Wikipedia

Johnny Carson

John William «Johnny» Carson (født 23. oktober 1925 i Corning i Iowa, død 23. januar 2005 Malibu i California) var en amerikansk skuespiller, komiker og forfatter fra Nebraska som er kjent som programleder for talkshowet The Tonight Show starring Johnny Carson fra 1962 til 1992, da han ble erstattet av Jay Leno.

Johnny Carson
Født23. okt. 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Corning[5]
Død23. jan. 2005[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
West Hollywood
BeskjeftigelseOffiser, TV-programleder, skuespiller, journalist, manusforfatter, skribent, teaterskuespiller, tryllekunstner, komiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Nebraska–Lincoln
EktefelleJody Morrill Wolcott (1949–1963)
Joanne Copeland (1963–1972)
Joanna Holland (1972–1985)
Alexis Maas (1987–2005)
FarHomer Lee Carson[6]
MorRuth Hook[6]
SøskenDick Carson
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
6 oppføringer
Peabody Award (1985)
Presidentens frihetsmedalje (1992)
Primetime Emmy Award (1992) (for: The Tonight Show Starring Johnny Carson)
Kennedy Center Honors (1993)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
American Library Association Honorary Membership (1983)[7]
Aktive år1950–
Nettstedhttp://www.johnnycarson.com/
IMDbIMDb
Signatur
Johnny Carsons signatur
Johnny Carson på Commons
Johnny Carson

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Johnny Carson ble født i Corning i Iowa men vokste opp i Norfolk i Nebraska. Han gjorde militærtjeneste mellom 1943 og 1946 og begynte å arbeide som magiker i 1950-årene.

Radio og fjernsyn rediger

Etterhvert tok Carson jobb innen radioen, og ble programledere for forskjellige spillprogram.

Den 2. oktober 1962 ble Carson leder for TV-selskapet NBCs prateshow The Tonight Show. Hans første gjest der var Groucho Marx. Han fikk en stor karriere med dette talkshowet.

Hans med-vert gjennom 30 år var Ed McMahon. For millioner av amerikanere ble Tonight Show with Johnny Carson et daglig aftensrituale. Sendingen startet med en tittelmelodi, som Carson hadde komponert sammen med Paul Anka og som ble innspilt på plate av Henry Mancini, og med McMahons presentasjon «Heeeeeeere’s Johnny». Så fulgte en kort humoristisk monolog av Carson. Sendinen ble preget av komedie, intervjuer og musikk. Carsons merkevare var et golfsvingslag ved slutten av sin monolog.

Den 17. desember inngikk sangeren Tiny Tim ekteskap med Miss Vicky under showet, og det gav sensasjonelle seertall. I 1973 overrasket Carson mentalisten og scenemagikeren Uri Geller, som den gang hevdet at han hadde overnaturlige krefter, ved å gi ham en skje ut av sin skrivebordsskuff. Geller klarte ikke å bøye den, og sa senere at det var fordi «det var diverse ting i spill». I 1985 var Boris Becker gjest i Carsons show, etter at han som den yngste spilleren noen sinne hadde vunnet tennisturneringen i Wimbledon.

Hans privatliv ble like innfløkt som hans karriere var fremgangsrik. Han giftet seg allerede mens han gikk på college den 1. oktober 1949 med Joan Wolcott. De fikk tre sønner. Deres sønn Richard omkom den 21. juni 1991 i en trafikkulykke. Undersøkelsen viste at han fotografere mens han kjørte bil. I 1963 ble paret skilt, og Carson giftet seg så med Joanne Copeland 17. august 1963. De skilte seg i 1972 og Joanne fikk nesten en halv million dollar fra Carson og 100.000 dollar pr. år i underholdsbidrag for resten av sitt liv.

Ved The Tonight Shows 10-årsjubileum den 30. september 1972 meddelte Carson at han og den tidligere fotomodellen Joanna Holland hadde giftet seg i hemmelighet tidligere samme ettermiddag. Den 8. mars 1983 søkte Holland om skilsmisse. I 1985 var paret kommet til en overenskommelse hvor Holland ble gitt 20 millioner dollar. Det sies at han traff sin siste hustru Alexis Mass da han så henne spasere ved stranden nær sitt hjem i Malibu holdende et tomt vinglass. Han gikk fra sitt hus og tilbød seg å fylle på glasset. De giftet seg den 20. juni 1987.

Etter suksessen med The Tonight Show trakk Carson seg tilbake og levde et forholdsvis anonymt liv i Malibu i California, hvor han døde av emfysem 23. januar 2005. Han fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame og i 1992 mottok han Presidentens frihetsmedalje av daværende president George H.W. Bush. Han ble innlemmet i Television Hall of Fame i 1987.

13. mai 1994 gjorde Carson sin siste tv-opptreden hos David Lettermans Late Show with David Letterman en ukes show i Los Angeles. Letterman starter med å si: Mine damer og herrer, her med kveldens Top Ten List, programlederen for The Tonight Show i 30 år, Johnny Carson. Calvert DeForest kommer ut med listen og alle ler og regner med at det bare er en vits fra David Letterman. Men listen han får fra Calvert DeForest er blank, så Letterman ber "Johnny" komme ut med det ordentlige listen. Publikum tror fortsatt det er en spøk, men når de ser at det faktisk er Johnny Carson som kommer med Top Ten List bryter applausen løs.

Carson skrev vitser til David Letterman så sent som i 2005, i en protest mot at NBC gjorde Jay Leno til hans arvtaker til The Tonight Show i stedet for David Letterman.

Letterman fremførte få dager etter Carsons død, en monolog der alle vitsene var skrevet av Johnny Carson, som en hyllest til sitt store forbilde. Carsons produsent Peter Lassally var gjest, og fortalte hvordan det var å jobbe sammen med Johnny i 22 år. Hans orkesterleder fra NBC Orchestra Doc Severinsen var også gjest, og sammen med Tommy Newsom, Ed Shaughnessy og The CBS Orchestra fremførte de Carsons favorittsang Here's That Rainy Day

Carson hadde et eget produksjonsselskap som heter Carson Productions som ble etablert tidlig i 1980 for i all hovedsak produsere The Tonight Show starring Johnny Carson. Produserte også Late Night with David Letterman sammen med NBC Productions og David Lettermans Worldwide Pants Incorporated, fra 1982 til 1993.

Filmografi rediger

  • The Tonight Show starring Johnny Carson (1962-1992)
  • Stan Kann: The Happiest Man in the World (2005) Som seg selv
  • The Simpsons Som seg selv (1 episode, 1993)
  • Cheers Som seg selv (1 episode, 1992)
  • Tonight Show Starring Johnny Carson 20th Anniversary (1982) (TV)
  • The 54th Annual Academy Awards (1982) (TV) Programleder
  • The 53rd Annual Academy Awards (1981) (TV) Programleder
  • The 52nd Annual Academy Awards (1980) (TV) Programleder
  • The 51st Annual Academy Awards (1979) (TV) Programleder
  • Mary Tyler Moore Som seg selv (1 episode, 1977)
  • The 28th Annual Tony Awards (1974) (TV)
  • The 24th Annual Primetime Emmy Awards (1972) Programleder
  • The 23rd Annual Primetime Emmy Awards (1971) Programleder
  • "The Kraft Music Hall" Roastmaster (1 episode, 1970)
  • "Get Smart" Herald (2 episoder, 1965–1968)
  • "The Danny Thomas Hour" Narrator (1 episode, 1967)
  • "Bob Hope Presents the Chrysler Theatre" (1 episode, 1966)
  • Looking for Love (1964) Johnny Carson
  • "The United States Steel Hour" Kenneth Rausch (2 episoder, 1960)
  • "The Steve Allen Show" Comedian – Children's TV Host (1 episode, 1959)
  • "The Jack Paar Tonight Show" Gjesteprogramler (1 episode, 1958)
  • "The Polly Bergen Show" (1 episode, 1958)
  • "Playhouse 90" Patsy (1 episode, 1957)
  • "The Johnny Carson Show" (5 episoder, 1955–1956)
  • "The Morning Show" (1954)
  • "Carson's Cellar" (1953)
  • "Children's Theater" Narrator (1 episode, 1949)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johnny-Carson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020931, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=john+william;n=carson, oppført som John William Carson[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org, besøkt 17. februar 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johnny_Carson&oldid=24205643»