Wikipedia

Julien Green

Julian Hartridge Green (1900–1998) var en amerikansk forfatter som hovedsakelig skrev på fransk. Ved siden av sine romaner har han skrevet skuesill, flere selvbiografiske bøker, og en serie på 19 dagbøker fra tidsrummet 1919 til 1998.

Julien Green
Green i 1933
FødtJulian Hartridge Green
6. sep. 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5]
17. arrondissement[6]
Død13. aug. 1998[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (97 år)
Paris[7]
7. arrondissement[6]
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Seat 22 of the Académie française (1971–1996) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Virginia
SøskenAnne Green
NasjonalitetUSA
Frankrike[8]
Medlem avAcadémie française (1971–1996) (erstatter: François Mauriac, erstattet av: René de Obaldia)[9]
Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique (1951–1998) (erstatter: Robert de Traz, erstattet av: Assia Djebar)[10]
Bayerische Akademie der Schönen Künste
American Academy of Arts and Letters
Utmerkelser
6 oppføringer
Prix Littéraire Prince Pierre (1951)
Grand prix de littérature de l'Académie française (1970)
Paul Flat Prize (1928)
Prix Northcliffe (1928)
Grand prix national des Lettres
Harper Prize
Signatur
Julien Greens signatur
Julien Green på Commons

Green ble født i Paris av amerikanske foreldre, som den yngste av åtte barn i en protestantisk familie. Hans første verk var da også et angrep på fransk katolisisme, men han konverterte etter hvert selv til katolisismen. Døpenavnet og navnet på hans gravsten er Julian, men som forfatter benyttet han Julien.

Under første verdenskrig forsøkte han, bare 16 år gammel, å bli innrullert i ambulansetjeneste for American Field Service. Der ble han avvist da alderen hans ble avslørt. Han meldte seg tvert, med større hell, til samme type tjeneste for American Red Cross. Etter at hans seks måneders tjenesteperiode der var endt, sluttet han seg til den franske hæren, hvor han tjenstegjorde som sekondløytnant i artilleriet til 1919.

Deretter tilbrakte han de nærmeste årene ved University of Virginia, hans første møte med USA. Der lærte han også å kjenne og knytte bånd til USAs sørstater, hvor begge foreldrene hadde sine røtter.

Tilbake i Frankrike i 1922 innledet han snart sin karriere som forfatter. Etter et fåfengt forsøk som maler hadde han mer suksess da boka Mont-Cinère kom i 1926. Resten av mellomkrigstiden arbeidet han svært aktivt og ga ut en rekke romaner, som Adrienne Mésurat (1927), Léviathan (1929) og Minuit (1935). De første dagbøkene hans ble utgitt i Paris i årene rett før krigen.

I juli 1940, etter Frankrikes nederlag, dro han nok en gang til USA, denne gang fordi han fryktet nazistene i det okkuperte Frankrike. I USA var han aktiv, både som forfatter og med undervisning og forelesninger. I 1942 ble Green mobilisert, - til United States Office of War Information. Det nærmeste året henvendte han seg til Frankrike gjennom radiosendingene i Voice of America.

Etter krigen vendte han tilbake til Frankrike og ga han ut en rekke romaner, som Moïra (1950), Chaque homme dans sa nuit (1960), L'Autre (1971), Les Pays lointains (1986) og Dixie (1995). I tillegg skrev han skuespill, en serie selvbiografiske verk - og resten av sin omfattende dagbok-serie.

I ettertiden er det kanskje dagbok-serien han er mest kjent for. Den spenner over et tidsrom på hele 80 år, og gir et unikt innblikk i Paris' historie og kulturliv i denne perioden. Serien fikk ny aktualitet da den igjen ble utgitt, i revidert utgave, fra 2019. Nå tok man også med innhold Green selv hadde holdt ute fra bøkene da de først ble publisert. Dette omfattet blant annet skildringer av hans liv med sin livspartner, Robert de Saint-Jean. I tidligere publiseringer var Saint-Jean framstilt som en platonisk venn, i nyutgivelsene framsto det homofile forholdet eksplisitt.[11]

Green var tospråklig. Selv om han primært skrev fransk utga han også verk på engelsk, som boka Memories of Happy Days - lansert under hans USA-opphold under krigen. Han oversatte også egne tekster til engelsk, noen ganger med bistand fra sin søster Anne Green, som selv var forfatter. Hans oversettelser kan studeres i Le langage et son double, der fransk og engelsk tekst presenteres side ved side, lagt til rette for sammenligning.

Han ble som første og eneste amerikaner beæret med innlemmelse i det meget eksklusive Académie française. Der overtok Green stol nummer 22 etter François Mauriac i 1971. I Frankrike vakte det oppsikt da Green trakk seg fra posisjonen i 1996. På grunn av akademiets regler - man kan ikke «abdisere» - ble stolen hans stående tom fram til hans død.

Bibliografi rediger

Romaner og noveller
  • Mont-Cinère, Plon-Nourrit et Cie, Paris, 1926
  • Adrienne Mesurat, Plon, Paris, 1927 (Norsk oversettelse i 1930: Adrienne Mesurat, Gyldendals moderne romanserie)
  • Le Voyageur sur la terre, Paris, 1927
  • Léviathan, Plon, Paris, 1929 (Norsk oversettelser i 1930: Leviatan)
  • L'Autre sommeil, Gallimard, Paris, 1931
  • Épaves, Plon, Paris, 1932
  • Le Visionnaire, Plon, Paris, 1934
  • Minuit, Plon, Paris, 1936
  • Varouna, Plon, Paris, 1940
  • Si j'étais vous, Plon, Paris, 1947
  • Moïra, Plon, Paris, 1950
  • Le Malfaiteur, Plon, Paris, 1956
  • Chaque Homme dans sa nuit, Plon, Paris, 1960
  • L'Autre, Plon, Paris, 1971
  • La Nuit des fantômes (barnebok), Plon, Paris, 1976
  • Le Mauvais lieu, Plon, Paris, 1977
  • Les Pays lointains (Dixie I), Le Seuil, Paris, 1987
  • Les Étoiles du sud (Dixie II), Le Seuil, Paris, 1989
  • Ralph et la quatrième dimension (barnebok), Flammarion, Paris, 1991
  • Dixie (Dixie III), Le Seuil, Paris, 1994
  • L'Inconnu et autres récits, Fayard, Paris, 2008
Skuespill
  • Sud, théâtre de l'Athénée, Paris, 1953 (Satt opp på Nationaltheatret i Oslo i 1958: I syden)[12]
  • L'Ennemi, théâtre des Bouffes-Parisiens, Paris, 1954
  • L'Ombre, théâtre Antoine, Paris, 1956
  • Demain n'existe pas, 1979
  • L'Automate, 1979-1980
  • L'Étudiant roux, 1993
Selvbiografisk
  • Memories of Happy Days, Harper and brothers, New York og London, 1942 (på engelsk)
  • Partir avant le jour (selvbiografi 1900-1916), Grasset, Paris, 1963
  • Mille Chemins ouverts (selvbiografi 1916-1919), Grasset, Paris, 1964
  • Terre lointaine (selvbiografi 1919-1922), Grasset, Paris, 1966
  • Jeunesse (selvbiografi), Plon, Paris, 1974
    • Jeunes Années, gjenutgivelse av de fire foregående bind, 1985
    • Souvenirs des jours heureux, Flammarion, Paris, 2007 (oversettelse av Memories of Happy Days)
Dagbokserien
  • Les Années faciles (1926-1934) (journal I), Plon, Paris, 1938
  • Derniers beaux jours (1935-1939) (journal II), Plon, Paris, 1939
  • Devant la porte sombre (1940-1943) (journal III), Plon, Paris, 1946
  • L'Œil de l'ouragan (1943-1945) (journal IV), Plon, Paris, 1949
  • Le Revenant (1946-1950) (journal V), Plon, Paris, 1951
  • Le Miroir intérieur (1950-1954) (journal VI), Plon, Paris, 1955
  • Le Bel aujourd'hui (1955-1958) (journal VII), Plon, Paris, 1958
  • Vers l'invisible (1958-1967) (journal VIII), Plon, Paris, 1967.
  • Ce qui reste de jour (1966-1972) (journal IX), Plon, Paris, 1972
  • La Bouteille à la mer (1972-1976) (journal X), Plon, Paris, 1976
  • La Terre est si belle… (1976-1978) (journal XI), Le Seuil, Paris, 1982
  • La Lumière du monde (1978-1981) (journal XII), Le Seuil, Paris, 1983
  • L'Arc-en-ciel (1981-1984) (journal XIII), Le Seuil, Paris, 1988
  • L'Expatrié (1984-1990) (journal XIV), Le Seuil, Paris, 1990
  • L'Avenir n'est à personne (1990-1992) (journal XV), Fayard, Paris, 1993
  • On est si sérieux quand on a 19 ans (journal 1919-1924), Fayard, Paris, 1993
  • Pourquoi suis-je moi ? (1993-1996) (journal XVI), Fayard, Paris, 1996
  • En avant par-dessus les tombes (1996-1997) (journal XVII), Fayard, Paris, 2001
  • Le Grand large du soir (1997-1998) (journal XVIII), Flammarion, Paris, 2006

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Julien-Green, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002031, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Julien GREEN, CTHS person-ID 121680, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Fichier des personnes décédées ID (matchID) ZBpzt5Ok_dHZ[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.comptoirlitteraire.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID julien-green, besøkt 7. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.arllfb.be, besøkt 1. november 2015[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Catholics shouldn’t be surprised by Julien Green’s unexpurgated diaries», Catholic Herald 7. november 2019
  12. ^ nationaltheatret.no[død lenke]

Eksterne lenker rediger


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Julien_Green&oldid=24042424»