James McIlroy

James Archibald McIlroy (født 3. november 1879 i Londonderry i Ulster, død 27. juli 1968 i Surrey) var en britisk kirurg som deltok på Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis 1914–1916.

James McIlroy
Født		3. nov. 1879 Ulster
Død		27. juli 1968 (88 år) Sutton
Beskjeftigelse		Oppdagelsesreisende, kirurg
Utdannet ved		University of Birmingham
Nasjonalitet		Storbritannia

Etter at McIlroy var ferdig med sin medisinutdanning ved University of Birmingham, var han i en kort periode kirurg ved Queen Elizabeth Hospital i Birmingham. Deretter praktiserte han flere år i Egypt og Japan, samt som skipslege på cruiseskip i Sørøst-Asia.

I 1914 var han den ene av to leger som deltok på Shackletons ekspedisjon til Antarktis. Den andre ekspedisjonslegen var Alexander Macklin. McIlroy hadde også ansvar for sledepatruljene. McIlroy gjennomførte amputeringen av Perce Blackborows koldbranninfiserte tær mens mannskapet var skipbrudne på Elefantøya. For sin innsats på ekspedisjonen mottok han Polarmedaljen i sølv.

Under første verdenskrig ble han alvorlig skadet ved Ieper.

I 1921 ble han igjen med Shackleton til Antarktis som skipslege, denne gang på Shackleton-Rowett-ekspedisjonen. Shacketon døde imidlertid om bord i ekspedisjonsskiet «Quest» ved ankomst Sør-Georgia, og oppdraget ble fullført med Frank Wild som leder.

Under andre verdenskrig tjenestegjorde McIlroy om bord på SS «Oronsay» da den ble torpedert utenfor kysten av Vest-Afrika, og han tilbrakte fem dager i en åpen livbåt før han ble reddet av det franske skipet «Dumont d’Urville». Etter krigen fortsatte han som skipslege til han var oppi 70-årene.