Mikrohistorie er en historiefaglig tilnærming som tar utgangspunkt i et godt dokumentert enkeltmenneske, lokalsamfunn eller enkeltsak for å si noe om generelle forhold der man ellers mangler kilder. Mikrohistorie ble utviklet på 1960- og 70-tallet av italienske og franske historikere som lette etter måter å utforske livene til alminnelige mennesker som vanligvis hadde etterlatt seg få, eller ingen spor i skriftlige kilder. Ut fra denne kunnskapen om noen enkeltmennesker mente man å kunne skrive historien sett nedenfra, i stedet for ovenfra på de rike og mektiges premisser, noe tradisjonell historieskriving ble kritisert for å gjøre. Kjente utøvere av mikrohistorie er Carlo Ginzburg, Emanuel Le Roy Ladurie, og Giovanna Fiume.