Michoacán
Michoacán, offisielt Michoacán de Ocampo, er en delstat i Mexico. Befolkningen ligger på drøye 4 millioner, og arealet utgjør 59 643 km². Delstatshovedstaden og den største byen er Morelia.
| Michoacán | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Mexico | ||||
| Status | Delstat | ||||
| Grunnlagt | 12. desember 1823 | ||||
| Hovedstad | Morelia | ||||
| Postnummer | 58-61 | ||||
| Areal | 58 643 km² | ||||
| Befolkning | 4 351 037 (2010) | ||||
| Bef.tetthet | 74,2 innb./km² | ||||
| Språk | Michoacán Nahuatl, Mazahua, Purépecha, Michoacán Mazahua, Western Highland Purepecha, Querétaro Otomi  | ||||
| Høyde o.h. | 926 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Michoacán 19°13′N 101°55′V | |||||
.svg)
Geografi rediger
Staten befinner seg nordvest for Mexico by, og grenser til delstatene México og Guerrero i sør, til Guanajuato og Querétaro i nord og Colima og Jalisco i nordvest. Mot vest har Michoacán kyst mot Stillehavet. Store deler av innlandet befinner seg i høylandet, eksempelvis ligger delstatshovedstaden Morelia i ca. 1900 meters høyde. Store fruktbare områder veksler med tempererte skogområder, samt tørr tropeskog ved kysten. Deler av området er også tørt og steppelignende.
Historie rediger
Tarasco-nasjonen, som hadde sitt sentrum i Tzintzuntzan, var en av de få nasjonene som klarte å motstå å bli erobret av aztekerne. Imidlertid, fra 1523 ble området erobret av spanjolene under ledelse av Niño de Guzman, en av de mest grusomme og blodtørstige av conquistadorene, som blant annet brente tarasco-kongen levende i sin jakt på gull. Ryktene om hans fremferd nådde til slutt det spanske hoffet, og han ble hjemkalt. I stedet sendte spanjolene i 1532 Don Vasco de Quiroga til området som guvernør. Han fremmet human behandling av befolkningen, misjonsvirksomhet, utdanning, jordbruksutvikling og håndverk. Han er i dag kanonisert som helgen. Det rike jordbruket gjorde Michoacán til en sentral provins i det spanske Mexico. På 1920-tallet var Michoacán et av arnestedene for Cristero-opprøret, et katolsk fundert opprør mot de revolusjonære myndighetene i Mexico by. President Lázaro Cárdenas, født i Michoacán, gjorde imidlertid mye for å utvikle delstaten i sin presidentperiode 1934–1940.
Befolkning rediger
I Mexico mener man at folk i Michoacán er forholdsvis lyshudete. Et unntak danner delstatens største gruppe av urfolk, nemlig purépecha-folket (også kjent som tarasco-folket) i området rundt Pátzcuarosjøen. Deres språk er ikke i slekt med noe annet språk i verden, og snakkes av ca. 120 000 mennesker. Deres maskedans imiterer hvite mennesker, som purépechaene mente oppførte seg som gamle menn. På allehelgensdag er øya Janitzio i Pátzcuarosjøen stedet for en gripende feiring av de døde.
Kjøkkenet i Michoacán byr på spesialiteter som carnitas, svinekjøtt serverert som tacos.
Interessant i Michoacán rediger
Sentralt i staten ligger Pátzcuarosjøen, et kjent turistmål. Øst i delstaten ligger vinterområdene for monarksommerfuglen, som årvisst trekker fra vestre Canada. Gamlebyen i delstatshovedstaden Morelia står på UNESCOs verdensarvliste, og vakker koloniarkitektur finnes også i byen Pátzcuaro. I Tzintzuntzan finnes restene etter Yacatas-templene, purépecha-kulturens hovedstad før spanjolene ankom. Langs kysten er det flere badesteder.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Michoacán – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Michoacán – galleri av bilder, video eller lyd på Commons