Kristian Gleditsch
Kristian Gleditsch (født 30. juni 1901 i Tromsø, død 7. april 1973) arbeidet for den norske regjering i London under andre verdenskrig, var senere direktør i Norges geografiske oppmåling og gjennom mange år aktiv i arbeiderbevegelsen.
| Kristian Gleditsch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. juni 1901[1] Tromsø | ||
| Død | 7. apr. 1973[1] (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sivilingeniør, landmåler, skribent | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Ektefelle | Nini Haslund Gleditsch (1934–)[2] | ||
| Søsken | Ellen Gleditsch Eivind Gleditsch | ||
| Barn | Nils Petter Gleditsch | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Deltagermedaljen Honorary Member of the Order of the British Empire | ||
Bakgrunn rediger
Han ble gift med Nini Haslund som han møtte i Mot Dag.[3] Gleditsch er far til fredsforskeren Nils Petter Gleditsch.[4] Han var bror av kjemikeren Ellen Gleditsch, fetter av skuespilleren og teatersjefen Henry Gleditsch og tremenning av grunnleggeren av Jotun fabrikker, Odd Gleditsch.[5]
Kristian Gleditsch var utdannet sivilingeniør fra NTH i 1923. Han studerte deretter ved Den franske armeens oppmålingstjeneste i Paris, hvor han tok eksamen i geodesi og posisjonsastronomi i 1925.
Yrkesaktivitet, politikk, internasjonalt engasjement rediger
Etter å ha arbeidet ett år i Paris ble Gleditsch ansatt som assistent i geodesi og landmåling ved NTH i 1927.
Gleditsch var aktiv i Clarté og Mot Dag. Han var også tilknyttet Norges Kommunistiske Parti, og ledet Arbeidernes aftenskole i Trondheim for partiet inntil de fleste motdagistene forlot NKP. Fra 1932 til 1936 var han salgssjef i Arbeidermagasinets forlag og medredaktør for Arbeidernes Leksikon. Under den spanske borgerkrigen var han sammen med sin kone Nini Haslund Gleditsch aktiv i Den norske hjelpekomité for Spania.[3][6] Gleditsch var komiteens sekretær fra 1936 til 1937.
Gleditsch var ansatt ved oppmålingsvesenet i Aker 1938–1939 og i Oslo 1939–1940.
Andre verdenskrig rediger
Angrepet på Norge rediger
Under den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940 fulgte Kristian og Nini etter regjeringen til Lillehammer. Kristian Gleditsch kom i kontakt med general Ruge, og Kristian og Nini ble sammen med departementssekretær Dagfinn Juel og kontorsjef i Oslo Forsorgsvesen Arne Ellingsen engasjert som «Overkommandoens opplysningskontor». Deres første og eneste oppdrag ble å få kringkastet Overkommandoens kommuniké, før de måtte følge deler av regjeringen videre på flukten nordover. På Åndalsnes møtte de Ninis bror Fredrik Haslund, som ledet gulltransporten som brakte Norges gullbeholdning i sikkerhet i Storbritannia. Begge fulgte med transporten til Tromsø, Kristian etter hvert som Haslunds nestkommanderende. Blant øvrige medhjelpere til gulltransporten var Ole Colbjørnsen, Nordahl Grieg, Einar Gerhardsen, Øivind Lorentzen og Wilhelm Keilhau.[7] Ekteparet Gleditsch kom til Åndalsnes kvelden 17. april (eller natt til 18. april) og møtte der Gleditsch’ gamle venn Martin Linge.[8]
I Tromsø ble Nini Gleditsch ansatt først i Handelsdepartementet, senere under Trygve Lie i Forsyningsdepartementet. Kristian Gleditsch ble knyttet til de franske styrkene ved Harstad, først som tolk for fransk etterretning og senere som tolk og liaison mellom norske myndigheter og franskmennene.
London rediger
Da de allierte trakk seg ut av Nord-Norge den 7. juni, fikk Nini Gleditsch plass på krysseren HMS «Devonshire» sammen med kongen, kronprinsen og regjeringen. Kristian Gleditsch flyktet via Finland, Moskva, Sibir, Japan og Canada før han endelig ankom England, fire måneder senere.
Ekteparet ble værende i London til krigens slutt. Han arbeidet her som avdelingssjef ved Forsvarsdepartementets etterretningskontor fram til 1943, deretter avdelingssjef ved Forsvarets Overkommando. Gleditsch' avdeling ved etterretningskontoret hadde i samarbeid med MI5 ansvar for avhør av nyankomne flyktninger og overvåkning av flyktningesamfunnet, blant annet for å avsløre tyske infiltratører.[trenger referanse] I 1941-1942 flyttet de til Cheam der de delte hus med blant andre Vilhelm Evang, Dagfin Juel og Arne Ellingsen. De ble boende der til sønnen Nils Petter ble født.[9]
Krigsslutt rediger
Ved hjemkomsten til Norge i 1945 ble han sjef for Sikkerhetskontoret for det såkalte «Screener-korpset», som i samarbeid med britene avhørte og etterforsket tyskere før hjemsending.[10]
Virksomhet etter 1945 rediger
Etter krigen var Gleditsch direktør for Norges geografiske oppmåling fra 1945 til 1971. Fra 1952 var han også sterkt engasjert i utviklingshjelp, blant annet som styreformann i Indiafondet.
Skribentvirksomhet rediger
Gleditsch var redaktør for leksikon og atlas, men han hadde – tildels sammen med sin kone – også en betydelig produksjon av faglitteratur, politiske debattbøker og erindringsbøker. Han skrev også noe underholdningslitteratur under pseudonym som Frank Bennett og John Tanner.
Utmerkelser rediger
Kristian Gleditsch ble for sitt virke under krigen tildelt Deltagermedaljen og Order of the British Empire. I 1970 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
Verv rediger
- Formann i Det norske studentersamfunn 1934 og 1937
- Formann i Norsk Geografisk Selskap 1949–1953
- Styreformann i Indiafondet 1958–1962
- Formann i fagstyret for Norsk Utviklingshjelps India-prosjekter 1962–1965
- Formann i Rådet for økonomisk kartarbeid 1962–1971
- Grensekommissær
Bibliografi (ufullstendig, ikke faglitteratur) rediger
- Skogsarbeidernes kamp – sakprosa (1932)
- Foran en ny verdenskrig – sakprosa (1935)
- Norges hjelp til Spania – sakprosa (1938 (sammen med Nini Haslund Gleditsch)
- Luftkrig – sakprosa (1939) (sammen med Arne Mønnesland)
- Glimt fra kampårene – (1954) (sammen med Nini Haslund Gleditsch)
- Visitten fra verdensrommet – roman (1954 (som Frank Bennett)
- Spionen som elsket sin neste – roman (1967) (som John Tanner)
- Pariserkommunen – sakprosa (1971)
Referanser rediger
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cd50qp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek - Den spanske borgerkrigen». www.arbark.no. Arkivert fra originalen 7. november 2007. Besøkt 26. juli 2016.
- ^ Gleditsch-boka. 2010. s. 21.
- ^ Gleditsch-boka.2010. s. 12, 14, 15.
- ^ «Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek - Den spanske borgerkrigen - Det norsk-svenske sykehuset i Alcoy». www.arbark.no. Besøkt 26. juli 2016.
- ^ Øksendal, Asbjørn (1974). Gulltransporten. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203063365.
- ^ Gleditsch, Nini; Gleditsch, Kristian (1954). Glimt fra kampårene. Oslo: Dreyers.
- ^ Stanghelle, John (1993). Nini Haslund Gleditsch. Opprør. En biografi. Oslo: Samlaget. ISBN 8252139310.
- ^ Lund-rapporten, kap. 13