Katharine Houghton Hepburn (født 12. mai 1907, død 29. juni 2003) var en amerikansk teater- og filmskuespillerinne. Hun holder rekorden for flest Oscar-priser med fire for beste skuespillerinne. Hun ble nominert tolv ganger, en rekord som stod til 2003 da Meryl Streep ble nominert for 13. gang. Hepburn har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble hun kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende av American Film Institute.

Katharine Hepburn
FødtKatharine Houghton Hepburn
12. mai 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hartford[5]
Død29. juni 2003[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (96 år)
Old Saybrook
BeskjeftigelseFilmskuespiller, selvbiograf, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedBryn Mawr College
Kingswood-Oxford School
EktefelleLudlow Ogden Smith (19281934)
Partner(e)Spencer Tracy (19411967)
FarThomas Norval Hepburn
MorKatharine Martha Houghton Hepburn
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtCedar Hill Cemetery
Medlem avCommittee for the First Amendment
Utmerkelser
17 oppføringer
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1934) (for: Morning Glory)[7][8]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1968) (for: Gjett hvem som kommer til middag)[9]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1969) (for: Løven om vinteren)[10]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1982) (for: Sensommer)[11]
Connecticut Women's Hall of Fame (1994)[12]
Screen Actors Guild Life Achievement Award
Kennedy Center Honors
Emmy-prisen
Screen Actors Guild Award
David di Donatello
Volpi-pokalen for beste kvinnelige filmrolle
Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes
CFDA Lifetime Achievement Award (1985)[13]
BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Ladies' Home Journal Women of the Year (1974)[14]
Hasty Pudding Woman of the Year (1958)
Aktive år19281994
IMDbIMDb
Signatur
Katharine Hepburns signatur

Oppvekst rediger

Hepburn vokste opp som det andre av seks barn i et velstående, liberal og borgerlig familie i New England. Faren var en ansett urolog, moren var ikke bare arving av en større formue, men også suffragist som engasjerte seg for valgretten for kvinner og familieplanlegging. Faren insisterte på at Katharine og hennes tre brødre og to søstre drev med idrett og Katharine var en god svømmer, golf- og tennisspiller.

I 1921 var det hun som fant sin 15 år gamle bror kvalt. Omstendighetene han ble funnet i tillater både interpretasjonen av en henging eller en ulykke. Familien har alltid benektet at det var suicid. Den 13 årige Katharine var knust og falt i en depresjon. Hun «flyttet» etter det sin bursdag til brorens bursdag, 5. november, først i hennes memoirer, utgitt 1991, avslørte hun sin egentlige fødselsdag. Katharine har i sin barndom ønsket at hun heller hadde vært en gutt og hennes forholdsvis maskuline stil senere kan sees i sammenheng med det.

 
Hepburn i filmen Unge kvinner

Tidlig karriere rediger

Etter skolen kom hun inn på Bryn Mawr College, en høy ansett kvinneuniversitet. Hun tok en grad i filisofi og historie i 1928. Etter det begynte hun en skuespillerkarriere med småroller på Broadway. Samme år giftet hun seg med Ludlow Ogden Smith, børsmegler, fra en av Pennsylvanias fineste familier. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1934.

I 1932 fikk hun sin første filmrolle, Bill of Divorcement mot John Barrymore. Allerede for sin tredje film Morning Glory fikk hun den første av hennes fire Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1933). Hepburn hadde en fryktet skarp tunge og ble ofte oppfattet som arrogant, særlig i begynnelsen av karrieren. Lucille Ball sa om henne: «Hun var egentlig aldri overbærende ovenfor noen. Hun ignorerte alle sammen på samme vis.»

Karriere etter 1933 rediger

Etter noen filmer med dårlige innspillingsresultater ble hun i 1938 ansett som «box office poison». Hun gikk derfor til Broadway og spilte i The Philadelphia Story. To år senere, 1940, ble filmen etter skuespillet en stor suksess. I 1942 fulgte Årets kvinne, hennes første av 9 filmer med Spencer Tracy.

En annen stor suksess for Hepburn var Afrikadronningen (1951) mot Humphrey Bogart og med John Huston som regissør. Filmen var også den første der hun spilte en moden kvinnerolle. I alt spilte Hepburn i over 50 filmer. I 1999 ble hun kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[15]

 
Tracy og Hepburn i traileren for filmen Adams ribben (1949)

Privatliv rediger

Hun hadde flere høyt profilerte forhold etter hennes skilsmisse på 1930-tallet. Kjent er forhold med Laurence Olivier, John Ford og Howard Hughes. I 1941 forelsket hun seg i Spencer Tracy og ble sammen med han til hans død i 1967. De klarte å holde forholdet utenfor offentlighetens lys frem til da. Hepburn hadde sluttet å jobbe i 1962 for å pleie Tracy som slet med hjertesykdom og alkoholproblemer. De giftet seg ikke, men var samboere, kanskje også fordi den katolske Tracy ikke ville skille seg. De spilte sist sammen i Gjett hvem som kommer til middag, som kom samme år som Tracy døde.

Filmografi rediger

År Tittel Rolle Regissør Mannlig hovedrolle
1932 Foruten kjærlighet Sidney Fairfield George Cukor John Barrymore
1933 En stor manns elskerinne Lady Cynthia Darrington Dorothy Arzner Colin Clive
Morning Glory Eva Lovelace Lowell Sherman Douglas Fairbanks jr.
Unge kvinner Josephine «Jo» March George Cukor Paul Lukas
1934 Spitfire Trigger Hicks John Cromwell Robert Young
Den unge presten Babbie Richard Wallace John Beal
Alan Hale
1935 Forsmådd Constance Dane Philip Moeller Charles Boyer
Alice Adams Alice Adams George Stevens Fred MacMurray
Sylvia Scarlett Sylvia Scarlett George Cukor Cary Grant
1936 Mary of Scotland Mary Stuart John Ford Fredric March
En kvinne gjør opprør Pamela Thislewaite Mark Sandrich Herbert Marshall
1937 Quality Street Phoebe Throssel George Stevens Franchot Tone
Før teppet går opp Terry Randall Gregory La Cava Adolphe Menjou
1938 Det ordner seg nok Susan Vance Howard Hawks Cary Grant
Glimmer Linda Seton George Cukor Cary Grant
1940 En nydelig historie Tracy Lord George Cukor Cary Grant
James Stewart
1942 Årets kvinne Tess Harding George Stevens Spencer Tracy
Keeper of the Flame Christine Forrest George Cukor Spencer Tracy
1943 Stjerneparaden Seg selv Frank Borzage
1944 Dragon Seed Jade Jack Conway Walter Huston
Turhan Bey
1945 Without Love Jamie Rowan Harold S. Bucquet Spencer Tracy
1946 Skygger i halvmørket Ann Hamilton Vincente Minnelli Robert Taylor
Robert Mitchum
1947 Præriens pionerer Lutie Cameron Elia Kazan Spencer Tracy
Du er mitt alt Clara Wieck Schumann Clarence Brown Paul Henreid
Robert Walker
1948 Det store valget Mary Matthews Frank Capra Spencer Tracy
1949 Adams ribben Amanda Bonner George Cukor Spencer Tracy
1951 Afrikadronningen Rose Sayer John Huston Humphrey Bogart
1952 Pat and Mike Patricia «Pat» Pemberton George Cukor Spencer Tracy
1955 Summertime Jane Hudson David Lean Rossano Brazzi
1956 Regnmakeren Lizzie Curry Joseph Anthony Burt Lancaster
Flyvåpnets storsjarmør Vinka Kovelenko Ralph Thomas Bob Hope
1957 Kontorets skrekk Bunny Watson Walter Lang Spencer Tracy
Gig Young
1959 Plutselig, i fjor sommer Violet Venable Joseph L. Mankiewicz Montgomery Clift
1962 Lang dags ferd mot natt Mary Tyrone Sidney Lumet Ralph Richardson
Jason Robards jr.
Dean Stockwell
1967 Gjett hvem som kommer til middag Christina Drayton Stanley Kramer Spencer Tracy
Sidney Poitier
1968 Løven om vinteren Eleonore av Aquitaine Anthony Harvey Peter O'Toole
1969 The Madwoman of Chaillot Aurelia, The Madwoman of Chaillot Bryan Forbes Charles Boyer
1971 The Trojan Women Hekabe Michael Cacoyannis Patrick Magee
1973 A Delicate Balance Agnes Tony Richardson Paul Scofield
1975 Rooster Cogburn Eula Goodnight Stuart Millar John Wayne
1978 Olly, Olly, Oxen Free Miss Pudd Richard A. Colla Kevin McKenzie
Dennis Dimster
1981 Sensommer Ethel Thayer Mark Rydell Henry Fonda
1984 George Stevens: A Filmmaker's Journey George Stevens Jr.
1985 Grace Quigley Grace Quigley Anthony Harvey Nick Nolte
1994 Love Affair Ginny Glenn Gordon Caron Warren Beatty

Bøker av Hepburn rediger

  • Making of the African Queen: Or How I Went to Africa With Bogart, Bacall and Huston and Almost Lost My Mind (1987)
  • Me: Stories of My Life (1991)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Katharine Hepburn», besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Katharine Hepburn», RKD kunstner-ID 313629[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Katharine Houghton Hepburn, Munzinger IBA 00000001794, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Katherine Hepburn, Proleksis enciklopedija-ID 26058[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internet Movie Database[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ IMDb-ID ev0000003/1934[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ cwhf.org, besøkt 15. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ geoffreybeenefoundation.com, besøkt 20. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.fordlibrarymuseum.gov[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. 

Eksterne lenker rediger