Meritaten
Meritaten, også transkribert Merytaten, Meritaton eller Meryetaten[2] (14. århunder f.Kr.) var en kongelig kvinne i Det 18. dynasti i oldtidens Egypt. Navnet hennes betyr «Hun som er elsket av Aton[a]». Aton var solguden som ble spesielt dyrket av Meritatens far, farao Akhnaton. Hun hadde flere kongelige titler som knyttet henne til flere offisielle roller hos sin far kongen, og som «Den store kongelige hustru» (førstehustru) til Akhnatons etterfølger, kong Smenkhkare som sannsynligvis var en bror eller sønn til Akhnaton[b] Meritaten kan også ha vært den samme kvinne som regjerte som egen person under navnet Ankhkheperure Neferneferuaten.[3]
| Meritaten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. århundre f.Kr. Theben | ||
| Død | 14. århundre f.Kr. Amarna | ||
| Beskjeftigelse | Kongegemalinne | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Smenkhkare[1] | ||
| Far | Akhnaton | ||
| Mor | Nefertiti | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Tutankhamon
Meketaten Meritaten Tasherit Neferneferuaten Tasherit Neferneferure Setepenre Ankhesenpaaten Tasherit Ankhesenamon | ||
| Barn | Meritaten Tasherit[1] | ||
| Nasjonalitet | Oldtidens Egypt | ||
Familie rediger
Meritaten var den eldste av seks døtre av farao Akhnaton og hans førstehustru Nefertiti. Hennes søstre var Meketaten, Ankhesenpaaten, Neferneferuaten Tasherit, Neferneferure og Setepenre.[4]
Meritaten er omtalt i samtidige diplomatiske brev under navnet Mayati.[3] Hun er nevnt i et brev fra Abimilki, prins av Tyr rundt midten av 1300-tallet f.Kr. Brevet blir vanligvis oppfattet som skrevet i den perioden Meritaten fikk en viktigere posisjon ved hoffet, det vil si på slutten av Akhnatons regjeringstid, men det kan også oppfattes som at det refererer til Meritatens fødsel.[5]
Meritaten var gift med Akhnatons etterfølger, farao Smenkhkare.
Biografi rediger
Meritaten var sannsynligvis født i Teben tidlig i farens ekteskap med Nefertiti, kanskje før han ble farao ettersom hun ble vist offentlig i år fem av Akhnatons regjeringstid. Kongefamilien bodde til å begynne med i Teben og kongepalasset kan ha vært en del av tempelkomplekset i Karnak. Man kjenner ikke nøyaktig bruken av de forskjellige bygningene i tempelkomplekset, men utsmykning i Teni-menu kan tyde på at det har vært i bruk som residens.[5]
På et tidspunkt ble Meritaten gift med Smenkhkare og ble hans førstehustru. Hun er avbildet sammen med ham i gravkammeret til den høyere embedsmannen Meryre II der de gir honnør og gaver til Meryre.[6] Kronologien i de siste årene i Amarna-perioden[c] er usikker, men man tror at Smenkhkare har vært medregent med Akhnaton.[7]
Ifølge enkelte egyptologer, som J. P. Allen, styrte Ankhkheperure Smenkhkare sammen med Meritaten, men året etter Akhnatons død, døde også Smenkhkare. Man tror at Meritaten er den kongedatteren Akenkeres som historikeren Manetho (3. århundre f.Kr.) skriver om i Epitome og som overtok kongetronen selv under navnet Neferneferuaten.[8] Neferneferuaten antas å ha regjert i to år og en måned og er av Manetho plassert som den umiddelbare etterfølgeren til en konge ved navn Rathothis som man tror er Tutankhamon, hennes halvbror med en annen hustru til Akhnaton som man ikke kjenner navnet på.
Arkeologen Alain Zivie har foreslått at Meritaten var fostermor for Tutankhamon og referert til som Maia i enkelte gamle skrifter. Zivie hevdet at skulptøren Thutmose, skaperen av den berømte bysten av dronning Nefertiti, også laget en byste av Maïa (Bubasteion I.20), Tutankhamons fostermor, som skal ha vært identisk med Ankhamons eldste datter Meritaten.[9]
Død og begravelse rediger
Teksten på Meritatens minnestein (stele) forteller at hun var ment å bli begravet i Amarna (Akhet-Aten).[7]
Let a tomb be made for me in the eastern mountain of Akhetaten. Let my burial be made in it, in the millions of jubilees which the Aten, my father, has decreed for me. Let the burial of the Great King's Wife, Nefertiti, be made in it, in the millions of years which the Aten, my father, decreed for her. Let the burial of the King's Daughter, Meritaten, [be made] in it, in these millions of years.
Murnane, William J. (1995). Texts from the Amarna Period in Egypt. Atlanta, Georgia: Scholars Press. ISBN 1-55540-965-2.
Det kongelige gravkammeret i Amarna ble benyttet til begravelsen av Meketaten, Tiye og Akhnaton, og ble lukket og forseglet etter Akhnatons død. Meritatens begravelse kan ha blitt planlagt i et av de andre kongelige gravkamrene i Amarna.
Fotnoter rediger
- ^ Aton transkriberes også ofte som Aten, som i Meritaten
- ^ Dynastiske ekteskap mellom nære familiemedlemmer var vanlig i det gamle Egypt
- ^ Amarna-perioden er betegnelsen på Akhnatons regime da han flyttet sin hovedstad til det som i dag er Amarna og innførte sin egen religion, med dyrkelsen av solguden Aton (eller Aten). Aton-dyrkelsen regnes av mange som verdens første monoteistiske religion.
Referanser rediger
- ^ a b Chronicle of the Queens of Egypt, side(r) 136–137[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ranke, Hermann (1935). Die Ägyptischen Personennamen, Bd. 1: Verzeichnis der Namen (PDF). Glückstadt: J.J. Augustin. s. 161.
- ^ a b J. Tyldesley (2006). Chronicle of the Queens of Egypt. Thames & Hudson. s. 136–137.
- ^ Aidan Dodson & Dyan Hilton (2004). The Complete Royal Families of Ancient Egypt. Thames & Hudson. s. 142-157. ISBN 0-500-05128-3.
- ^ a b Dodson, Aidan (2014). Amarna Sunrise: Egypt from Golden Age to Age of Heresy. The American University in Cairo Press.
- ^ Dodson, Aidan (2009). Amarna Sunset: Nefertiti, Tutankhamun, Ay, Horemheb, and the Egyptian Counter-reformation. The American University in Cairo Press.
- ^ a b Aldred, Cyril (1991). Akhenaten: King of Egypt. Thames and Hudson. ISBN 0-500-27621-8.
- ^ Ertman, Earl L. og Hoffmeier, James K. (2008). A new fragmentary relief of King Ankhkheperure from Tell el-Borg (Sinai)?, JEA Vol 94.
- ^ Zivie, Alain. «Pharaoh's Man, Abdiel, the vizier with a Semitic name». Biblical Archaeological Review, July–August 2018 edition: 25.