Franchot Tone (født Stanislaus Pascal Franchot Tone 27. februar 1905, død 18. september 1968) var en amerikansk teater-, film- og TV-skuespiller. Han var den store stjernen i filmen Mytteriet på Bounty fra 1935 og av mange andre filmer gjennom 1960-tallet. På begynnelsen av 1960-tallet dukket Tone også opp i flere TV-serier, som f.eks. Bonanza, Wagon Train, The Twilight Zone og The Alfred Hitchcock Hour.

Franchot Tone
fra Mytteriet på Bounty (1935)
FødtStanislas Pascal Franchot Tone
27. februar 1905
Niagara Falls, New York, USA
Død18. september 1968 (63 år)
New York City, New York, USA
BeskjeftigelseSkuespiller
Utdannet vedCornell University
The Hill School
Ektefelle
FarFrank Jerome Tone[1]
MorGertrude Franchot[1]
BarnPascal Franchot Tone[1]
Thomas Jefferson Tone[1]
NasjonalitetUSA
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1932–1968
IMDbIMDb

Stjernen på Hollywood Walk of Fame ved 6558 Hollywood Blvd.

Tidlige liv rediger

Franchot ble født som Stanislaus Pascal Franchot Tone i Niagara Falls i New York, som den yngste sønnen til Dr. Frank Jerome Tone, den velstående presidenten i Karborundum Company, og hans sosialt fremtredende kone, Gertrude van Vrancken Franchot. Tone var også en fjern slektning av Wolfe Tone: hans tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar John var en fetter av Peter Tone, hvis eldste sønn var Theobald Wolfe Tone. Tone var av både fransk, kanadisk, irsk, britisk og baskisk opphav.

Tone gikk på The Hill School i Pottstown og senere ble han utdannet ved Cornell University, der han satt som president i skolens teaterklubb, og han ble valgt til Sphinx Head Society. Han ble også med i brorskapet Alpha Delta Phi. Han ga opp familiebedriften for å forfølge en skuespillerkarriere innen teateret. Etter endt utdannelse flyttet han til Greenwich Village i New York og fikk sin første store rolle på Broadway-teateret i 1929 på regissør Katharine Cornells produksjon av The Age of Innocence.

Karriere rediger

Tone var senere en av grunnleggerne av den berømte Group Theatre, sammen sammen med Harold Clurman, Cheryl Crawford, Lee Strasberg, Stella Adler og Clifford Odets som også var kjente innenfor teaterbransjen. Disse var intense og produktive år for ham. Han hadde flere teaterproduksjoner i 1931 og 1932.

Men i 1932, derimot, var Tone den første innenfor ledelsen av denne teatergruppen som valgte å vende ryggen til teateret og reise til Hollywood, da MGM tilbød ham en filmkontrakt. I hans memoarer fra Group Theatre forteller Harold Clurman at Tone langt på vei var den mest konfronterende og egosentriske fra ledergruppen.

Tone returnerte til teateret fra tid til annen, også etter 1940-tallet, selv om det meste av hans tid ble brukt på filminnspillinger i Hollywood. Tone gjorde sin spillefilmdebut i 1932 med filmen The Wiser Sex. Han oppnådde mer berømmelse året etter, da han var med i hele syv filmer.

I 1935 spilte Tone i den kjente filmen Mytteriet på Bounty. For denne filmen ble han nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle. Samme år spilte han også i Englands sønner og Tilbake til livet, der han spilte mot Bette Davis. Han hadde også enkelte produksjoner ved Broadway på denne tiden.

Tones siste opptredener på film var hans gjesteopptredener i Første seier (der han portretterte Admiral Husband E. Kimmel) fra 1965 og Nobody Drives Forever (1968). I 1935 giftet Tone seg med skuespillerinnen Joan Crawford. De skilte seg etter fire års ekteskap. Tone og Crawford lagde syv filmer sammen på 1930-tallet: Vi lever idag (1933), Den dansende venus (1933), Sadie McKee (1934), Ferdig med kvinner (1935), Sladderen går (1936), Kjærlighet på farten (1936) and En brud i rødt (1937).

Personlige liv rediger

I 1951 hadde Tone et forhold med medskuespilleren Barbara Payton, som lagde overskrifter i avisene da hun fikk en rekke ansiktsskader og falt i koma i 18 timer etter å ha fått hjernerystelse under en nevekamp med skuespiller Tom Neal. Plastisk kirurgi klarte nesten å restaurere den brukne nesen og kinnbenet hennes. Tone giftet seg med Payton, men han skilte seg fra henne i 1952 etter å ha sett avslørende fotografier som beviste at hun fortsatt hadde et romantisk forhold med Tom Neal.

Senere har Tone giftet seg og skilt seg igjen to ganger. Først med modell og skuespiller Jean Wallace (1941–1948), som han fikk to sønner sammen med. Det andre ekteskapet var med skuespilleren Dolores Dorn (1956–1959).

Dødsfall rediger

Tone døde av lungekreft i New York City i 1968, i en alder av 63 år. Hans levninger ble kremert og hans aske ble spredt. For sine mange bidrag til filmindustrien, har Franchot Tone blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6558 Hollywood Blvd.

Filmografi i utvalg rediger

Film
År Film Rolle Kommentar
1932 The Wiser Sex Phil Long
1933 Vi lever idag Ronnie
Gabriel Over the White House Hartley «Beek» Beekman
Bombshell
Den dansende venus Tod Newton
Stage Mother Warren Foster
1934 Moulin Rouge Douglas Hall
Sadie McKee Michael Alderson
The World Moves On Richard Girard
Den blonde vulkan T.R. Paige jr.
Gentlemen Are Born Bob Bailey
1935 Englands sønner Lieutenant Forsythe
Dagens skandale Robert «Bob» Harrison jr.
Ferdig med kvinner Jim «Jimsy Boysie» Salston
Mytteriet på Bounty Byam Nominert: Oscar for beste mannlige hovedrolle
Tilbake til livet Don Bellows
1936 The Unguarded Hour Sir Alan Dearden
Suzy Terry
Sladderen går John Eaton
Kjærlighet på farten Barnabus Pells
1937 Quality Street Dr. Valentine Brown
En brud i rødt Giulio
1938 Man-Proof Jimmy Kilmartin
Tre kamerater Otto Koster
Three Loves Has Nancy Robert «Bob» Hanson
1939 Fast and Furious Joel Sloane
1943 Veien til Cairo Cpl. John J. Bramble/Paul Davos
Pilot No. 5 George Braynor Collins
1944 Kvinnen som forsvant Jack Marlow
Dark Waters Dr. George Grover
1948 I Love Trouble Stuart Bailey
Every Girl Should Be Married Roger Sanford
1949 Jigsaw Howard Malloy
Without Honor Dennis Williams
1950 Mannen på Eiffeltårnet Johann Radek Medprodusent
1951 Her kommer brudgommen Wilbur Stanley
1957 Uncle Vanya Dr. Astroff Medprodusent, medregissør
1962 Storm over Washington The President
1964 En nydelig suppe
1965 Første seier Admiral Kimmel
1968 Nobody Runs Forever Ambassador Townsend
Fjernsyn
År Tittel Rolle Kommentar
1955 Four Star Playhouse Ben Chaney 1 episode
1956 General Electric Theater Charles Proteus Steinmetz 1 episode
1957 The Kaiser Aluminum Hour Arthur Baldwin 1 episode
1958 Westinghouse Desilu Playhouse Candy Lombe 1 episode
1959 The Alfred Hitchcock Hour Oliver Mathews 1 episode
1960 Bonanza Denver McKee 1 episode
1961 The Twilight Zone Col. Archie Taylor 1 episode
1964 See How They Run Baron Frood Fjernsynsfilm
1965 The Virginian Murdock 1 episode
1967 Run for Your Life Judge Taliaferro Wilson 1 episode

Scenekarriere rediger

Dato Oppsetning Rolle
19. oktober – november 1927 The Belt Bunner
29. november – november 1928 Centuries Yankel
12. january – februar 1928 The International David Fitch
27. november 1928 – mai 1929 The Age of Innocence Newland Archer jr.
24. mai – mai 1929 Onkel Vanja Mikhail lvovich Astrov
11. november – desember 1929 Cross Roads Duke
17. desember 1929 – februar 1930 Red Rust Fedor
14. april – juni 1930 Hotel Universe Tom Ames
20. oktober 1930 – mars 1931 Pagan Lady Ernest Todd
26. januar – 21. mars 1931 Green Grow the Lilacs Curly McClain
28. september – desember 1931 The House of Connelly Will Connelly
10. desember 1931 – desember 1931 1931
9. mars 1932 – mars 1932 Night Over Taos Federico
24. mai – juni 1932 A Thousand Summers Neil Barton
26. september 1932 – januar 1933 Success Story Raymond Merritt
5. januar – mai 1939 The Gentle People Harold Goff
6. mars – 18. mai 1940 The Fifth Column Philip Rawlings
7. februar – 19. mai 1945 Hope for the Best Michael Jordan
17. desember 1953 – 13. november 1954 Oh, Men! Oh, Women! Alan Coles
19. – 30. januar 1955 Drømmen om livet Joe
2. mai – 29. juni 1957 Måne for livets stebarn James Tyrone jr.
22.–27. mai 1961 Mandingo Warren Maxwell
11. mars – 29. juni 1963 Selsomt mellomspill Professor Henry Leeds
24. september 1963 Bicycle Ride to Nevada Winston Sawyer

Referanser rediger

  1. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger