Peter Anker

Peter Anker (født 31. juli 1744 på Frederikshald, død 17. april 1832 på Øraker ved Christiania) var en norsk embetsmann og guvernør i Dansk India.

Peter Anker
Peter Anker iført generalsuniform fra Trankebar. Maleri fra 1912 av Harald Brun, kopi etter eldre original.
Født		31. juli 1744 Frederikshald
Død		17. apr. 1832 (87 år) Christiania
Beskjeftigelse		Diplomat, kunstmaler, kunstsamler, militært personell
Far		Erik Anker
Søsken		Carsten Anker
Nasjonalitet		Norge
Peter Anker på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av kjøpmann Erik Anker (1709–85) og Anne Cathrine Tank (1723–61). Som barn mottok han en omhyggelig oppdragelse,^{[trenger referanse]} før han ble sendt på en lengre utenlandsreise 1760–65 sammen med reiselederen Andreas Holt, sin bror Carsten, og sine fettere Bernt Anker og Peder Anker.

Diplomat

I 1773 ble han konsul i Hull, hvor han ivaretok de norske trelasthandlernes interesser og dessuten skaffet opplysninger om de siste tekniske oppfinnelsene, deriblant om dampmaskinen.^{[trenger referanse]} I 1777 ble han generalkonsul i London. Etter freden i Versailles i 1783 mottok han en gullmedalje for de tjenester han hadde gjort Danmarks og Norges skipsfart og handel under krigen.^{[trenger referanse]}

Guvernør

I 1786 ble han med tittel av oberst utnevnt til guvernør over Trankebar og det danske asiatiske kompanis tidligere besittelser i Ostindia. Han møttes av mange vanskeligheter straks han ankom kolonien. Han begynte med å opptre med strenghet mot de lokale, og sluttet en meget fordelaktig avtale med rajaen av Tanjore i 1788.^{[trenger referanse]} Ved denne avtalen utvidet han Trankebars område mot at den dansk-norske staten kom rajaen til hjelp med et større lån. Han hadde ellers mange kamper med misjonærene i kolonien, som ikke ville anerkjenne guvernørens autoritet.^{[trenger referanse]}

Under britenes kriger med Tipu Sultan og med Frankrike klarte han å opprettholde nøytraliteten, men i 1801 lot det seg ikke lenger gjøre. Han måtte da utlevere koloniene til britene, men allerede 1802 fikk han dem tilbake.

Som anerkjennelse for sine fortjenester ble han i 1804 ridder av Dannebrog. I 1806 måtte han forlate India, både fordi han var trett av livet i koloniene, og fordi helsen hans var sterkt medtatt^{[trenger referanse]}. 10. juli 1807 fikk han avskjed med pensjon.

Ankers maleri av Det store tempel i Thanjavur, bygget ferdig i 1010 etter ordre gitt av den tamilske cholakongen Raja Raja Chola I. Tempelet har blitt klassifisert av UNESCO som verdensarv.

Foto: Kulturhistorisk museum

I 1808 bosatte han seg på gården Øraker ved Christiania, omgitt av sine litterære og etnografiske samlinger. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt notabelmøtet) den 16. februar 1814, og samme år lot Christian Frederik ham foreta en reise i England, hvor han imidlertid ikke fikk utrettet noe.^{[trenger referanse]} Han døde barnløs.

Anker ligger gravlagt ved Konvensjonsgården i Moss.

En vei på Øraker - Guvernørens vei - er oppkalt etter ham.

Maler og kunstsamler

Utdypende artikkel: Minner fra India – 20 år i Trankebar. Generalguvernør Peter Anker (1744-1832) maler og samler

I årene Anker var bosatt i Trankebar brukte han mye av sin tid til å tegne, male og samle på kunst, kulturgjenstander og dyr. Han utførte vesentlig tegninger med akvarell eller gouache.

Ankers kunstsamling kom til Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo i 1878 gjennom en gave fra Carl Johan Anker og befinner seg i Kulturhistorisk museum.

Kilder

• Dansk biografisk Lexikon

Eksterne lenker

• Peter Anker-samlingen

Forgjenger:  Christian Frederik Høyer

Dansk Indias guvernør (1788–1806)

Etterfølger:  Hans de Brinck-Seidelin