Malthusianisme
Malthusianisme (og ny-malthusianisme) er en fellesbetegnelse for ulike strømninger som arbeider for å begrense befolkningsvekst, og som direkte eller indirekte er insipirert av Thomas Robert Malthus’ bok An Essay on the Principle of Population.
Opprinnelig malthusianisme rediger
Malthus gjorde i Essay on the Principle of Population (1798 og senere utgaver) oppmerksom på at befolkninger har en tendens til å øke eksponentielt, mens mattilgangen bare øker lineært.[1] Uansett hvor liten befolkninga er i utgangspunktet, vil matbehovet derfor etter hvert overstige mattilgangen. Uten mottiltak vil dette resultere i at befolkninga kollapser gjennom sultkatastrofer og epidemier, for så å begynne å øke på nytt. Malthus så bare ett mottiltak: å begrense befolkningsveksten gjennom seksuell avholdenhet. Han var klar over at dette var vanskelig å oppnå, og hadde derfor et nokså pessimistisk syn på framtida. Hjelp til de fattige ville ifølge Malthus bare forverre problemet, siden det ville bidra til at det ble født enda flere mennesker som ikke kunne brødfø seg selv.
Ny-malthusianisme rediger
Ny-malthusianismen har løst seg fra Malthus’ pietistiske verdisett, og kan derfor basere seg på flere mottiltak enn bare avholdenhet, hovedsakelig familieplanlegging gjennom prevensjon. Til gjengjeld har vekstproblematikken blitt utvida til andre ressurser enn mat, eksempelvis fossile energibærere, råstoffer og drikkevann, som heller ikke kan øke eksponentielt.
På slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet oppstod det foreninger som betegna seg selv som malthusianske, og som jobba for å redusere barnekullene. Disse bevegelsene la grunnlaget for å gjøre prevensjon legal og akseptabel.[2]
En ny oppblomstring av malthusianske argumenter skjedde etter andre verdenskrig, denne gang med fokus på jordas begrensa ressursgrunnlag. Et eksempel på dette er boka The population bomb fra 1968.[3] Et annet utslag var Romaklubbens rapport Hvor går grensen? med hovedvekt på et ressursperspektiv.[4] Merkelappen «malthusiansk» ble i disse tilfellene ikke brukt som egenbetegnelse, men av kritikerne. Det siste illustrerer at begrepet malthusianisme i dag ofte anvendes nedsettende, og med negativ biklang.
Kritikk og motkritikk rediger
(Ny-)Malthusianismen har blitt kritisert fra mange hold, fra ytterste venstre til ytterste høyre. Den mest prominente kritikeren var Karl Marx, som mente at det ikke fantes én befolkningslov, men like mange befolkningslover som folk; og at Malthus prøvde å velte skylda for de fattiges utbytting over fra kapitalistene på de fattige selv.[5] Andre kritikere har bl.a. påpekt at Malthus ikke forutså den demografiske overgang og den grønne revolusjon; at det er ressursfordelingen og ikke -tilgangen som er begrensende; eller at flere av forutsigelsene i Hvor går grensen har slått feil.[6]
Mens mye av denne kritikken er treffende, avkrefter den ikke malthusianismens kjerne. Når f.eks. en konkret forutsigelse viser seg å ha vært for pessimistisk, betyr ikke det at grenseløs vekst er mulig, bare at bæreevnen heldigvis har vist seg å være noe høyere enn tidligere anslått.[7] At eksponensiell befolknings- og (dermed) forbruksvekst før eller senere vil nå (og delvis har nådd) grenser, er en matematisk[8], fysisk[9] og økologisk[10] kjensgjerning.
En mer generell kritikk mot (ny-)malthusianisme er et den beskyldes for å gå hånd i hånd med misantropiske[11] holdninger og kolonialistiske[12], rasistiske[13] eller sexistiske[14] ideologier.[15] En problematisering av verdens befolkningsvekst kan f.eks. oppfattes å legge ansvaret for jordens ressurskrise på den tredje verden, siden befolkningsveksten er størst i u-land. En slik argumentasjon ser imidlertid bort fra at det er ressursforbruket som er hovedproblemet, hvilket er størst i i-land. Mens den altså kan tjene som advarsel mot misbruk av malthusianismen, rokker heller ikke denne kritikken ved malthusianismens faktiske hovedbudskap.[16]
Mye av kritikken mot malthusianismen kan sies å ikke skille tilstrekkelig mellom Malthus’ faktiske innsikt og hans normative anbefalninger. Det er fullt mulig å akseptere den førstnevnte (at eksponensiell befolkningsvekst vil møte en ressursbetinga grense) uten å akseptere de sistnevnte (at man bør være seksuelt avholden og la de fattige sulte ihjel).[17]
Referanser rediger
- ^ Malthus, T.R. (1798). An Essay on the Principle of Population, as it Affects the Future Improvement of Society. London: Johnson. [§ I.18: "Population, when unchecked, increases in a geometrical ratio. Subsistence increases only in an arithmetical ratio."]
- ^ Ledbetter, R. (1976). A History of the Malthusian League, 1877–1927. Columbus: Ohio State University Press.
- ^ Ehrlich, P.R. (1968). The Population Bomb. New York: Buccaneer.
- ^ Meadows, D.H., Meadows, D.L., Randers, J., og Behrens, W.W., III (1972). Limits to Growth: A Report for the Club of Rome's Project on the Predicament of Mankind. London: Earth Island.
- ^ Meek, R.L., red. (1953). Marx and Engels on Malthus: Selections from the Writings of Marx and Engels Dealing with the Theories of Thomas Robert Malthus. London: Lawrence & Wishart.
- ^ Simon, J. (1977). The Economics of Population Growth. Princeton: Princeton University Press.
- ^ Meadows, D.H., Meadows, D.L., og Randers, J. (1992). Beyond the Limits: Confronting Global Collapse, Envisioning a Sustainable Future. London: Earthscan.
- ^ Bartlett, A. (1996). «The New Flat Earth Society». Physics Teacher. 34: 342f. doi:10.1119/1.2344473.
- ^ Hubbert, M.K. (1956). «Nuclear Energy and the Fossil Fuels» (PDF). Shell Development Company, Exploration and Production Research Disivion, Publication (95): 1–40. Arkivert fra originalen (PDF) 27. mai 2008.
- ^ Groom, M.J., Meffe, G.K, og Carroll, C.R. (2006). Principles of conservation biology (3 utg.). Sunderland: Sinauer.
- ^ Furedi, F. (12. mai 2006). «Til kamp mot den nye misantropien». Morgenbladet: 16f.
- ^ Iyer, S. (2013). «Colonial population and the idea of development». Comparative Studies in Society and History. 55: 65–91. doi:10.1017/S0010417512000588.
- ^ Chase, A. (1977). The Legacy of Malthus: The Social Costs of the New Scientific Racism. New York: Knopf.
- ^ Hartmann, B. (1987). Reproductive Rights and Wrongs: The Global Politics of Population Control and Contraceptice Choice. New York: Harper & Row.
- ^ Coole, D. (2013). «Too many bodies? The return and disavowal of the population question». Environmental Politics. 22: 195–215. doi:10.1080/09644016.2012.730268.
- ^ Sandvik, H. (12. desember 1998). «Befolkningsvekst er et problem». Klassekampen: Magasin, 12f.
- ^ Sandvik, H. (15. februar 2013). «Vekst og humanisme». Morgenbladet: 23.