K.M. Elda
Konrad Magnus Elda (1855–1955, opprinnelig Elden) var en norsk pressemann, gårdbruker, lærer og lokalhistoriker. Han var sentral i det nynorske kulturmiljøet i Trøndelag, og gav ut en lang rekke aviser og blad samt bøker med lokalhistorisk innhold fra Orkladalføret.
| K.M. Elda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1855[1][2] Beitstad[3] | ||
| Død | 11. juli 1955[1][4] (99 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lokalhistoriker, redaktør, lærer, bonde | ||
| Utdannet ved | Klæbu seminar | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Moe kirkegård[1] | ||
Bakgrunn rediger
K.M. Elda var født i Beitstad som sønn av Vilhelm Gurinius Elden (1819–1887) og Telise Kristine (født Mork, 1828–1919).[5] Faren ble i 1864 lensmann i Overhalla i Namdalen, der Konrad Magnus kom til å vokse opp.[6]
Som ungdom gikk Elda opprinnelig i lære som bokbinder i Namsos. Etter kort tid byttet han imidlertid beite, og han tok lærereksamen ved Klæbu seminar i 1873. Etter et år som lærer i Overhalla flyttet han til Svorkmo i Orkdal, der Elda virket som lærer i nesten 50 år.[7]
På Svorkmo traff han gårdsjenta Ane Johnsdatter (1859–1925).[8] De giftet seg i 1878, og K.M. Elda ble deretter også gårdbruker ved siden av lærergjerningen.[6]
Han brukte formen Elden som slektsnavn først i livet, men «fornorsket» det senere til Elda.[9]
-
Bokbinderlærling i Namsos i 1871. -
Seminarist ved Klæbu seminar i 1873. -
Lærer på Svorkmo i 1876.
Presse- og trykkevirksomhet rediger
Da K.M. Elda begynte å utgi bygdebladet Orkdølen (utkom 1891–1914) trengte han maskiner til trykking. Elda startet dermed trykkeri – Svorkmo Prenteverk – på gården hjemme i den relativt lille bygda Svorkmo, på tross av at det ikke hadde vært økonomisk levedyktig med egne trykkerier selv på større steder i regionen.[6] I 1899 begynte han også med trykkingen av det Noregs Ungdomslag-tilknyttede bladet Trønderungdomen, der Elda innførte det uvanlige prinsippet at bladet skulle ha en ny redaktør for hver utgave. Mange av de sentrale personene i nynorskbevegelsen i Trøndelag stilte opp for Eldas blad, men redaktørbyttene ble tungvindt i lengden, og siste nummer av Trønderungdomen kom til jul i 1903.[10]
Et annet uvanlig blad Elda stod bak var Næmingen (utkom 1898–1906). Dette barnebladet kom i opplag på hele 4000, som var svært mye rundt århundreskiftet. Det som var spesielt med bladet var at alt stoff var skrevet av barn selv, typisk i ti- til tolvårsalderen, der barna selv hadde valgt tema for skriftstykkene sine.[11] Mange av barna som skrev Næmingen ble etterhvert sentrale mediafolk og forfattere, slik som blant annet Toralv Øksnevad, Olav Sletto, Georg Brochmann og Olav Gullvåg. Noen i samtiden (slik som Halvdan Koht) synes det var meningsløst med et blad skrevet av barn, men mange av de som først kom på trykk i bladet var i ettertid takknemlige overfor Elda for tiltaket.[9][12]
Elda gikk etterhvert til innkjøp av en turbin og dynamo, og fikk dermed elektrifisert trykkeriet med kraft fra elva Svorka. Han kunne dermed skape en økonomisk konkurransedyktig avis- og boktrykkevirksomhet hjemme på Svorkmo.[6] Fra 1926 gav Elda ut den partipolitisk uavhengige nynorskavisa Orkmannen, og denne utkom helt til slutten av krigsårene, med utgaven i januar 1945 som den siste.[13]
Som lokalhistoriker stod Elda blant annet bak Gardtales i Orkland, en bygdebok for den daværende kommunen Orkland. Denne ble opprinnelig utgitt tidlig i 1930-årene som føljetong i Orkmannen. Gardtales i Orkland ble nyutgitt i oppdatert utgave av Øvre Orkdal Historielag i 1974.[14] Andre historier Elden hadde samlet inn fra dalføret ble utgitt som Frå Orkladalen: Sogor, segner og hermo i to bind i 1927.[15]
Høy alder gjorde at K.M. Elda etterhvert måtte gi seg med trykkevirksomheten og med det praktiske arbeidet med Orkmannen, men som 87-åring startet han heller bladet Kårstugu, der han skrev memoarene sine og andre småstykker. Dette bladet varte noe over et år, men da Elda var langt inn i nittiårene startet han på ny en avis: Orka. Denne avisa inneholdt blant annet lokalhistorisk stoff som Elda hadde samlet opp igjennom årene. Orka opphørte i 1951, og kom til å bli Eldas siste bladutgivelse. Da han gav seg hadde han tilsammen stått bak 26 ulike blad, omtrent ¾ av dem på nynorsk.[6]
Målsak og annen politisk virksomhet rediger
K.M. Elda ble målmann allerede i 13–14-årsalderen.[16] Som ung lærer gikk han til fots fra Orkdal i Trøndelag til Gausdal for en periode å bo hos Kristofer Janson, for å lære av ham og andre målmenn. Elda hørte her for første gang også Bjørnstjerne Bjørnson tale, og han ble inspirert av Bjørnsons tanker om at det var for lite nasjonalt og germansk i skolene.[17]
I arbeidet som lærer på Svorkmo fikk Elda elevene på Årlivoll skole til å skrive landsmål (nynorsk) allerede i 1876, ni år før Stortinget hadde åpnet for dette igjennom jamstillingsvedtaket.[18] Orkdal skolestyre kom med beskyldninger om at Eldas virksomhet var ulovlig, men la saken død etter at det ble klart at barna ved Årlivoll også skrev minst like godt riksmål (bokmål) som ved de andre skolene i kretsen.[19]
Elda var politisk aktiv, og ble valgt inn i Orkdal herredsstyre i 1890.[17] Han var også aktiv i ungdoms- og avholdsbevegelsen, blant annet som formann og styremedlem i Orkladal Ungdomslag.[19]
Referanser rediger
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Konrad Magnus Elden, (31.juli 1855 - 11.juli 1955).», besøkt 26. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Orka, «Omkring ein åremålsdag», utgitt 5. august 1950[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1920, www.digitalarkivet.no, oppført som Konrad Magnus Elden[Hentet fra Wikidata]
- ^ Overhalla bygdebok: Gårds- og slektshistorie Gnr. 1-29, side(r) 342[Hentet fra Wikidata]
- ^ Konrad Magnus Elda i Historisk befolkningsregister. Besøkt 31. desember 2022.
- ^ a b c d e Brørs, Sturla: «'Eg var ikkje som anna folk' – Minneord om læraren, bonden, bladmannen og originalen K.M. Elda». Nationen, 25. juli 1955.
- ^ «Dødsfall». Adresseavisen, 13. juli 1955.
- ^ Ane Johnsdatter Elda i Historisk befolkningsregister. Besøkt 31. desember 2022.
- ^ a b «'Næmingen' blad aat bonnom». Uke-Adressa, 19. februar 1983.
- ^ Den frilynde ungdomsrørsla : Norigs ungdomslag i 25 år (1921). Digital utgave hos Prosjekt Runeberg. Side 417
- ^ a b «Trykkfeil som alt anna må vi ta i beste meining». Dag og tid, 6. april 1972.
- ^ Brørs, Sturla (1980). Gjømt, men ikkje glømt. Rune. s. 115-124. ISBN 8252302300.
- ^ «Orkmannen». Store norske leksikon. Besøkt 31. desember 2022.
- ^ Digital versjon av 1974-utgaven hos Nasjonalbiblioteket.
- ^ Bind 1, bind 2 av Frå Orkladalen: Sogor, segner og hermo, digitale versjoner hos Nasjonalbiblioteket.
- ^ Trønderlaget i 25 år. no#: Laget. 1924. s. 43.
- ^ a b «Den kjente bladmann Elda på Svorkmo 80 år imorgo». Nidaros, 30. juli 1935.
- ^ «Konrad Magnus Elda». Allkunne. Arkivert fra originalen 16. januar 2022. Besøkt 31. desember 2022.
- ^ a b Gamalkarane våre: K.M. Elda. Trøndelagen, 30. april 1930.