John Stuart Anderson
John Stuart Anderson (født 9. januar 1908 i London, død 25. desember 1990 i Canberra) var en britisk-australsk vitenskapsmann som var professor i kjemi ved Universitetet i Melbourne og professor i uorganisk kjemi ved Universitetet i Oxford.[6][7]
| John Stuart Anderson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. jan. 1908 London | ||
| Død | 25. des. 1990 (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, professor | ||
| Doktorgrads- veileder | Herbert Brereton Baker | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Medlem av | Royal Society (1953–) Australian Academy of Science | ||
| Utmerkelser | |||
Anderson var sønn av en skotsk møbelsnekker. Han studerte ved Northern Polytechnic Institute, Imperial College og Royal College of Science, som alle ligger i London, og avla doktorgrad i 1931.[6] Han arbeidet blant annet med sammensetningen av ikke-støkiometriske forbindelser. Sammen med Harry Julius Emeléus var Anderson medforfatter av læreboken Modern Aspects of Inorganic Chemistry, først publisert i 1938, som kom i tallrike utgaver og oversettelser gjennom de neste tretti årene.
Anderson mottok Davymedaljen i 1973.[8]
Referanser rediger
- ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.science.org.au, besøkt 20. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.science.org.au, besøkt 19. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «John Stuart Anderson 1908-1990», Australian Academy of Science.
- ^ «Anderson, John Stuart (1908 - 1990)», Encyclopedia of Australian Science.
- ^ «Davy archive winners 1989 - 1900» Arkivert 31. juli 2013 hos Wayback Machine., The Royal Society.