John Cairncross
John Cairncross (født 25. juli 1913 i Lesmahagow i South Lanarkshire i Skottland, død 8. oktober 1995 i Herefordshire i England) var en britisk etterretningsagent under andre verdenskrig som sammen med fire andre, kjent under kallenavnet Cambridge Five, spionerte for Sovjetunionen.
| John Cairncross | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juli 1913[1][2] Lesmahagow | ||
| Død | 8. okt. 1995[1][2] (82 år) England[3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, etterretningsoffiser, dobbeltagent, oversetter, universitetslærer, litteraturkritiker | ||
| Utdannet ved | University of Glasgow Trinity College Hamilton Academy | ||
| Søsken | Alexander Cairncross | ||
| Parti | Det britiske kommunistpartiet (1937–) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Cambridge Five Travellers Club | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
John Cairncross var bror til økonomen Alexander Kirkland Cairncross og onkel til journalisten Frances Cairncross.
Han ble utdannet ved University of Glasgow og Trinity College i Cambridge, der han studerte moderne språk. I Cambridge ble han kjent med de øvrige som skulle utgjøre «the Cambridge Five».
Karriere rediger
Etter studiene arbeidet han ved det britiske utenriksministerium. I 1937 ble han medlem av det britiske kommunistparti.[trenger referanse]
I 1942 arbeidet han som medarbeider av MI6 som kodeknekker i det engelske Bletchley Park ved dechiffreringen av kodet hemmelig kommunikasjon som ble avlyttet fra den tyske Wehrmacht.og som var kodet med deres rotor-chiffrerermaskin Enigma. Han videreførte på denne tid de dechiffrerte informasjoner som i Bletchley Park ble gitt dekknavnet Ultra via sine hemmelige kanaler til Sovjetunionen.[4][5] Disse opplysningene var av stor nytte for Den røde armés kamp mot de tyske invasjonsstyrker.[trenger referanse] Slik hadde Cairncross for eksempel kunnet varsle sovjeterne – på grunnlag av Enigma-opplysninger på tysk – om det forestående tyske motangrepet ved Kursk (Unternehmen Zitadelle).[6] Cairncross kommuniserte også på grunnlag av de tidlige og upolerte tekster så raskt at Sovjetunionen ofte leste informasjonen før Storbritannias vestallierte.[6]
Etter at MI5 fant belastende materiale i hans besittelse, innrømmet Cairncross i 1951 sin spionasje for Sovjetunionen.[trenger referanse] Det er de som mener at informasjon formidlet fra ham om det vestlige kjernevåpenprogram fikk i gang det sovjetiske program.[7] Han ble imidlertid ikke straffeforfulgt. I det hele forble det noe av et mysterium utenfor etterretningskretser hvem den femte mann av Cambridge Five var helt til 1990, til KGB-overløperne Jurij Modin og Oleg Gordijevskij pekte på Cairncross.[8]
Etter sin tilståelse flyttet Cairncross til Roma, og der arbeidet han for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) frem til sin pensjonering. Deretter trakk han seg tilbake til det sørlige Frankrike. John Cairncross døde i 1995.
Verker rediger
- The Enigma Spy. The Story of the Man who Changed the Course of World War Two, Century, 1997, ISBN 0712678840
Litteratur rediger
- Michael Smith: ENIGMA entschlüsselt – Die „Codebreakers“ von Bletchley Park. Heyne, 2000, S. 241. ISBN 3-453-17285-X
- Heiner Timmermann, Sergei Alexandrowitsch Kondraschow, Hisaya Shirai: Spionage, Ideologie, Mythos. Der Fall Richard Sorge, LIT Verlag, Berlin-Hamburg-Münster 2005, ISBN 3825875474
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Christopher Andrew og Oleg Gordievsky, KGB: The Inside Story of its Foreign Operations from Lenin to Gorbatchev, London, Hodder and Stoughton, 1990, note 5, p. 247.
- ^ BBC News: The Cambridge spy ring. Lest 26. mars 2008.
- ^ a b Copeland, Jack (2010). «Introduction». Colossus The Secrets of Bletchley Park's Codebreaking Computers. Oxford University Press. s. 1–6. ISBN 978-0-19-957814-6.
- ^ Christopher Andrew and Vasili Mitrokhin, The Mitrokhin Archive: The KGB in Europe and the West, London, Penguin Books, 2000. note 13, p. 150
- ^ Christopher Andrew and Oleg Gordievsky, KGB: The Inside Story of its Foreign Operations from Lenin to Gorbatchev, London, Hodder & Stoughton, 1990, note 5, pp. 210 and 253.