Jean Lescoffier
Jean Lescoffier (født 1875, død 1947) var en fransk litteraturforsker som spesialiserte seg på norsk litteratur.
| Jean Lescoffier | |||
|---|---|---|---|
| Født | Nicolas Jean Baptiste Lescoffier 28. mai 1875  Jorxey | ||
| Død | 15. des. 1947 (72 år) Vanves | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1915)[1] Offiser av Æreslegionen (1946)[2] Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Prix Bordin (1934) Croix de guerre 1914–1918[1] | ||
Liv rediger
Lescoffier var født i en landsby i Vogesene. Han var fra ungdommen av begeistret for Bjørnstjerne Bjørnsons diktning. Som ung mann foretok han en reiste til Norge for å besøke Bjørnson på Aulestad. Han tok senere doktorgraden ved Sorbonne-universitetet med en avhandling om Bjørnsons overgang fra nasjonalromantikk og grundtvigianisme til realisme på 1860- og 1870-tallet. Han var venn av Bjørnsons datter Dagny Bjørnson Sautreau og hennes ektemann Georges Sautreau, som bodde i Paris.
Lescoffier utga Bjørnson et la France («Bjørnson og Frankrike», 1936). En norsk litteraturhistorie på fransk, Histoire de la littérature norvégienne (1952) ble utgitt etter hans død av Harald Beyer. Foruten Bjørnson skrev han også studier over Henrik Ibsen og Hans E. Kinck.
Utmerkelser rediger
Lescoffier ble æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1938 og var æresmedlem i Cercle Norvégien de Paris (Den norske klubben i Paris).
Referanser rediger
- ^ a b registration card[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (no) «Jean Lescoffier» i Store norske leksikon