Wikipedia

Lamar Hunt

Lamar Hunt (1932–2006) var en amerikansk forretningsmann som er mest kjent for sitt arbeid innen amerikansk fotball, fotball og tennis i USA.

Lamar Hunt
Informasjon
Født: 2. august 1932[1][2][3][4]
Fødested: El Dorado
Død: 13. desember 2006[1][2][3][5] (74 år)
Dødssted: DallasRediger på Wikidata
Karriereinformasjon
College: SMU
Laghistorie
Administrativt
Karrierehøydepunkter og Priser

Han var en av grunnleggerne av American Football League (AFL) og Major League Soccer (MLS) samt forgjengeren til MLS, North American Soccer League (NASL) samt World Championship Tennis. Han var også grunnlegger og eier av Kansas City Chiefs i National Football League (NFL), Kansas City Wizards i MLS og eide også to andre lag i MLS da han døde, Columbus Crew og FC Dallas. I Kansas City spilte Hunt også en rolle i å opprette fornøyelsesparkene Worlds of Fun og Oceans of Fun.

U.S. Open Cup, den eldste eksisterende fotballturneringen i USA som ble stiftet i 1914, er oppkalt etter Hunt for hans arbeid som pådriver for idretten i USA. Han ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1972, i National Soccer Hall of Fame i 1982 og i International Tennis Hall of Fame i 1993. National Soccer Hall of Fame Tildelte også Hunt en Medal of Honor i 1999 som kun har blitt utdelt tre ganger per 2022. Han var gift med sin andre kone Norma i 42 år og hadde fire barn, Sharron, Lamar Jr., Daniel og Clark Hunt.

Biografi rediger

Tidlig liv rediger

Hunt ble født i El Dorado i Arkansas til oljebaronen H.L. Hunt og var lillebror til Nelson Bunker Hunt og William Herbert Hunt. Lamar vokste opp i Dallas i Texas. Han gikk på Culver Military Academy og ble uteksaminert fra The Hill School i Pennsylvania i 1951 og Southern Methodist University i Dallas i 1956 med en bachelorgrad i geologi. Hunt spilte amerikansk fotball i college, men tilbrakte mesteparten av tiden på benken. Hans interesse for idrett var derimot stor både gjennom college og barndommen.

Stiftelsen av American Football League rediger

Hunt brukte arven sin på å søke om et lag i National Football League, men fikk avslag. I 1959 var amerikansk fotball på profesjonelt nivå i USA langt mindre populært enn Major League Baseball, og flere av lederne i NFL var bekymret for å gå for fort frem med tanke på utvidelse.[6] Hunt forsøkte også å kjøpe Chicago Cardinals i 1959 med planer om å flytte laget til Dallas, men fikk igjen avslag.[7]

Hunte svarte med å ta kontakt med flere andre forretningsmenn som heller ikke hadde klart å sikre seg lag i NFL, inkludert K.S. "Bud" Adams i Houston, med planer om å stifte en ny liga. I august 1959 ble American Football League.[8] De åtte grunnleggerne av lagene i AFL ble referert til som «Foolish Club».[9] Hunts ultimate mål var å vokse idretten i Texas samt å skaffe et lag i NFL for Hunt-familien. Hunt stiftet Dallas Texans og ansatte den fremtidige hall of fameren Hank Stram som lagets første hovedtrener.

Eierskap og sammenslåing med NFL rediger

Umiddelbart etter at AFL ble stiftet og et lag ble plasser i Dallas valgte NFL å introdusere ett eget lag i Dallas, Dallas Cowboys. Til tross for at Dallas Texans var et av de mest vellykkede lagene i AFL hadde de problemer med å trekke publikum da de måtte konkurrere med Cowboys.

Innen slutten av 1962-sesongen hadde Hunt konkludert at Dallas ikke var stort nok for to lag og begynte å leke med tanken på å flytte laget. En av de potensielle byene var Kansas City ettersom at Hunt ville ha en by som han enkelt kunne pendle til fra Dallas.[10] For å overbevise Hunt til å flytte laget til Kansas City lovet borgermesteren H. Roe Bartle 25 000 tilskuere per kamp: Hunt gikk eventuelt med på å flytte laget og i 1963 byttet Dallas Texans navn til Kansas City Chiefs.

I 1966 ble NFL og AFL enige om en sammenslåingen samt at det skulle spilles en tittelkamp mellom de to ligaene etter den sesongen. I et brev til NFLs kommissær Pete Rozelle 25. juli 1966 skrev Hunt, «I have kiddingly called it the 'Super Bowl,' which obviously can be improved upon.» Hunt sa senere at navnet trolig kom til ham fordi ungene hans hadde et leketøy som het Super Ball. Selv om ligaens eiere valgte å kalle kampen for «AFL-NFL Championship Game» tok mediene umiddelbart i bruk Hunts «Super Bowl», som ble offisielt med den tredje kampen, hvor AFLs New York Jets slo NFLs Baltimore Colts.[11]

Selv om tilskuertallene for Chiefs de to første sesongene ikke nådde nivåene Bartle hadde lovet var de oppe i 37 000 per kamp innen 1966. Innen 1969 var de oppe i 51 000. Chiefs vant ligatittelen for første gang i 1966 (de vant den tidligere som Dallas Texans) og nådde det første Super Bowl hvor de tapte mot Green Bay Packers. Chiefs fortsatte suksessen ut 1960-årene og vant både AFL-tittelen og Super Bowl IV i 1970 over storfavorittene Minnesota Vikings.

Hunt insisterte på at han skulle oppføres som grunnlegger istedenfor eier av Chiefs ut livet.[12]

NASL: eierskap og kamp med NFL rediger

I 1967 assisterte Hunt i promoteringen av fotball i USA. Hunt ble interessert i idretten i 1962 da han ble med sin fremtidige kone Norma til en Shamrock Rovers-kamp i Dublin i Irland.[13] I 1966 var han i tribunene for verdensmesterkspaet i fotball i England, og var tilskuer i ni av de neste 11 verdensmesterskapene.

I 1967 stiftet Hunt Dallas Tornado, et medlem av United Soccer Association. I 1968 ble ligaen slått sammen med National Professional Soccer League og ble til North American Soccer League. Hunt var en aktiv pådriver for idretten og Dallas Tornado vant ligatittelen i 1971 og kom på andreplass i 1973.

Eierne i NFL var ikke fornøyde med hvor involvert Hunt var i fotball. NFL forsøkte å presse gjennom regler som ikke tillot noen av eierne i NFL å eie lag i andre idretter, noe som endte med at NASL vant en anti-trustsak mot NFL. Lamar Hunt var en av de som tjente best på dette.[13]

Etter 15 sesonger og flere millioner i tap valgte Hunt og Bill McNutt, partneren hans i Dallas Tornado, å slå laget sammen med Tampa Bay Rowdies mens de beholdt en minoritetsandel i laget. To år senere solgte de, og hovedeieren George Strawbrige, laget til lokale investorer. Dette markerte slutten på Hunts arbeid med NASL, ett år før ligaen ble nedlagt.[14][15]

Major League Soccer rediger

Hunt returnerte til fotball som en av de originale eierne av Major League Soccer som debuterte i 1996. Han eide originalt to lag:Columbus Crew og Kansas City Wizards (nå Sporting Kansas City). I 1999 finansierte Hunt byggingen av stadionet nå kjent som Mapfre Stadium, det andre, og første siden 1913, av flere stadioner bygget spesifikt for fotball i USA. I 2003 kjøpte Hunt opp et tredje lag, Dallas Burn (nå FC Dallas), etter å ha annonsert at han skulle delvis finansiere byggingen av lagets egne stadion for fotball. Den 31. august 2006 solgte Hunt Wizards til en eiergruppe ledet av grunnleggerne av Cerner Corporation Neal Patterson og Cliff Illig.

Tennis rediger

I 1968 var Hunt en av grunnleggerne av World Championship Tennis som markerte begynnelsen på Open-æraen i tennis. Han ble innlemmet i International Tennis Hall of Fame i 1993.[16]

Forretningsforetak utenfor idrett rediger

Fornøyelsesparker og huler rediger

Hunt grunnla to fornøyelsesparker i Kansas City: Worlds of Fun og Oceans of Fun, som ble åpnet i henholdsvis 1973 og 1982. De to parkene var knyttet til et industriområde ved Missourielven i Clay County i Missouri som Hunt utviklet.

Like sør for fornøyelsesparkene ligger SubTropolis, en menneskeskapt kalksteinhule på 5,06 millioner kvadratmeter som påstås å være World's Largest Underground Business Complex (TM). Hunts omfattende forretningsforetak i Clay County førte til at Chiefs arrangerte lagets treningsleirer ved William Jewell College i Liberty i Missouri frem til 1991.

Hunt Brothers Silver rediger

På 70-tallet og inn i begynnelsen av 1980-tallet forsøkte brødrene Nelson Bunker Hunt og William Herbert Hunt å ta over sølvmarkedet. De begynte å kjøpe opp sølv tidlig på 1970-tallet. Innen slutten av 1979 eide de en tredjedel av sølvmarkedet, som førte til at prisene gikk opp fra $11 per unse i september 1979 til $50 per unse i januar 1980. I løpet av de siste åtte månedene av 1979 tjente brødrene mellom $2 og $4 milliarder. Den 27. mars 1980, en dato senere kjent som Silver Thursday, kollapset prisene. I september 1988 gikk brødrene konkurs.

Privatliv rediger

Lamar Hunt hadde to brødre, Nelson Bunker og William Herbert. Halvsøsteren Swanee Hunt var en ambassadør til Østerrike.

Hunt var gift to ganger, først med Rosemary Carr. Paret var tenåringer da de møttes i Dallas, gikk på Southern Methodist University og giftet seg i 1956.[17] De fikk to barn sammen, Lamar Jr. og Sharron Hunt.[18] Paret ble skilt i 1962, delvis på grunn av at Hunt reiste mye.[17]

I 1964 giftet han seg for andre gang, med læreren Norma Lynn Knobel,[17] som han forble gift med frem til han døde. De fikk to sønner, Clark og Daniel. Norma Hunt var i tribunen for hvert eneste Super Bowl.[19][18]

Død og arv rediger

Lamar Hunt døde 13. desember 2006 på Presbyterian Hospital i Dallas av komplikasjoner relatert til prostatakreft. Jerry Jones, eier av Dallas Cowboys, beskrev Hunt som «a founder of the NFL as we know it today,» og la til at «He's been an inspiration for me.»[20] Dan Rooney, styreleder av Pittsburgh Steelers, sa: «Lamar Hunt was one of the most influential owners in professional football over the past 40-plus years, He was instrumental in the formation of the American Football League and in the AFL-NFL merger, which helped the National Football League grow into America's passion.» Kansas Citys borgermester Kay Waldo Barnes ba om flagging på halv stang torsdagen og fredagen etter Hunts død.

Sønnen Clark tok over som styreleder for Kansas City Chiefs og FC Dallas etter å ha blitt valgt av Hunts andre barn, Lamar Hunt Jr., Sharron Munson og Daniel Hunt. Selv om Hunts kone og barn deler eierskap av Chiefs er det Clark som representerer laget under eiermøter i ligaene samt håndterer den daglige driften.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 132552507, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 17018478, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ws9tjb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Bud Collins History of Tennis (2nd ed.), side(r) 591[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.dallasnews.com, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Townsend, Brad (13. desember 2006). «Hunt remembered for energy, integrity». Dallas Morning News (engelsk). Arkivert fra originalen 16. desember 2006. Besøkt 29. januar 2022. 
  7. ^ Drobnicki, John A. (2010). Hunt, Lamar. The Scribner Encyclopedia of American Lives. Scribner's. s. 228. 
  8. ^ Drobnicki, s. 228-229
  9. ^ «Lamar Hunt and the "Foolish Club"». Chiefs.com (engelsk). 4. april 2015. Besøkt 29. januar 2022. 
  10. ^ Covitz, Randy; Pulliam, Kent (14. desember 2006). «Chiefs' founder Lamar Hunt dies». Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 8. januar 2007. Besøkt 29. januar 2022. 
  11. ^ MacCambridge, Michael (2004). America's Game. New York: Random House. s. 237. 
  12. ^ Drobnicki, s. 230
  13. ^ a b «Hunt a quiet pioneer of U.S. soccer». ESPN.com (engelsk). Arkivert fra originalen 23. oktober 2012. Besøkt 15. februar 2022. 
  14. ^ MacCambridge, Michael (2012). Lamar Hunt: A Life in Sports (engelsk). Andrews McMeel Publishing. s. 262. ISBN 9781449423391. Besøkt 15. februar 2022. 
  15. ^ Miranda, Randy (14. september 1983). «Rowdies sold to Bay area investors». The Ledger (engelsk). Lakeland, Florida. Besøkt 15. februar 2022 – via Google News Archive Search. 
  16. ^ «Lamar Hunt». TennisFame.com (engelsk). Besøkt 15. februar 2022. 
  17. ^ a b c Adler, Eric (21. januar 2016). «Lamar Hunt Jr.: Faith, forgiveness and hockey». The Kansas City Star (engelsk). Besøkt 15. februar 2022. 
  18. ^ a b Eskenazi, Gerald (15. desember 2006). «Lamar Hunt, a Force in Football, Dies at 74». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. februar 2022. 
  19. ^ Martin, Jill (20. januar 2020). «Norma Hunt kisses Lamar Hunt Trophy after Chiefs reach Super Bowl LIV». CNN (engelsk). Besøkt 15. februar 2022. 
  20. ^ Simnacher, Joe; Townsend, Brad (13. desember 2006). «Sports innovator Lamar Hunt dies» (engelsk). WFAA. Arkivert fra originalen 29. desember 2006. Besøkt 15. februar 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lamar_Hunt&oldid=24350346»