Wikipedia

Tutankhamon

Farao i oldtidens Egypt

Tutankhamon var farao i oldtidens Egypt under 18. dynasti i epoken kjent som det nye riket. Ifølge konvensjonell kronologi regjerte han ca. 1332–1323 f.Kr. Etter at hans intakte grav ble gjenoppdaget i moderne tid, har han vært omtalt som «kong Tut», men hans opprinnelige navn var Tutankhaton i betydningen «Atons levende bilde», mens Tutankhamon betyr «Amons levende bilde» da guden Amon ble restituert som Egypts øverste gud. Med hieroglyfer ble navnet vanligvis skrevet Tut-ankh-aton grunnet en konvensjon som plasserte et guddommelig navn i starten av en frase som et tegn på ærbødighet.[1] Han er muligens også Nibhurrereya i Amarnabrevene, og trolig også Rathotis som ifølge den egyptiske historikeren Manetho styrte i ni år, overenstemmende med den jødiske-romerske historikeren Josefus' omtale av Manetho.[2]

Tutankhamon
Tutankhamons ikoniske dødsmaske, framstilt iført seremonielt utstyr som nemes, uraeusslange, gribb og løsskjegg.
FødtTutankhaten
ca. 1341 f.Kr.Rediger på Wikidata
Amarna
Dødca. 1323 f.Kr.Rediger på Wikidata
Memfis
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
  • Farao (1332 f.Kr.date QS:P,-1332-00-00T00:00:00Z/9 – 1323 f.Kr.date QS:P,-1323-00-00T00:00:00Z/9) Rediger på Wikidata
EktefelleAnkhesenamon
FarAkhnaton
MorThe Younger Lady
Søsken
8 oppføringer
Ankhesenpaaten Tasherit
Meritaten Tasherit
Meketaten
Ankhesenamon
Neferneferuaten Tasherit
Neferneferure
Setepenre
Meritaten
Barn317a mummy
317b mummy
NasjonalitetDet nye rike i Egypt
GravlagtKV62
Tutankhamon på Commons
«Tutankhamon» har flere betydninger.

Howard Carters oppdagelse i 1922 av Tutankhamons nesten intakte grav vakte sensasjon verden over.[3][4] Den vekket en enorm interesse for oldtidens Egypt med Tutankhamons gylne dødsmaske (nå i Det egyptiske museum i Kairo) som symbol. Gjenstander fra graven ble fremvist på utstillinger verden over, i ironisk kontrast til barnekongen Tutankhamons skrøpelig fysikk og korte liv. I februar 2010 bekreftet DNA-analyser at han var sønn av mumien funnet i grav KV55, antatt av en del forskere å være Akhenaton. Hans mor var hans fars søster og hustru, funnet i grav KV35 og kalt for «den yngre dame» fordi ingen kjenner navnet hennes.[5]

Det oppstod et rykte om «faraos forbannelse» fordi flere som deltok ved åpningen av gravkammeret, døde eller ble ramt av uhell kort tid etterpå.[6] Mussolini som var svært overtroisk, hadde tatt imot en egyptisk mumie som gave, men fikk den straks fjernet fra Palazzo Chigi.[7] Men av 58 personene som var til stede ved åpningen, var bare åtte døde 12 år senere.[8]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

 
Byste i tre av guttefaraoen, funnet i hans grav.
 
Tutankhamon mottar blomster fra sin dronning Ankhesenamon.

Tutankhamons slektskapsforhold var lenge ukjente, men DNA-undersøkelser i 2008 fastslo at han var sønn av «kjetterkongen» Akhnaton (opprinnelig kjent som Amenhotep IV), men ikke av dronning Nefertiti. Tutankhamons mor var en navnløs mumie som ved samme anledning ble undersøkt, funnet i 1898 og kjent som the younger lady.[9] Hun var i likhet med Akhnaton barn av Amenhotep III og dronning Teje.[5] Først ble hennes mumie tolket som mannlig, ettersom hodet var barbert, men siden ble det oppdaget at dette hadde vært en kvinne. Hun lå i lag med to andre mumier; alle tre var nakne og uten svøp eller kiste. Den ene mumien var en ung gutt,[10] mens den tredje, kalt the elder lady, ble identifisert som dronning Teje[11] som var både Tutankhamons mormor og farmor. Dronning Tejes mumie ble identifisert ved hjelp av DNA fra en brun hårlokk funnet i en miniatyrkiste i Tutankhamons grav, med inskripsjonen «Teje». Ettersom Tutankhamons mor døde da han var liten, menes han å ha vært sterkt knyttet til sin bestemor Teje.[9] Tutankhamon var altså barn av helsøsken, noe som kan forklare hans helseproblemer og tidlige død.

Ved tronbestigelsen var navnet hans Tutankhaton.[12] Han kom på tronen i 1333 f.Kr. da han var ni eller ti år gammel, og fikk da tronenavnet Nebkheperure.[13] Hans amme het Maia, kjent fra sin grav ved Sakkara.[14] Hans lærer var trolig myndighetspersonen Sennedjem.

Da han ble farao, ble han gift med sin halvsøster Ankhesenpaaten, en av Akhnatons seks døtre med dronning Nefertiti. Ankhesenpaaten endret senere navn til Ankhesenamon. Paret fikk to døtre som begge var dødfødte.[5] Computertomografi offentliggjort i 2011 avdekket at den ene av døtrene ble født 5 eller 6 måneder ut i svangerskapet, den andre var fullbåren. Det ble ikke funnet medfødte anomalier eller noen åpenbar dødsårsak ved noen av mumiene.[15]

Styre rediger

Gitt hans unge alder hadde den nye farao meget mektige rådgivere, antagelig general Horemheb (muligens storvesir Ais svigersønn og etterfølger) og storvesir Ai (som etterfulgte Tutankhamon). Horemheb skrev at farao utpekte ham til «herre av landet», en arvelig stilling som administrator av loven. Han nedtegnet også sin evne til å roe ned den unge farao og hans skiftende humør.[16]

I sitt tredje regjeringsår og under påvirkning av sine rådgivere omgjorde Tutankhamon flere av endringene foretatt i hans fars regjeringstid. Han forbød den monoteistiske dyrkelsen av guden Aton og gjeninnsatte Amon som øverste gud. Den forbudte Amon-dyrkelsen ble gjenopprettet, og Amon-presteskapets privilegier gjeninnført. Egypts hovedstad ble igjen Teben, og Atons nybygde praktby Akhetaton forlatt.[17] Samtidig endret farao navn til Tutankhamon, «Amons levende bilde», som bekreftelse av at Amon igjen var den øverste guddom.

Til ære for Amon ble byggeprosjekter iverksatt, særlig i Karnak ved Teben hvor farao innviet et tempel til Amon og hans presteskap. Mange monumenter ble reist, og inskripsjonen på døren til Tutankhamons grav erklærte at han hadde «tilbrakt sitt liv med å forme gudenes bilder». De gamle festivalene ble gjenopptatt, inkludert høytider knyttet til okseguden Apis, Horemakhet og Opet. En stele kunngjør at:[18]

 Templene til gudene og gudinnene...lå i ruiner. Deres helligdommer var forlatt og overgrodd. Deres helligdommer fantes ikke lenger, deres plasser brukt som veier...gudene snudde ryggen til dette landet...Om noen ba en gud om råd, fikk han intet svar. 

Staten Egypt var urolig og økonomisk svekket etter Akhenatons styre. 380 leirtavler i Amarna røper at vasallstatene Kanaan, Sumer og Mitanni i Nord-Syria presset Egypt for gull og verdier for å opprettholde alliansene med landet. Akhenaton hadde iblant betalt, andre ganger truet med krig hvis ikke vasallene forble lojale. Lenger nordøst utgjorde hettittene en trussel, og ved Tutankhamons død lå general Horemheb i krig med dem.[8] At Egypt utenrikspolitisk hevdet seg bedre i Tutankhamons tid, bekreftes av de mange gavene fra vasallstater som ble funnet i gravkammeret hans. Kriger i Nubia og Levanten omtales i hans gravtempel ved Teben. Selv har han vært for ung og for plaget med helsen til å ha deltatt i kampene.[5][19]

Helse og utseende rediger

 
Med alle sine juveler fjernet. Mumien til Tutankhamun i sin grav KV62 i Kongenes dal.

Tutankhamon lett bygd, bortimot 180 cm høy.[20] Han hadde store fortenner og et overbitt typisk for Thutmoses slekt som han tilhørte. Mellom september 2007 og oktober 2009 ble en rekke mumier undersøkt antropologisk, radiologisk og genetisk som del av Tutankhamons familieprosjekt.

I 1968 fremkom det av røntgenbilde tatt av kraniet hans, at han hadde et stort hull i nakken som etter et kraftig slag. Egyptologen Bob Brier fremsatte da en teori om at storvesir Eje hadde fått den unge kongen myrdet for selv å overta tronen. Eje overtok faktisk makten etter Tutankhamons død, men i 2005 avdekket CT-skanning at skaden i faraos nakke ble påført etter døden, trolig under mumifiseringen eller Carters utgravning i 1922. CT avdekket også et brudd i venstre lårbein. Undersøkelsen i 2008 klarla at farao led av den sjeldne skjelettsykdommen Köhlers sykdom som må ha forårsaket store smerter i venstre fot. Denne smuldret langsomt opp pga dårlig blodomløp. Dette forklarte bruddet i venstre bein,[8] og at han gikk med stokk som tenåring. Det lå hele 130 stokker i gravkammeret.[21] Nekrose i beinvevet har tvunget Tutankhamon til å bruke krykke eller stokk.[22]

Undersøkelsen viste at han hadde «leppe-kjeve-ganespalte» (tidligere kalt «hareskår»),[23] og muligens en mild form for skoliose, en sideveis skjevhet i ryggsøylen som sjeldent forekommer. Røntgen avdekket en annen sjelden tilstand, Klippel-Feil syndrom, en medfødt fusjon av virvlene i nakken. Alle sju nakkevirvler var klemt sammen så det var umulig for ham å bevege hodet.[24] I DNA-undersøkelser ble det funnet parasitter fra moskitomygg som fører til malaria. Dette er for tiden det eldste kjente genetiske beviset på sykdommen. Mer enn én art av malariaparasitten ble funnet, noe som indikerer at Tutankhamon ble smittet flere ganger. Ifølge National Geographic ville malaria svekke hans immunforsvar og sinke helingen av foten hans, slik at dette, kombinert med bruddet i venstre lårbein som ble oppdaget i 2005, førte til hans død.[22]

Genealogi rediger

I 2008 innledet en forskergruppe DNA-undersøkelser av Tutankhamon og de mumifiserte levningene av andre familiemedlemmer. Resultatene tydet på at Akhenaton var hans far, og hans mor ingen av Akhenatons kjente hustruer, men en av hans søstre. (Ifølge Zahi Hawass hadde Akhenaton bortimot førti søstre.[9]) Forskningsgruppen rapporterte at det var over 99,99 % sikkert at Amenhotep III var far til enkeltindividet i grav KV55 (Akhenaton), som igjen var far til Tutankhamon.[25]

Teknikken brukt av den egyptiske forskningsgruppen, ledet av Zahi Hawass, ble kritisert for ikke å gi noe endelig svar[26][27] fordi analyseteknikkene angivelig var uegnet, ikke godt nok beskyttet mot genetisk forurensning eller overbevisende i seg selv.[28]

De to mumiene av jentefostre funnet i Tutankhamons grav, regnes som døtre av Tutankhamon selv. Kun delvise data for de to kvinnelige mumiene fra KV21 er innhentet.[25] En av dem, KV21A, Ankhesenamon, kan ha vært mor til fostrene, og således hustru av Tutankhamon. Hun var datter av Akhenaton og Nefertiti, og ville da være sin ektemanns halvsøster.

 
Guden Amon med Tutankhamons ansiktstrekk.

Dødsårsak rediger

Den endelige årsaken til Tutankhamons død har vært emne for betydelig akademisk debatt. Mye tyder på, som påpekt av Ralph Mitchell, mikrobiolog fra Harvard, at begravelsen ble utført i all hast. Mørkebrune klatter på gravkammerets dekorerte vegger tyder på at han ble gravlagt før veggmaleriene hadde tørket.[29]

Det er i dag enighet om at hans død var utilsiktet.[30] En computertomografi tatt i 2005, påviste en skade i venstre lårbein kort tid før hansdød, og at såret ble infisert. DNA-analyse utført i 2010 påviste malaria, som i kombinasjon med Köhler-sykdom II (beinsykdom) kan ha ført til hans død.[31]

I juni 2010 hevdet tyske forskere at han døde av sigdcelleanemi, en recessivt nedarvet blodsykdom som særlig rammer barn. Dette kan avvises,[32] ettersom han overlevde femårsalderen og utviklet osteonekrose (beinvevsdød).[25] Nye CT-bilder avdekket medfødte feil kjent for å være et resultat av innavl. Incest øker risikoen for videreføring av tvillingkopier av skadelige genvarianter etter mutasjon.[33] Det antas også at han led av delvis leppe-kjeve-ganespalte (hareskår).[25]

Ulike andre relativt sjeldne sykdommer fremsatt som mulig dødsårsak, er blant andre Marfans syndrom, Wilson-Turners X-lenket intellektuell funksjonshemming, Fröhlichs syndrom, Klinefelters syndrom, androgenofølsomhet, kraniosynostose, Antley-Bixlers syndrom eller en av dens varianter,[34] samt tinninglappepilepsi.[35] En forskergruppe, bestående av egypterne Yehia Gad og Somaia Ismail fra Det nasjonale forskningssenteret i Kairo, har utført ytterligere CT-skanninger under ledelse av Ashraf Selim og Sahar Saleem fra det medisinske fakultetet ved universitetet i Kairo. Tre internasjonale eksperter fungerte som konsulenter. Etter STR-analyse og fingertrykkanalyse av DNA kombinert med andre teknikker, kunne hypotesen om gynekomasti og kraniosynostose (Antley-Bixlers syndrom) eller Marfans syndrom avvises, mens en opphopning av misdannelser i familien var tydelig. Flere patologier som Köhlers sykdom II ble diagnostisert hos Tutankhamon, men ingen av disse alene forårsaket hans død. Genetisk testing for STEVOR, AMA1 og MSP1-gener særskilt for en malariaart (Plasmodium falciparum) avdekket indikasjoner på malaria i fire mumier, inkludert Tutankhamons,[5] men om de var faktisk dødsårsak, er fortsatt diskutabelt.

I 2013 fikk egyptologen Chris Naunton utført en «virtuell autopsi» av Tutankhamon som påviste en rekke skader langs kroppens ene side. Naunton konkluderte med at Tutankhamon ble drept i en ulykke, der en hestetrukket stridsvogn smalt inn i ham mens han stdo på knærne, og knuste ribbein og bekken på ham.[36][37] enda skanning har påvist at skadene ble påført etter hans død. Samme undersøkelse viste også en delvis klumpfot, og de 130 krykkene funnet i gravkammeret hans viser at han var uskikket til krigsdeltakelse.[38][39]

Etterspill rediger

 
Statue av Tutankhamon og Ankhesenamon ved Luxor, delvis rasert i perioden med damnatio memoriæ mot faraoer fra Amarna-epoken.

Med Tutankhamons død og to dødfødte døtre gravlagt var Thutmoses ætt dødd ut. Amarnabrevene indikerer at Tutankhamons enke Ankhesenamon skrev til den hettittiske kong Suppiluliuma I og anmodet om å få gifte seg med en av hans sønner. Brevene beretter ingen detaljer om Tutankhamons død, men at Ankhesenamon var skremt og ikke ville gifte seg med en landsmann. Imidlertid ble den hettittiske prinsen drept før et møte kom i stand, og kort tid etter giftet storvesir Eje seg med enken og kom på tronen, samtidig som det brøt ut krig med hettittene, en krig Egypt tapte.[40]

Ankhesenamons skjebne er ikke kjent. Hun forsvant fra de historiske opptegnelsene, mens Ejes andrehustru Tij (eller Teje) ble forfremmet til «store kongelige hustru», det vil si dronning. Etter Ejes død tok general Horemheb tronen og iverksatte damnatio memoriæ, der Tutankhamons far Akhenaton, stemoren Nefertiti, hans hustru Ankhesenamon, halvsøstre og andre familiemedlemmer ble forsøkt slettet fra arkiver og inskripsjoner. Også Tutankhamons portrett og kartusjer ble slettet. Horemheb selv etterlot seg ingen barn, og testamenterte tronen til Paramessu, som opprettet det 19. dynasti under navnet Ramses I.

Betydning rediger

Tutankhamon var rundt ni år gammel da han ble farao og styrte i rundt ti år. Om enn hans tid som farao var ubetydelig, representerer hans regjeringstid likevel et historisk brudd med de radikale religiøse nyvinningene som ble innført av hans far og forgjenger Akhenaton.[41] Da Tutankhamon styrte som farao så ung og døde så tidlig var det antagelig at hans vesir og etterfølger Ai som tok de viktige politiske beslutningene. Viktigst for ettertiden er likevel at da hans grav i Kongenes dal ble åpnet av Carter, var den bortimot helt intakt og den mest komplette kongegrav fra oldtidens Egypt noen gang funnet.

Faraoer ble opphøyd og æret etter sin død ved gravkulter og tilknyttede templer. Tutankhamon var en av få konger som ble dyrket slik i løpet av sin levetid.[42] En stele oppdaget i Karnak og viet til Amon-Ra og Tutankhamon tyder på at konger ble dyrket som om de var guder. Templer tilknyttet en slik kult ble bygd så langt unna som i Kawa og Faras i Nubia. Søsteren til visekongen av Kusj hadde en tittel med referanse til faraos guddommelighet, en indikasjon på kultens utbredelse.[43]

 
Howard Carter og hans folk åpner døren til gravkammeret til Tutankhamon i november 1922 (rekonstruksjon fra 1924).

Grav rediger

Tutankhamon ble lagt i en grav som var uvanlig smal i forhold til hans status. Hans død kan ha inntruffet før en mer storslått grav var ferdig, og hans mumie lagt i en grav beregnet for en annen for å overholde skikken med bare 70 dager mellom død og begravelse.[44] En ny sarkofag ville tatt åtte måneder å hugge ut, så i stedet fikk Eje omdekorert en arkofag som høyst sannsynlig var tiltenkt Akhenaton. Selv ikke gullmasken var laget spesielt til Tutankhamon. Mens det meste av masken er i 22,5 karat gull, er selve ansiktsdelen bare i 18,4 karat, og masken bær spor etter lodding på halsen og i pannen. De blå stripene på hodebekledningen er av blått glass, mens ansiktets blå dekorasjoner består av lapis lazuli. Graven kan ha tjent til å få bort alt som minnet om Aton-dyrkelsen. Over 80 % av skattene i gravkammeret var arvegods fra Akhenaton og Nefertiti. I Horemhebs store edikt ble navnene deres forbudt og beordret slettet fra templer og palasser. Horemhebs etterfølgere, som Ramses den store, fikk enda sterkere inn for å fjerne ethvert spor etter Tutankhamon.[8]

I 1915 bekostet George Herbert, 5. jarl av Carnarvon letingen etter og utgravningen av Tutankhamons grav i Kongenes dal. Den engelske arkeologen Howard Carter fikk i oppdrag å finne den. Etter en systematisk leting fant Carter Tutankhamons grav (KV62) i november 1922.[45]

Tutankhamons mumie hviler fortsatt i sin grav i Kongenes dal. Den 4. november 2007, 85 år etter Carters oppdagelse, ble mumien stilt ut i sin underjordiske grav ved Luxor da den innsvøpte mumien ble tatt ut av sin forgylte sarkofag til en klimakontrollert glassboks, konstruert for hindre forråtnelse utløst av fukt og varme fra besøkende turister i gravkammeret.[46]

Hans grav ble plyndret minst to ganger i antikken, men basert på gjenstander som ble tatt, inkludert olje og parfyme, og bevis fra restaureringen av graven etter innbruddet, synes det klart at plyndringen skjedde i løpet av de første månedene etter begravelsen.

Gravens plassering ble glemt etter hvert som den ble dekket av steinflis fra etterfølgende gravearbeid, enten kastet der og skylt dit ved flom. I årene som fulgte, ble det bygget en del brakker for arbeiderne over inngangspartiet, åpenbart uten at noen kjente til gravkammeret. På slutten av 20. dynasti hvor gravene i Kongenes dal ble systematisk avviklet, ble Tutankhamons grav oversett, trolig fordi den var glemt, kanskje navnet hans også.

5 398 gjenstander ble funnet i graven, inkludert en solid gullkiste, ansiktsmaske, troner, bueskytterutstyr, trompeter, lotusbeger, mat, vin, sandaler og undertøy av lin. Howard Carter brukte ti år på å katalogisere alle gjenstandene.[47] Senere undersøkelser har vist at en dolk fra graven hadde et jernblad gjort fra en metoritt, og undersøkelser av andre gjenstander fra graven kan gi verdifull innsikt i metallarbeidteknologiene rundt østlige Middelhavet på denne tiden.[48][49]

I henhold til Nicholas Reeves har bortimot 80 % av Tutankhamos gravgods sin opprinnelsen fra den kvinnelige farao Neferneferuatens gravutstyr, inkludert den berømte ansiktmasken i gull, den midtre kisten, kanopiske småkister,[50] flere forgylte skrin, shabtifigurer, bokser og kister, kongelige smykker, og lignende.[51][52] I 2015 publiserte Reeves bevis som viste at en eldre kartusj på Tutankhamons gullmaske kan leses «Ankheperure mery-Neferkheperure», det vil si «Ankheperure elsket av Akhenaton»; av den grunn ble gullmasken opprinnelig framstilt for Nefertiti, Akhenatons førstehustru, som benyttet det kongelige navnet Ankheperure da hun muligens overtok tronen ved sin ektemanns død.[53]

Denne utviklingen antyder at enten Neferneferuaten (sannsynligvis Nefertiti om hun overtok tronen ved Akhenatons død)[54] ble avsatt i en maktkamp, muligens fratatt en kongelig begravelse — og gravlagt som en dronning — eller at hun ble gravlagt med et annet sett av kongens gravgods — muligens Akhenatons eget gravgods ved Tutankhamons myndighetspersoner ettersom Tutankhamon etterfulgte henne som farao.[55] Neferneferuaten ble antagelig etterfulgt av Tutankhamon basert på tilstedeværelsen av hennes gravgods i hans grav.

Tutankhamons forbannelse rediger

I mange år var det rykter om en «Tutankhamons forbannelse» eller «mumiens forbannelse», antagelig drevet fram av løssalgsaviser som søkte sensasjoner for å fremme salget på den tiden da graven ble oppdaget.[56] Disse fokuserte på at en del av de som var inne i graven tilfeldig døde noe senere. Den mest framtredende var George Herbert, 5. jarl av Carnarvon, som hadde finansiert utgravningen, døde den 5. april 1923, fem måneder etter oppdagelsen av trappene som ledet ned til graven den 4. november 1922.

En undersøkelse av dokumenter og akademiske kilder ledet av The Lancet konkluderte med at det var usannsynlig at Carnarvons død hadde noe som helst å gjøre med Tutankhamons grav, enten det var grunnet eksponering til giftig muggsopp (mykotoksikose) eller en eller annen form for «forbannelse».[57] Den faktiske årsaken til Carnarvons død var en streptokokkinfeksjon i huden og underliggende mykvev. Lungebetennelse var antatt å være den eneste av flere komplikasjoner, oppstått fra progressiv invasiv infeksjon som til sist førte til at flere organer brøt sammen.[57] Jarlen hadde vært «utsatt for jevnlige og alvorlige lungeinfeksjoner» og det var «generell tro… at et akutt angrep av bronkitt kunne ha drept ham. I en slik svekket tilstand var jarlens immunitetssystem lett overmannet av erysipelas.»[57]

En studie viste at av 58 mennesker som var til stede da graven og sarkofagen ble åpnet, kun åtte av dem døde innen et dusin år. Alle andre var fortsatt i live, inkludert Howard Carter som først døde i 1939, 64 år gammel, av lymfekreft.[58][59] Den siste overlevende av de som gikk inn i graven ved dens oppdagelse i november 1922 var Evelyn Herbert, lord Carnarvons datter. Hun levde i ytterligere 57 år og døde først i 1980.[60]

Arv og ettermæle rediger

 
Forgylt likvogn fra fundamentet av Tutankhamons sarkofag.
 
Brystplate tilhørende Tutankhamon, representerer hans personnavn.
 
Tutankhamons kiste, Det egyptiske museum i Kairo

Om Tutankhamon er verdens mest kjente farao er det hovedsakelig for at hans grav er blant de som er best bevart, og hans bilde og rike og kostbare gravgjenstander er mest utstilt. Som Jon Manchip White skrev i hans forord til 1977-utgivelse Howard Carters bok The Discovery of the Tomb of Tutankhamun, «Faraoen som i livet var den minst respekterte av Egypts faraoer har i døden blitt den mest kjente.»

Oppdagelsen av graven var framstående nyheter på 1920-tallet. Tutankhamon kom, med et nyord, til ble kalt for «kong Tut». Oldtidens egyptiske referanser ble vanlige i populærkulturen, inkludert amerikanske sanger fra Tin Pan Alley, hvor den mest populære var «Old King Tut» av Harry Von Tilzer fra 1923, ble innspilt av datidens kjente musikere som Jones & Hare og Sophie Tucker. «Kong Tut» ble navn på produkter, forretninger, og selv navnet på hunden til den amerikanske presidenten Herbert Hoover.[61]

Gjenstander fra Tutankhamons grav er blant de mest reisende i sitt slag i verden. De har blitt stilt ut for offentligheten i mange land, men kanskje den mest kjente utstillingsturneen var The Treasures of Tutankhamun («Tutankhamons skatter») som gikk fra 1972 til 1979. Denne utstillingen ble først vist i London ved British Museum fra 30. mars og fram til 30. september 1972. Med mer enn 1,6 millioner besøkende var det en av de mest vellykte utstillinger i museets historie.[62] Utstillingen forflyttet seg til andre land, blant annet USA, Sovjetunionen, Japan, Frankrike, Canada og Vest-Tyskland. Metropolitan Museum of Art i New York organiserte den amerikanske utstillingen, som varte fra 17. november 1976 og til 15. april 1979 med mer enn åtte millioner besøkende.

I 2004 ble en utstillingsturne med Tutankhamons gravgods kalt Tutankhamen: The Golden Hereafte som besto av femti gjenstander fra Tutankhamons grav sytti gravgjenstander fra andre graver fra 18. dynasti. Den begynte i Basel i Sveits og dro videre til Bonn i Tyskland.[63]

I 2005 ble det satt i gang en ny utstillingsturne med skattene fra Tutankhamons grav og andre gjenstander fra 18. dynasti, denne gangen kalt for Tutankhamun and the Golden Age of the Pharaohs. Det var den samme utstillingen som i 2004, men med et noe ulikt format.[64] Utstillingen begynte i USA i Los Angeles, deretter i Fort Lauderdale, Florida, Chicago og Philadelphia. Utstillingen flyttet deretter til London[65] før den til sist vendte tilbake til Egypt i august 2008. En ekstrautstilling i USA gikk i Dallas Museum of Art fra oktober 2008 til mai 2009[66] før den fortsatte til andre amerikanske byer.[67]

I 2011 besøkte utstillingen Australia for første gang i Melbourne Museum i april for den eneste australske stopp før den reiste tilbake til Kairo i desember 2011.[68] Utstillingen omfattet 80 gjenstander fra Tutankhamons umiddelbare forgjengere, som Hatshepsut. Det var hennes vellykte handelspolitikk som økte Egypts rikdom og som gjorde den store rikdommen i Tutankhamons grav mulig. Det var også 50 gjenstander fra Tutankhamons grav, men ikke den ikoniske gullmasken som var en hovedattraksjon på turnen 1972–1979 ettersom de egyptiske myndighetene ikke ville la faren for skader omfatte denne gjenstanden.[69]

En adskilt utstilling kalt for Tutankhamun and the World of the Pharaohs begynte ved Det etnologiske museum i Wien den 9. mars og varte fram til 28. september 2008, og viste fram ytterligere 140 skatter.[70] Etter å ha blitt omdøpt til Tutankhamun: The Golden King and the Great Pharaohs dro denne utstillingen videre til USA og Canada fra november 2008 og fram til 6. januar 2013.[71]

Referanser rediger

  1. ^ Zauzich, Karl-Theodor (1992): Hieroglyphs Without Mystery. Austin: University of Texas Press, ISBN 978-0-292-79804-5, s. 30–31
  2. ^ «Manetho's King List», Phouka
  3. ^ «The Egyptian Exhibition at Highclere Castle». Arkivert fra originalen den 3. september 2010.
  4. ^ Hawass, Zahi A. (2004): The golden age of Tutankhamun: divine might and splendor in the New Kingdom. American University in Cairo Press
  5. ^ a b c d e Hawass, Zahi; et al. (17. februar 2010): «Ancestry and Pathology in King Tutankhamun's Family», The Journal of the American Medical Association. 303 (7), s. 638–647. doi:10.1001/jama.2010.121. PMID 20159872.
  6. ^ Jonathan Jones: «Digging up trouble: beware the curse of King Tutankhamun», The Guardian 23. juli 2014
  7. ^ Gunther, John (1940). Inside Europe. Harper & Brothers. s. 247–248. 
  8. ^ a b c d «Egypts barnekonge», Illustrert vitenskap: Historie ISBN 978-82-535-3392-6
  9. ^ a b c Jarrett A. Lobell: «Who was Tut's mother?», Archaeology sept./okt. 2022
  10. ^ Mumiefunnet av the younger lady
  11. ^ Ray Johnson: Forensic recontructon of the younger lady
  12. ^ Dijk, Jacobus van (2009): «The Death of Meketaten», Brand, Peter; Cooper, Louise, red.: Causing His Name To Live, Brill, DOI: 10.1163/ej.9789004176447.i-240.30, s. 7.
  13. ^ «Classroom TUTorials: The Many Names of King Tutankhamun» Arkivert 19. oktober 2013 hos Wayback Machine. (pdf). Michael C. Carlos Museum
  14. ^ Lawler, Andrew (3. februar 2011): «Egypt Update: Rare Tomb May Have Been Destroyed», Science Mag.
  15. ^ Hawass, Zahi; Saleem, Sahar N. (2011): "Mummified daughters of King Tutankhamun: Archaeological and CT studies", The American Journal of Roentgenology 197 (5), s. W829–836.
  16. ^ Booth (2007), s. 86–87
  17. ^ Hornung, Erik (2001): Akhenaten and the Religion of Light, Ithaca, New York: Cornell University Press, ISBN 0-8014-8725-0.
  18. ^ Hart, George (1990): Egyptian Myths. University of Texas Press, ISBN 0-292-72076-9, s. 47
  19. ^ Booth (2007), s. 129–30
  20. ^ «Radiologists Attempt To Solve Mystery Of Tut's Demise», ScienceDaily.com 28. november 2006
  21. ^ 130 stokker i gravkammeret
  22. ^ a b Than, Ker (17. februar 2010): "«King Tut Was Disabled, Malarial, and Inbred, DNA Shows», National Geographic
  23. ^ Handwerk, Brian (8. mars 2005): «King Tut Not Murdered Violently, CT Scans Show», National Geographic News, s. 2.
  24. ^ «CSI Egypt: who killed King Tut? Detectives use modern science to solve a 3,300-year-old murder mystery - Special Report», The Medical Dictionary 2003
  25. ^ a b c d Hawass, Zahi (september 2010): «King Tut's Family Secrets» Arkivert 24. februar 2017 hos Wayback Machine., National Geographic.
  26. ^ Marchant, Jo (2011): «Ancient DNA: Curse of the Pharaoh's DNA», Nature 472, s. 404-406
  27. ^ Marchant, Jo (21. januar 2011): «Royal rumpus over King Tutankhamun’s ancestry», NewScientist
  28. ^ «DNA experts disagree over Tutankhamun's ancestry» Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine., Archaeology News Network. 22. januar 2011
  29. ^ Cohen, Jennie (10. juni 2011) «Was King Tut Buried in a Hurry?» History.com.
  30. ^ «Who was King Tutankhamun?», News18.com. 9. mai 2012
  31. ^ Roberts, Michelle (16. februar 2010): «'Malaria' killed King Tutankhamun», BBC News.
  32. ^ Pays, J.F. (Desember 2010): «Tutankhamun and sickle-cell anaemia», Bull Soc Pathol Exot. 103 (5, nr 5), s. 346–347. doi:10.1007/s13149-010-0095-3. PMID 20972847. Sammendrag
  33. ^ Bates, Claire (20. februar 2010): «Unmasked: The real faces of the crippled King Tutankhamun (who walked with a cane) and his incestuous parents», Daily Mail. London.
  34. ^ Markel, H. (17. februar 2010): «King Tutankhamun, modern medical science, and the expanding boundaries of historical inquiry», JAMA. 303 (7), s. 667–668. doi:10.1001/jama.2010.153
  35. ^ Rosenbaum, Matthew (14. september 2012): «Mystery of King Tut's death solved?», ABC News
  36. ^ Owen, Jonathan (3. november 2013): «Solved: The mystery of King Tutankhamun's death», The Independent
  37. ^ Joseph, Claudia; Webb, Sam (2. november 2013): «Mummy-fried! Tutankhamun's body spontaneously combusted inside his coffin following botched embalming job after he died in speeding chariot accident», Daily Mail
  38. ^ Buchanan, Rose Troup (20. oktober 2014): «King Tutankhamun did not die in chariot crash, virtual autopsy reveals», The Independent
  39. ^ «Tutankhamun died of illness, not from chariot racing», Russia Today. 25. oktober 2014.
  40. ^ Intervju med G.A. Gaballa fra Universitetet i Kairo i dokumentaren The Hittites: A Civilization that Changed the World, ved Cinema Epoch 2004. Regissert av Tolga Ornek.
  41. ^ Beler, Aude Gros de (2005): Tutankhamun, forord av Aly Maher Sayed, Molière, ISBN 2-84790-210-4
  42. ^ Redford, Donald B., red. (2004): Oxford Guide: Essential Guide to Egyptian Mythology, Berkley, ISBN 0-425-19096-X, s. 85
  43. ^ Booth, Charlotte (2007): The Boy Behind the Mask, Oneworld, ISBN 978-1-85168-544-8, s. 120
  44. ^ Hawass, Zahi (2004): The Golden Age of Tutankhamun: Divine Might and Splendour in the New Kingdom, American University in Cairo Press, ISBN 977-424-836-8, s. 61
  45. ^ Reeves & Wilkinson (1996), s. 81
  46. ^ McCarthy, Michael (5. oktober 2007): «3,000 years old: the face of Tutankhaten», The Independent. London. Arkivert fra originalen den 5. november 2007.
  47. ^ Williams, A.R. (24. november 2015): «King Tut: The Teen Whose Death Rocked Egypt», National Geographic News.
  48. ^ «King Tutankhamun buried with dagger made of space iron, study finds», ABC News Online, 2. juni 2016
  49. ^ Comelli, Daniela; d'Orazio, Massimo; Folco, Luigi, et. al (2016): «The meteoritic origin of Tutankhamun's iron dagger blade»], Meteoritics & Planetary Science. Wiley Online. Bibcode:2016M&PS...51.1301C. doi:10.1111/maps.12664.
  50. ^ «King Tutankhamun's Canopic Coffinette» Arkivert 13. juli 2018 hos Wayback Machine. (PDF), Michael C. Carlos Museum
  51. ^ Reeves, Nicholas (2014): «Tutankhamun's Mask Reconsidered», BES 19, s. 511-522
  52. ^ Hessler, Peter (28. september 2015): «Inspection of King Tut's Tomb Reveals Hints of Hidden Chambers», National Geographic
  53. ^ Reeves, Nicholas (desember 2015): «The Gold Mask of Ankhkheperure Neferneferuaten» (PDF), Journal of Ancient Egyptian Interconnections, 7 (4), s. 77-79
  54. ^ «Nefertiti: Queen of Egypt» Arkivert 13. september 2018 hos Wayback Machine., Kingtutone.com
  55. ^ Reeves, Nicholas (2014): Tutankhamun's Mask Reconsidered, BES 19, s. 523-524
  56. ^ Hankey, Julie (2007): A Passion for Egypt: Arthur Weigall, Tutankhamun and the 'Curse of the Pharaohs'. Tauris Parke Paperbacks, ISBN 978-1-84511-435-0, s. 3–5.
  57. ^ a b c Cox, Ann M. (7. juni 2003): «The death of Lord Carnarvon», The Lancet
  58. ^ Vernon, David (1989): Skeptical – a Handbook of Pseudoscience and the Paranormal, Canberra: Imagecraft, ISBN 0-7316-5794-2, s. 25.
  59. ^ Dunn, Jimmy : «The Mummy's Curse», Touregypt.net
  60. ^ Price, Bill (2007): Tutankhamun, Egypt's Most Famous Pharaoh, Published Pocket Essentials, Hertfordshire. ISBN 9781842432402, s. 138.
  61. ^ «Hebert Hoover’s Dog, King Tut», 22. juli 2013 Presidential Pet Museum
  62. ^ «Past exhibitions and displays» Arkivert 9. februar 2018 hos Wayback Machine., British Museum
  63. ^ «Under Tut's spell», Al-Ahram Weekly. 16. juli 2004. Arkivert fra originalen den 27. juli 2009.
  64. ^ «King Tut exhibition. Tutankhamun & the Golden Age of the Pharaohs. Treasures from the Valley of the Kings», Arts and Exhibitions International. Arkivert fra originalen den 2. desember 2005.
  65. ^ «Return of the King», The Times. Arkivert den 9. august 2011 hos Wayback Machine.
  66. ^ «Dallas Museum of Art Website», Dallasmuseumofart.org. Arkievert fra originalen den 29. januar 2009.
  67. ^ Associated Press: «Tut Exhibit to Return to US Next Year». Arkivert den 26. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  68. ^ «Tutenkhamun and the Golden Age of the Pharaoh's», Melbourne Museum. Arkivert den 1. mars 2015 hos Wayback Machine.
  69. ^ Jenny Booth (6. januar 2005): «CT scan may solve Tutankhamun death riddle», The Times. London.
  70. ^ Kunsthistorisches Museum Vienna. Arkivert 21. september 2008 hos Wayback Machine.
  71. ^ «Farewell To Tut And Egypt's Treasures», Pacificsciencecenter.org. Arkivert fra originalen den 4. juli 2014.

Litteratur rediger

  • Andritsos, John (2006): Social Studies of Ancient Egypt: Tutankhamun. Australia.
  • Booth, Charlotte (2007): The Boy Behind the Mask, Oneworld, ISBN 978-1-85168-544-8.
  • Carter, Howard; Mace, Arthur C. (1977): The Discovery of the Tomb of Tutankhamun. Courier Dover Publications, ISBN 0-486-23500-9.
  • Desroches-Noblecourt, Christiane (1963): Tutankhamun: Life and Death of a Pharaoh. Sarwat Okasha (Preface), New York: New York Graphic Society, ISBN 0-8212-0151-4 (opptrykk 1976, innb.) /ISBN 0-14-011665-6 (opptrykk 1990, uinnb.).
  • Edwards, I.E.S. (1976): Treasures of Tutankhamun. New York: Metropolitan Museum of Art, ISBN 0-345-27349-4 (uinnb.)/ISBN 0-670-72723-7 (innb.).
  • Egyptian Supreme Council of Antiquities (2005): The Mummy of Tutankhamun: The CT Scan Report, som trykt i Ancient Egypt, juni/juli 2005.
  • Haag, Michael (2005): The Rough Guide to Tutankhamun: The King: The Treasure: The Dynasty. London. ISBN 1-84353-554-8.
  • Hoving, Thomas (1978): The Search for Tutankhamun: The Untold Story of Adventure and Intrigue Surrounding the Greatest Modern archeological find. New York: Simon & Schuster, ISBN 0-671-24305-5 (innb.)/ISBN 0-8154-1186-3 (uinnb.) En rekke anekdoter om oppdagelsen og utgravningen av graven.
  • James, T.G.H. (2000): Tutankhamun. New York: Friedman/Fairfax, ISBN 1-58663-032-6 (innb.)
  • Neubert, Otto (1972): Tutankhamun and the Valley of the Kings. London: Granada Publishing Limited, ISBN 0-583-12141-1
  • Reeves, C. Nicholas (1990): The Complete Tutankhamun: The King, the Tomb, the Royal Treasure. London: Thames & Hudson, ISBN 0-500-05058-9 (innb.)/ISBN 0-500-27810-5 (uinnb.)
  • Rossi, Renzo (2007): Tutankhamun. Cincinnati (Ohio), ISBN 978-0-7153-2763-0.

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Smenkhkare  		Farao i Egypt
18. dynasti
 Etterfølger:
 Kheperkheprure Ai 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tutankhamon&oldid=23943008»