Wikipedia

Kulm

skiflygingsbakke

Kulm er en skiflygingsbakke i Bad Mitterndorf i Østerrike. Etter siste ombygging i 2014 har den K-punkt 200 meter og bakkestørrelse 235 meter.[1] Bakken er eid av WSC Bad Mitterndorf.

Kulm
Kulm i juni 2005, før siste ombygging.
Foto: Dominik Stadler
StedØsterrikes flagg Bad Mitterndorf
Åpnet1950
Siste større ombygging2014
K-punkt (bakkest.)K200 (HS235)
Anerkjent bakkerekord244 m - Slovenias flagg Peter Prevc, 16. januar 2016
Mesterskap, viktige rennVM i skiflyging 1975, 1986, 1996, 2006, 2016, verdenscup, skiflygingsuke
Kart
Kulm
47°32′32″N 14°00′00″Ø
Wikimedia Commons Kulm på Commons
Terrengløp i unnarennet i Kulm, september 2011
Hopper i svevet i Kulm, mars 1962.
Foto: Dragiša Modrinjak / Večer

Kulm har hatt VM i skiflyging fem ganger og brukes jevnlig i verdenscupen. Bakkerekorden er 244 meter, satt av Peter Prevc (Slovenia) i tredje konkurranseomgang i VM i skiflyging 16. januar 2016.

Historie rediger

Den første hoppbakken i Bad Mitterndorf ble bygd i 1908, og fikk med tiden hopp på over 30 meter. Planleggingen av skiflygingsbakken startet i 1947, og bakken ble åpnet i 1950. Den hadde da størrelse K100. Hubert Neuper senior, far til den senere verdenscupvinneren Hubert Neuper junior, gjorde det første hoppet på 96 meter. Lengste hopp i åpningsrennet hadde Rudi Dietrich med 103 meter.

Etter at FIS i 1951 besluttet å tillate bygging av skiflygingsbakker med maksimal størrelse K120, bygde arrangørene i Bad Mitterndorf ut bakken, og under skiflygingsuka i 1953 satte Sepp Bradl bakkerekord med 122 meter. Denne første skiflygingsuka i Bad Mitterndorf ble imidlertid skjemmet av økonomiske uregelmessigheter rundt billettsalget, noe som førte til store overskrifter i avisene i dagene etter arrangementet.[2]

Fra og med 1952 gikk skiflygingsukene på rundgang slik at Oberstdorf, Bad Mitterndorf og Planica hadde skiflygingsuke hvert tredje år. Den første verdensrekorden i Kulm ble satt i 1962, da Peter Lesser (Øst-Tyskland) tangerte rekorden på 141 meter. Lesser satte også verdensrekord i Kulm i 1965, da han hoppet 145,5 meter.[3][4]

Kulm var i 1975 arena for det tredje verdensmesterskapet i skiflyging. Skiflygings-VM har også blitt arrangert i denne bakken i 1986, 1996, 2006 og 2016. Under VM i 1986 tangerte Andreas Felder verdensrekorden på 191 meter. I tiden etter dette stod Planica for alle verdensrekordene, frem til Vikersundbakken ble utbygget (2010) og ny verdensrekord ble satt der 11. februar 2011 av Johan Remen Evensen (243 og 246,5 meter).

Den gjeldende verdensrekorden i skiflyging for kvinner er satt i Kulm. I februar 1997 forbedret Eva Ganster (Østerrike) verdensrekorden flere ganger, sist til 167 meter. I januar 2003 satte Daniela Iraschko (også Østerrike) verdensrekord med 200 meter.[5]

I 2014 ble Kulm utbygd fra K185 (HS200) til K200 (HS225), i teorien samme størrelse som Vikersundbakken og skiflygingsbakken i Planica. Under verdenscuprennet i januar 2015 kom hopperne for høyt over kulen, og en mindre ombygging måtte gjøres høsten 2015 for å bøte på problemet.[6] Fram til den siste utbyggingen fulgte bakken terrenget og var regnet som verdens største naturbakke.

Kulm var igjen arena for VM i skiflyging i 2016. I løpet av mesterskapet ble bakkerekorden forbedret tre ganger, sist til 244 meter av Peter Prevc.

Etter at FIS i 2017 justerte reglene for fastsettelse av K-punkt og bakkestørrelse, fikk Kulm endret bakkestørrelse til 235 meter, uten at selve bakken var ombygd. Den har dermed samme bakkestørrelse som skiflygingsbakken i Oberstdorf, men litt mindre enn bakkene i Vikersund og Planica.[1][7]

Stygge fall rediger

I likhet med skiflygingsbakken Čerťák i Harrachov har Kulm i noen grad vært kjent for stygge fall. Særlig var dette et tema under VM i skiflyging 1986, da blant annet Rolf Åge Berg (Norge), Masahiro Akimoto (Japan) og Ulf Findeisen (Øst-Tyskland) falt og skadet seg alvorlig.[8] Allerede under skiflygingsuka 1962 falt finske Pekka Salo og brakk en ryggvirvel og ble lam.[9] Østerrikske Lukas Müller pådro seg lammelser etter at han under prøvehopping foran VM i skiflyging 2016 falt og brakk to halsvirvler.[10]

Bakkerekorder rediger

Listen er neppe fullstendig.

Menn rediger

Dato Navn Lengde
[2]8. mars 1950     Alois Leodolter 100 m
9. mars 1950     Rudi Dietrich 101 m
11. mars 1950     Hans Eder 102 m
11. mars 1950     Hans Eder 102,5 m
[2]12. mars 1950     Rudi Dietrich 103 m
16. mars 1951     Sepp Bradl 115 m
27. februar 1953     Toni Brutscher 116 m
28. februar 1953     Sepp Bradl 120 m
[2]9. mars 1956     Werner Lesser 125 m
20. mars 1959     Torbjørn Yggeseth 127 m
1. mars 1962     Peter Lesser 141 m  
21. mars 1965     Peter Lesser 145,5 m  
15. mars 1975     Karl Schnabl 151 m
5. mars 1978     Edi Federer 164 m
12. mars 1982     Hubert Neuper 166 m
Dato Navn Lengde
12. mars 1982     Matti Nykänen 166 m
13. mars 1982     Hubert Neuper 167 m
14. mars 1982     Matti Nykänen 169 m
7. mars 1986     Franz Neuländtner 188 m
9. mars 1986     Andreas Felder 191 m  
[11]8. februar 1996     Jens Weißflog 201 m
8. februar 1997     Takanobu Okabe 205 m
31. januar 2003     Sven Hannawald 214 m
10. januar 2009     Gregor Schlierenzauer 215,5 m
[12]9. januar 2015     Jurij Tepeš 220 m
[12]9. januar 2015     Robert Kranjec 221 m
[12]9. januar 2015     Severin Freund 237,5 m
15. januar 2016     Noriaki Kasai 240,5 m
15. januar 2016     Peter Prevc 243 m
16. januar 2016     Peter Prevc 244 m

Kvinner rediger

Dato Navn Lengde
4. februar 1997     Eva Ganster 141 m  
5. februar 1997     Eva Ganster 161 m  
6. februar 1997     Eva Ganster 163 m  
7. februar 1997     Eva Ganster 164,5 m  
9. februar 1997     Eva Ganster 165 m  
9. februar 1997     Eva Ganster 167 m  
29. januar 2003     Daniela Iraschko-Stolz 188 m  
29. januar 2003     Daniela Iraschko-Stolz 200 m  

Renn rediger

Dato Størrelse Vinner Andre Tredje Type renn
[13]11.-12. mars 1950   K95   Rudi Dietrich   Hans Eder   Werfener Huber
  Fritz Ruepp 		Skiflygingsuke
[14]16.-18. mars 1951   K95   Sepp Bradl   Sepp Hohenleitner   Rudi Dietrich Skiflygingsuke
[15]27. februar-1. mars 1953   K120   Sepp Bradl   Andreas Däscher   Roy Sherwood Skiflygingsuke
[16]10.-11. mars 1956   K120   Werner Lesser   Veikko Heinonen   Olaf B. Bjørnstad Skiflygingsuke
[17]20.-22. mars 1959   K120   Torbjørn Yggeseth   Helmut Recknagel   Walter Habersatter Skiflygingsuke
[18]3.-4. mars 1962   K120   Helmut Recknagel   Wolfgang Happle   Max Bolkart Skiflygingsuke
[19]20.-21. mars 1965   K120   Henrik Ohlmeyer   Bernd Karwofsky   Peter Lesser Skiflygingsuke
[20]3. mars 1968   K120   Zbyněk Hubač   Reinhold Bachler   Jiří Raška Skiflygingsuke
[21]19.-21. mars 1971   K120 Avlyst pga. vind Skiflygingsuke
14.-16. mars 1975   K165   Karel Kodejška   Rainer Schmidt   Karl Schnabl VM i skiflyging
[22]3.-5. mars 1978   K165   Peter Leitner   Falko Weißpflog   Alois Lipburger Skiflygingsuke
12. mars 1982   K165   Matti Nykänen   Hubert Neuper   Andreas Felder Verdenscup
13. mars 1982   K165   Hubert Neuper   Matti Nykänen   Ole Bremseth Verdenscup
14. mars 1982   K165   Hubert Neuper   Ole Bremseth   Armin Kogler Verdenscup
8.-9. mars 1986   K185   Andreas Felder   Franz Neuländtner   Matti Nykänen VM i skiflyging
23. februar 1991   K185   Stefan Zünd   Ari-Pekka Nikkola   Per-Inge Tällberg Verdenscup
24. februar 1991   K185   Stefan Horngacher   Ralph Gebstedt   Heinz Kuttin Verdenscup
30. januar 1993   K185   Jaroslav Sakala   Werner Haim   Andreas Goldberger Verdenscup
31. januar 1993   K185   Jaroslav Sakala   Didier Mollard   Andreas Goldberger Verdenscup
10. februar 1996   K185   Janne Ahonen   Andreas Goldberger   Ari-Pekka Nikkola VM i skiflyging 1. dag, verdenscup
11. februar 1996   K185   Andreas Goldberger   Christof Duffner   Janne Ahonen VM i skiflyging 2. dag, verdenscup
10.-11. februar 1996   K185   Andreas Goldberger   Janne Ahonen   Urban Franc VM i skiflyging sammenlagt
8. februar 1997   K185   Takanobu Okabe   Andreas Goldberger   Primož Peterka Verdenscup
9. februar 1997   K185   Primož Peterka   Andreas Goldberger   Takanobu Okabe Verdenscup
19. februar 2000   K185   Sven Hannawald   Andreas Widhölzl   Tommy Ingebrigtsen Verdenscup
20. februar 2000   K185 Avlyst Verdenscup
1. februar 2003   K185   Florian Liegl   Sven Hannawald   Adam Małysz Verdenscup
2. februar 2003   K185   Sven Hannawald   Florian Liegl   Matti Hautamäki Verdenscup
15. januar 2005   HS200   Andreas Widhölzl   Roar Ljøkelsøy   Adam Małysz Verdenscup
16. januar 2005   HS200   Adam Małysz   Andreas Widhölzl   Risto Jussilainen Verdenscup
13.-14. januar 2006   HS200   Roar Ljøkelsøy   Andreas Widhölzl   Thomas Morgenstern VM i skiflyging
15. januar 2006   HS200   Norge
Bjørn Einar Romøren
Lars Bystøl
Tommy Ingebrigtsen
Roar Ljøkelsøy
   Finland
Janne Happonen
Tami Kiuru
Matti Hautamäki
Janne Ahonen
   Tyskland
Michael Neumayer
Georg Späth
Alexander Herr
Michael Uhrmann
 VM i skiflyging, lagkonkurranse
10. januar 2009   HS200   Gregor Schlierenzauer   Simon Ammann   Martin Koch Verdenscup
11. januar 2009   HS200   Gregor Schlierenzauer   Harri Olli   Simon Ammann Verdenscup
9. januar 2010   HS200   Robert Kranjec   Simon Ammann   Martin Koch Verdenscup
10. januar 2010   HS200   Gregor Schlierenzauer   Robert Kranjec   Harri Olli Verdenscup
15. januar 2012   HS200   Robert Kranjec   Thomas Morgenstern   Anders Bardal Verdenscup, utsatt fra 14. januar
15. januar 2012   HS200   Anders Bardal   Daiki Itō   Kamil Stoch Verdenscup
11. januar 2014   HS200   Noriaki Kasai   Peter Prevc   Gregor Schlierenzauer Verdenscup
12. januar 2014   HS200   Peter Prevc   Gregor Schlierenzauer   Noriaki Kasai Verdenscup
10. januar 2015   HS225   Severin Freund   Stefan Kraft   Jurij Tepeš Verdenscup
11. januar 2015   HS225 Avlyst pga. vind Verdenscup
15.-16. januar 2016   HS225   Peter Prevc   Kenneth Gangnes   Stefan Kraft VM i skiflyging
17. januar 2016   HS225   Norge
Anders Fannemel
Johann André Forfang
Daniel André Tande
Kenneth Gangnes
   Tyskland
Andreas Wellinger
Stephan Leyhe
Richard Freitag
Severin Freund
   Østerrike
Stefan Kraft
Manuel Poppinger
Manuel Fettner
Michael Hayböck
 VM i skiflyging, lagkonkurranse
13. januar 2018   HS235   Andreas Stjernen   Daniel André Tande   Simon Ammann Verdenscup
14. januar 2018   HS235 Avlyst pga. vind Verdenscup
15. februar 2020   HS235   Piotr Żyła   Timi Zajc   Stefan Kraft Verdenscup
16. februar 2020   HS235   Stefan Kraft   Ryōyū Kobayashi   Timi Zajc Verdenscup
28. januar 2023   HS235   Halvor Egner Granerud   Stefan Kraft   Domen Prevc Verdenscup
29. januar 2023   HS235   Halvor Egner Granerud   Timi Zajc   Stefan Kraft Verdenscup

Referanser rediger

  1. ^ a b FIS: Homologated Jumping Hills Arkivert 12. januar 2018 hos Wayback Machine. (28. desember 2017, besøkt 12. januar 2018)
  2. ^ a b c d KOP Chronik Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 19. mars 2016)
  3. ^ 145.5 m nov svetovni rekord (22. mars 1965, Delo)
  4. ^ P. Lesser: 145,5 m! (22. mars 1965, Delo)
  5. ^ Der Spiegel: Skiflug-Weltrekord – Schülerin macht es Hannawald vor (30. januar 2003)
  6. ^ Kronen Zeitung: Kulm- Schanze wird "WM- fit" (20. oktober 2015, besøkt 19. mars 2016)
  7. ^ Skisprungschanzen: FIS Ski Jumping Hill Committee adapts rule: Higher security standards effect hill data (15. august 2017, besøkt 12. januar 2018)
  8. ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6 (s. 204-205)
  9. ^ ORF: 66 Jahre Weitenjagd (13. januar 2016, besøkt 19. mars 2016)
  10. ^ Der Spiegel: Verunglückter Skispringer Müller: "Am liebsten würde ich irgendwann wieder springen" (23. februar 2016, besøkt 19. mars 2016)
  11. ^ Weissflog prvi čez 200 m (9. februar 1996, Delo)
  12. ^ a b c FIS: Results Training (9. januar 2015)
  13. ^ Rekordsprung Dietrich am Kulm (s. 3, 13. mars 1950, arkivert hos Weltpresse)
  14. ^ Bradl siegt von Hohenleitner (s. 5, 20. mars 1951, arkivert hos Neues Osterreich)
  15. ^ Passauer Neue Presse: 1. Internationale Skiflugwoche am Kulm (s. 4, 2. mars 1953, arkivert hos digiPress)
  16. ^ Passauer Neue Presse: W. Lesser Gesamtsieger der Skiflugwoche (s. 9, 12. mars 1956, arkivert hos digiPress)
  17. ^ Passauer Neue Presse: Yggeseth gewann Skiflugwoche am Kulm (s. 8, 23. mars 1959, arkivert hos digiPress)
  18. ^ Adam Kwieciński: Resultater Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 3. juni 2015)
  19. ^ Passauer Neue Presse: Skiflug-Weltrekord durch Peter Lesser: 145 m (s. 11, 22. mars 1965, arkivert hos digiPress)
  20. ^ Adam Kwieciński: Resultater Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 3. juni 2015)
  21. ^ Le štirje skoki (s. 1, 22. mars 1971, arkivert hos Delo)
  22. ^ Adam Kwieciński: Resultater[død lenke] (besøkt 3. juni 2015)

Hovedkilder rediger

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kulm&oldid=23640679»