Allehelgensdag

helligdagsmarkering og festen for alle de helgener hvis navn ikke er kjent.

Allehelgensdag, også kalt helgemesse og aldermesse (latin: Festum Omnium Sanctorum), er en helligdagsmarkering og fest for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. Den kristne høytiden, som i moderne tid er første søndag i november, markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger.

Allehelgensaften på en kirkegård i Polen.

primstaven er allehelgensdag markert den 1. november, med et kors eller et omvendt skip. Den feires samme dato i den katolske kirke og i enkelte angelsaksiske land. I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse.

I Danmark-Norge ble dagen avskaffet som helligdag i 1771 ved festdagsreduksjonen av 1770. Etter dette ble dagen mange steder betraktet som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.[1] I den norske kirke, markeres allehelgensdag første søndag i november.[2]

Tradisjonen med å kle seg ut på halloween, som kommer av All Hallows Eve («Alle helgeners aften»), kan føres tilbake til den keltiske samhain.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227. 
  2. ^ «Den norske kirkes info om allehelgensdag». Besøkt 2. november 2022.