Joan Crawford
Joan Crawford (født Lucille Fay LeSueur 23. mars 1904 i San Antonio i Texas, død 10. mai 1977 i New York) var en amerikansk skuespillerinne. Karrieren hennes strakk seg fra stumfilmens dager til inn i 1970-årene.
| Joan Crawford | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Lucille Fay LeSueur 23. mars 1904  San Antonio[1] | ||
| Død | 10. mai 1977[2][3][4][5] (73 år) New York[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, forretningsdrivende | ||
| Ektefelle | Douglas Fairbanks (1929–1933)[7] Franchot Tone (1935–1939)[8] Phillip Terry (1942–1946)[8] Alfred Steele (1955–1959)[8] | ||
| Søsken | Hal LeSueur | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Ferncliff gravlund | ||
| Utmerkelser | Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1945) (for: Mildred Pierce)[9] Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Aktive år | 1925–1974 | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tidlig liv rediger
Crawfords foreldre var skilt og hun vokste opp i trange kår, med stefarens etternavn som Billie Cassin i Lawton i Oklahoma. Hun arbeidet blant annet som servitrise og butikkassistent innen hun begynte en beskjeden dansekarriere etter å ha vunnet en charlestonkonkurranse.
Crawford opptrådte på nattklubber i Detroit og Chicago. Hun debuterte som korpike på Broadway i revyen Innocent Eyes (1924). I 1925 signerte hun filmkontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer. Hun brukte fødenavnet sitt i de første filmene hun spilte i, før navnet Joan Crawford ble valgt etter en konkurranse i et filmmagasin.[10]
Filmskuespiller rediger
Gjennombruddet kom med melodramaet Våre dansende døtre (1928).[11] Crawford klarte overgangen fra stumfilm til lydfilm og i 1930-årene spilte hun i filmer som Grand Hotel (1932), Den dansende venus (1933), Sadie McKee (1934), Sladderen går (1936) og Kvinner (1939). Hun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for tittelrollen i dramafilmen Mildred Pierce (1945).
Joan Crawford ble nominert til Oscar for rolletolkningene sine i dramafilmen Besatt (1947) og thrilleren Skjer det i natt? (1952). Hun ble nominert til BAFTA for rolletolkningen sin i den psykologiske thrilleren Hva hendte med Baby Jane? (1962). Crawford fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1960 og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award i 1970. I 1999 ble hun kåret til tidenes 10. største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[12]
Privat rediger
Crawford adopterte fem barn, men oppfostret bare fire, etter at den ene adoptivsønnen ble hentet igjen av sin biologiske mor. Etter Crawfords død skrev det eldste av de fire barna, Christina, boken Mommie Dearest (1978). I boken beskyldes Crawford for fysisk og psykisk mishandling av Christina og hennes bror Christopher.[13] Boken ble filmatisert i 1981, med Faye Dunaway i hovedrollen.
Filmografi rediger
Stumfilmer (utvalg) rediger
| År | Tittel | Regissør |
|---|---|---|
| 1925 | De fra varieteen | Edmund Goulding |
| 1926 | Tramp, Tramp, Tramp | Frank Capra |
| The Boob | William A. Wellman | |
| Paris | Edmund Goulding | |
| 1927 | Winners of the Wilderness | W.S. Van Dyke |
| The Taxi Dancer | Harry Millarde | |
| Skogens helter | Jack Conway | |
| Den ukjendte | Tod Browning | |
| Den leende kavaler | Jack Conway | |
| Vaarfornemmelser | Edward Sedgwick | |
| West Point | Edward Sedgwick | |
| 1928 | The Law of the Range | William Nigh |
| Rose-Marie | Lucien Hubbard | |
| Til Singapore | William Nigh | |
| Innenfor murene | William Nigh | |
| Våre dansende døtre | Harry Beaumont | |
| Dream of Love | Fred Niblo | |
| 1929 | Hertugen | James Cruze |
| Unge syndere | Jack Conway |
Lydfilmer rediger
| År | Tittel | Regissør |
|---|---|---|
| 1929 | Junglens sang | Jack Conway |
| 1930 | Jernbanekongens datter | Malcolm St. Clair |
| De bak disken | Harry Beaumont | |
| Betalt | Sam Wood | |
| 1931 | En kvinnes triumf | Harry Beaumont |
| Laughing Sinners | Harry Beaumont | |
| This Modern Age | Nick Grinde | |
| Uten vielsesattest | Clarence Brown | |
| 1932 | Grand Hotell | Edmund Goulding |
| Den siste natt | Clarence Brown | |
| Regn | Lewis Milestone | |
| 1933 | Vi lever idag | Howard Hawks |
| Den dansende venus | Robert Z. Leonard | |
| 1934 | Sadie McKee | Clarence Brown |
| Svermere i solen | Clarence Brown | |
| Så er vi kvitt | W.S. Van Dyke | |
| 1935 | Ferdig med kvinner | Edward H. Griffith |
| Jeg lever mitt liv | W.S. Van Dyke | |
| 1936 | Sladderen går | Clarence Brown |
| Kjærlighet på farten | W.S. Van Dyke | |
| 1937 | Den farlige Mrs. Cheyney | Richard Boleslawski |
| En brud i rødt | Dorothy Arzner | |
| Mannequin | Frank Borzage | |
| 1938 | The Shining Hour | Frank Borzage |
| 1939 | Is-follies | Reinhold Schunzel |
| Kvinner | George Cukor | |
| 1940 | Mennesker i drift | Frank Borzage |
| Susan and God | George Cukor | |
| 1941 | En kvinnes ansikt | George Cukor |
| When Ladies Meet | Robert Z. Leonard | |
| 1942 | Alle kysset bruden | Alexander Hall |
| Reunion in France | Jules Dassin | |
| 1943 | Den røde rosen | Richard Thorpe |
| 1944 | Hollywood Canteen | Delmer Daves |
| 1945 | Mildred Pierce | Michael Curtiz |
| 1946 | Humoresque | Jean Negulesco |
| 1947 | Besatt | Curtis Bernhardt |
| Hennes privatliv | Otto Preminger | |
| 1949 | Begjærets gate | Michael Curtiz |
| Stjerneskudd i Hollywood | David Butler | |
| 1950 | The Damned Don't Cry | Vincent Sherman |
| Harriet Craigs løgn | Vincent Sherman | |
| 1951 | Goodbye My Fancy | Vincent Sherman |
| 1952 | This Woman Is Dangerous | Felix E. Feist |
| Skjer det i natt? | David Miller | |
| 1953 | Det store jeg | Charles Walters |
| 1954 | Johnny Guitar | Nicholas Ray |
| 1955 | Huset ved stranden | Joseph Pevney |
| Vampyren | Ranald MacDougall | |
| 1956 | Høstgule blader | Robert Aldrich |
| 1957 | The Story of Esther Costello | David Miller |
| 1959 | Det beste av alt | Jean Negulesco |
| 1962 | Hva hendte med Baby Jane? | Robert Aldrich |
| 1963 | Mennesker i grenseland | Hall Bartlett |
| 1964 | Strait-Jacket | William Castle |
Bibliografi rediger
- Crawford, Joan (1962). A Portrait of Joan: The Autobiography of Joan Crawford (engelsk). Doubleday. ISBN 978-1-258-17238-1.
- Crawford, Joan (1971). My Way of Life (engelsk). Simon & Schuster. ISBN 978-0-671-78568-0.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, «Joan Crawford», GND-ID 118638556, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 16102[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0020516[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p31912.htm#i319116, besøkt 5. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage person ID p31912.htm#i319116, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Academy Awards Database nominert-ID 6677, besøkt 29. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Flint, Peter B. (11. mai 1977). «Joan Crawford Dies at Home». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2016.
- ^ «Joan Crawford's rollercoaster life» (engelsk). BBC News. 23. mars 2004. Arkivert fra originalen 18. april 2016.
- ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014.
- ^ Day, Elizabeth (25. mai 2008). «I'll never forgive Mommie». The Guardian (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2016.
Eksterne lenker rediger
- (en) Joan Crawford på Internet Movie Database
- (no) Joan Crawford hos Filmfront
- (sv) Joan Crawford i Svensk Filmdatabas
- (da) Joan Crawford på Filmdatabasen
- (da) Joan Crawford på Scope
- (fr) Joan Crawford på Allociné
- (en) Joan Crawford på AllMovie
- (en) Joan Crawford hos Turner Classic Movies
- (en) Joan Crawford hos Rotten Tomatoes
- (en) Joan Crawford hos TV Guide