Mentalitetshistorie
Mentalitetshistorie (fra fransk histoire des mentalités) er en gren av historiefaget som utforsker tankemønstre og forestillingsmønstre hos fortidens folk. Forskningen på feltet har pågått lenge i mange land, også Norge, men begrepet om mentalitetshistorie knyttes til den senere generasjonen av den franske Annales-skolen.[1][2][3][4][5]
Ved å studere tenkemåter, rammebetingelser, forestillingsverdener og forutsetninger, kan en øke forståelsen av de beslutninger som treffes i gitte epoker, i stedet for å betrakte dem med etterpåklokskap utfra egen tids forestillingsverden.
Mentalitetshistorie skiller seg fra den tradisjonelle idéhistorien ved at mentalitetshistorien studerer «de felles holdningene eller sinnstilstandene i ulike epoker», mens idéhistorien i all hovedsak har begrenset seg til «ideologier, tankesystemer med en forholdsvis høy grad av klarhet og systematikk» og således «dreid seg om eliter og utelatt forestillingsverdenen i brede folkegrupper». Idéhistorien har siden tatt opp i seg elementer fra antropologi, religionshistorie og folkloristikk.[6]
De kjente verk innen Annales-skolens mentalitetshistorie er Emmanuel Le Roy Laduries Montaillou (1975), en rekonstruksjon av tankeverdenen til befolkningen i en landsby i Pyreneene bastert på forhørsprotokoller fra inkvisisjonen, som også finnes i norsk oversettelse,[7] og Carlo Ginzburgs Il formaggio e i vermi (1976) om en 1500-tallsbondes religiøse verdensbilde. Mentalitetshistorisk forskning i Norge kan føres lengre tilbake på «adskilte områder som kristningen i middelalderen og embetsmannsstatens kultur på 1800-tallet».[8] Et eksempel er Johan Hovstads doktorgradavhandling om etikken i det norrøne samfunnet, Mannen og samfunnet (1943).[9]
Referanser rediger
- ^ Simensen, Jarle (1986). «Mentalitetshistorie – er det mulig?». I Reiersen, Elsa og Slettan, Dagfinn. Mentalitetshistorie. Muligheter og problemer. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 14–33. ISBN 82-519-0759-4.
- ^ Manniche, Jens Chr. (1983). «Nutidig fransk historieforskning». I Ringdal, Nils Johan. Frontlinjer i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget. s. 18–32. ISBN 978-82-00-06551-7.
- ^ Harsgor, Michael (1978). «Total History: The Annales School». Journal of Contemporary History. 13 (1): 1–13. doi:10.1177/002200947801300101.
- ^ Hutton, Patrick (1981). «The History of Mentalities: The New Map of Cultural History». History and Theory. 20 (3): 237–259. doi:10.2307/2504556.
- ^ Burguiere, André (1982). «The Fate of the History of Mentalities in the Annales». Comparative Studies in Society and History. 24 (3): 424–437. doi:10.1017/S0010417500010070.
- ^ Kjeldstadli, Knut (1999). Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 85–88. ISBN 978-82-00-12924-0.
- ^ Le Roy Ladurie, Emmanuel (1985). Montaillou. Katarer og katolikker under inkvisisjonen i en landsby i Pyrenéene 1294–1324. Oversatt av Kjell Olaf Jensen. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-16647-1.
- ^ Simensen, Jarle (1986). «Mentalitetshistorie – er det mulig?». I Reiersen, Elsa og Slettan, Dagfinn. Mentalitetshistorie. Muligheter og problemer. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 17. ISBN 82-519-0759-4.
- ^ Hovstad, Johan (1943). Mannen og samfunnet. Studiar i norrøn etikk. Oslo: Samlaget.
Litteratur rediger
- Burke, Peter (1997). «Strengths and Weaknesses in the History of Mentalities». Varieties of Cultural History. Cambridge: Polity Press. s. 162–182. ISBN 978-0-7456-1699-5.
- Hansen, Jan-Erik Ebbestad (red.) (1999). Norsk tro og tanke 1000–1940. Oslo: Tano Aschehoug. ISBN 82-518-3931-9.