Loftstue
En loftstue er en bygning med to etasjer og ildsted med skorstein. De opprinnelige loftstuene var vanligvis ikke store bygninger og hadde ofte tre rom i første etasje. En stue som ble brukt til oppholds- og arbeidsrom, et kjøkken og en inngang (sval) med en trapp opp til andre etasje. Oppe i andre etasje var det en sval, et gangrom eller loft. Det var vanlig vis to rom i tillegg. Rommeme i andre etasje ble brukt til oppbevaring og eventuelt som gjesterom. Opprinnelig var de ikke brukt som daglig beboelsesrom.
.jpg)
Røykstue – loftstue er en kombinasjon av to bygningstyper. Disse tilhører en sunnmørsk byggetradisjon.[1] Vanligvis var røykstuen eldst og senere har loftstuen (med jernovn i begge etasjer) kommet som påbygg blant annet fra midten eller slutten av 1800-tallet. Fra Tresfjord er det kjent tilfelle av at røykstue-delen og loftstue-delen har vært oppført samtidig. Denne byggeformen er også kjent fra Romsdal (begge sider av Romsdalsfjorden).[2][3] På Kleive i Romsdal ble de første loftstuene bygget rundt 1820 og røykstuer var i bruk til slutten av 1800-tallet.[4] I Todalen på Nordmøre skal skikken med loftstue ha kommet rundt 1800.[5] Ifølge Hans Strøm ble loftstuer vanlig på Nordøyane på 1700-tallet og Eilert Sundt skrev 100 år senere at det ikke lenger fantes røykstuer på øyene (i indre fjordstrøk var røykstuen fortsatt vanlig på Sundts tid). I Stranda og i Vanylven ble fra midten av 1800-tallet vanlig med loftstuer og i mange tilfeller røykstuer som ble utvidet med et tilbygg som loftstue.[6]
Melbyloftet og Peer Gynt loftet på Maihaugen kalles begge loftstuer. På Venjer i Eidsvoll ble en gårdsbygning rundt 1690 og på Lille Finstad i 1718 omtalt som loftstue trolig fordi de hadde vinduer og ildsted i andre etasje.[7] Norsk folkemuseum har en bygning fra Halvorgard i Hol opprinnelig oppført 1750 og denne kalles loftstue.[8] Loftstuer i Østerdalen var toetasjers bolighus med oppvarming.[9]
Loftstua er en bygningstype som går tilbake til middelalderen. Skriftlige kilder forteller at denne hustypen var kjent i Gudbrandsdalen på 1400-tallet.[10] Prestegården i Lyngdal skal rundt 1600 ha blitt ombygget fra røykstue til loftstue, som den første i Lyngdal.[11]
Ifølge Peter Anker kan en loftstue også ha brukt som betegnelse på loft med innredet oppholdsrom i andre etasje, og trolig med ilsted.[12][13][14]
Referanser rediger
- ^ Ifølge: Sylthe, Christ Allan. 2005. Men denne artikkelen omhandler kun byggeskikk i Romsdal [Møre og Romsdal].
- ^ Kjølås, Gerhard (1954). Gard og grend. Stranda: Kommunen. s. 53.
- ^ Byggeskikk i Romsdal. Molde: Romsdalsmuseet. 1999.
- ^ Stokke, Løve (1997). Hus og husbygging i Romsdalen: ord og uttrykk, byggjeskikk og handverkstradisjon. Molde: Romsdalsmuseet. ISBN 8290251610.
- ^ Christensen, Arne Lie (1984). Gard og plass i en bygd på Nordmøre: kulturminner fra nyere tid i Todalsvassdraget. Øvre Ervik: Alvheim og Eide. ISBN 8290359225.
- ^ Rabben, Bjarne (1978). Sunnmøre innafrå: drag frå folkelivet 1860-1940. Oslo: Det Norske Samlaget. ISBN 8252108571.
- ^ Stigum, Hilmar (1897-1976) (1963). Hus og gårdsanlegg i Eidsvoll. Oslo. s. 11.
- ^ Fører gjennom friluftsmuseet. Oslo. 1970. s. 25.
- ^ Spangen, Amund (1993). Bygge og bo i Nord-Østerdalen. Oslo: Bonytt. ISBN 8253070390321 Sjekk
|isbn=-verdien: invalid prefix (hjelp). - ^ Kjell Marius Mathisen: Melbyloftet på Maihaugen. DigitaltMuseum
- ^ Sundt, Eilert (1976). Verker i utvalg. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205068518.
- ^ Anker, Peter (1998). Folkekunst i Norge: kunsthåndverk og byggeskikk i det gamle bondesamfunnet. [Oslo]: Cappelen. s. 74. ISBN 8202170001.
- ^ Anker, Peter (1975). Folkekunst i Norge. [Oslo]: J. W. Cappelens forlag. ISBN 8202032547.
- ^ Valen-Sendstad, Fartein (1956). Gudbrandsdalen i middelalderen: garden og samfunnet. Hamar: [s.n.] s. 111.
Litteratur rediger
- Sylthe, Christ Allan. 2005. Påbyggskikk i Romsdal. i Kulturminnevern gjennom 30 år. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. side 42-49. ISBN 82-90052-71-5