altautbyggingen under ulike aksjoner i 1979-1981.[14]
Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,[20] og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i Oxford, Berkeley og Jerusalem.[4] I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som "en av verdens førende og best kjente kriminologer."[4] Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 12 bøker, deriblant Tvangsarbeid og alkoholbruk (1960), læreboken Kriminalsosiologi (1965), Hvis skolen ikke fantes (1971) og artikkelsamlingen Som folk flest (1978).[4]
Tenkning og engasjement rediger
Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».[20] Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).[20] I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[21]
I Hvor tett et samfunn? utdypte Christie sitt syn om at kriminalitet i samfunnet ikke i hovedsak kan forklares av iboende, individuelle forskjeller hos mennesker, men heller av kollektive livsformer og måten et samfunn er organisert på.[4] I samme bok fremla han en teori om at nedgang i kriminalitet i et moderne samfunn ikke skyldes at mennesker er blitt «snillere» og viser mer hensyn til hverandres «ære» enn før,[12] men heller det motsatte, altså at æresbegreper er blitt mindre viktige og at mennesker derfor har mindre grunn til å klage på ærekrenkelse. Christie drøfter videre hvilke konsekvenser det eventuelt kan få for et samfunn å utvikles i en retning «der andres mening ikke betyr noe.»[12]
Utmerkelser og ettermæle rediger
Christie ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2001. I 2011 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.
Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja.
Bernt Hagtvet[6]
Se også rediger
Bibliografi (utvalg)[4] rediger
Bøker av Nils Christie rediger
- 1952: Fangevoktere i konsentrasjonsleire
- 1960: Tvangsarbeid og alkoholbruk
- 1960: Unge norske lovovertredere
- 1962: Alkoholvaner blant storbyungdom (sammen med Ragnar Hauge)
- 1965: Kriminalsosiologi
- 1966: Kriminalitet og samfunn: Artikler og foredrag (sammen med Johs. Andenæs og Anders Bratholm)
- 1971: Hvis skolen ikke fantes
- 1975: Hvor tett et samfunn?
- 1978: Som folk flest. Artikler
- 1981: Pinens begrensning
- 1985: Den gode fiende. Narkotikapolitikk i Norden (sammen med Kettil Bruun)
- 1989: Bortenfor anstalt og ensomhet. Om landsbyen for usedvanlige mennesker
- 1993: Kriminalitetskontroll som industri
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12947701s[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nils Christie har gått bort Arkivert 28. mai 2015 hos Wayback Machine., Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
- ^ a b c d e f g h «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
- ^ a b Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
- ^ «Mellom verdas viktigaste kriminologar».
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b c Norsk slektskalender - Bind 2. Norsk Slektshistorisk Forening. 1951. s. 49.
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Adagio og sirener over Christies båre
- ^ a b c Sundbø, Svein: Nils Christie : en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999.
- ^ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
- ^ a b Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 99–102.
- ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b c «Til minne om Nils Christie». Nordisk politiforskning. 1. juli 2015. Besøkt 20. juni 2019.
- ^ Nils Christie (1977). «Konflikt som eiendom». Tidsskrift for rettsvitenskap.
Litteratur rediger
- Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.
- Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009) s. 168-172.