Olav Gullvåg

norsk forfatter

Olav Gullvåg (1885–1961) var en norsk forfatter.

Olav Gullvåg
Født31. des. 1885[1][2][3]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død25. sep. 1961[2][4][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Asker
BeskjeftigelseSkribent,[5] lyriker,[5] dramatiker[5]
BarnIngemund Gullvåg
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk

Gullvågs mest kjente verk er Spelet om Heilag Olav, som spilles hvert år på Stiklestad. Stykket bygger på de tre eldre skuespillene Natterast på Sul (1952), Føre slaget (1954) og Stiklestad (1960). Ellers har Gullvåg skrevet et stort antall lettere skuespill beregna på framføring i ungdomslag.

Av romanene er Det byrja ei jonsoknatt (1937) og fortsettelsen Kongens nåde (1939) mest kjent. Den dramatiske handlinga foregår i Telemark på 1700-tallet, og har kjærlighet på tvers av standsgrenser som sentralt tema. Romanserien er på ti bind, og avsluttes med Levi Lenning og hans hus, 1959. Romanen Lagnads-natta (1956) inngår ikke i serien. Romanene ble tidlig oversatt til en lang rekke språk.

Gullvåg er oversatt til svensk, dansk, islandsk, engelsk, tysk, russisk, nederlandsk, fransk, tsjekkisk, ungarsk og latvisk.

I april 1929 tok Olav Gullvåg med hustru og fire barn i alderen 4-13 år på reise til Italia. Han fikk reisestipend av forfatterforeningen ved å vinne en kantate-konkurranse i forbindelse med Olavsjubileet i 1930, 900-årsjubileet for slaget ved Stiklestad. Kantaten kalte han In excelsis deo. Den ble tonesatt av komponisten Ludvig Irgens-Jensen i verket Heimferd, og av Arne Eggen i komposisjonen Kong Olav.[6] Reisemåten for familien Gullvåg, var forskjellig. Den foregikk blant annet til fots og med handkjerre.[7]

Norsk biografisk leksikon oppgir 1934 som året for Gullvågs tekst til Kong Olav.[8]

Verker rediger

Romaner rediger

  • Kaptein Skugge : fantastisk forteljing um krigen millom Russland og Noreg i 1950. 1911 (under pseud. Johan Visionary)
  • Den gule marquis : ei soga fraa storkrigen 1915. 1915. (under pseud. Kaare Gullveng)
  • Antaios, 1916
  • Jarnbyrd, 1922
  • Hav-ørna, 1925 (under pseud. Kaare Gullveng)
  • Det byrja ei jonsoknatt, 1937
  • Kongens nåde, 1939
  • Halvmåneblåsaren, 1941
  • Sigerhuva, 1945
  • Drivtømmer, 1947
  • Ariadne, 1949
  • Brattøra, 1951
  • Her hender det ingenting, 1953
  • Det bortkomne manuskriptet, 1955
  • Lagnads-natta, 1956
  • Levi Lenning og hans hus, 1959

Dikt rediger

  • Song i storm, 1918
  • Paa tvomannhand, 1924
  • På viddene, 1934
  • Bak blånane, 1942
  • Villvin, 1946
  • Skrift i sand, 1960

Skuespill rediger

  • Rabies politica, eller Politisk galenskap, 1914 (under pseud. Rabelais)
  • Ordet, 1917
  • Haaløygabrand, 1919
  • Jammerdalen, 1922
  • Fanitullen, 1926
  • Godt gifte, 1927
  • Hemnaren, 1938
  • Natterast på Sul, 1952
  • Tusse-tonen, 1953
  • Føre slaget, 1954
  • Stiklestad, 1960

Sakprosa rediger

  • Menneske og helgen : Olav Haraldson, 1946

Andre tekster rediger

Litteratur rediger

  • Eivind Hasle: Olav Gullvåg : bladmann og bokmann : (1885-1961). (2015) Forfatteren er dattersønn av Olav Gullvåg.

Referanser rediger

  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 170614, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Guldvog, Gullvaag Eig. Ole Gullvåg, Norsk biografisk leksikon ID Olav_Gullvåg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Olav_Gullvåg[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/170614; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 170614.
  6. ^ a b Vollsnes, Arne O. (1996). Modernisme på norsk : komponisten Ludvig Irgens-Jensen. s. 325. ISBN 8275440017. 
  7. ^ «Syn & segn (trykt utg.). 1942 Vol. 48, side 11.». www.nb.no. Besøkt 29. november 2023. 
  8. ^ Stegane, Idar (27. januar 2023). «Olav Gullvåg». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 2. februar 2024. «Etter Heimferd skreiv han 1934 tekst til Arne Eggen sitt oratorium Kong Olav, og 1946 kom ei lita bok, Menneske og helgen.» 

Eksterne lenker rediger